Johan Bernhard Hjort (1895–1969): Forskjell mellom sideversjoner

Johan Bernhard Hjort (1895–1969) (vis kilde)

Sideversjonen fra 25. aug. 2017 kl. 16:39

6 byte lagt til , 25. aug. 2017

→‎Liv og virke

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

95 453

redigeringer

@@ Linje 25: / Linje 25: @@
 Da [[Fedrelandslaget]] ble grunnlagt i 1925 var Hjort med fra starten. Mot slutten av 1920-åra møtte han [[Vidkun Quisling]], og han ble med i den indre kjernen som planla opprettelse av et [[nazisme|nasjonalsosialistisk]] parti. Fra stiftelsen i 1933 hadde Hjort en sentral plass i [[Nasjonal Samling]]. Han var fylkesfører i [[Akershus]] og leder for [[Hirden]], partiets halvmilitære avdeling. Rundt midten av 1935 kom Hjort inn i en krets som var kritisk til Quisling og sentralledelsen i NS, og etter valgnederlaget i 1936 ble det en åpen strid i partiet. Som følge av denne striden meldte Hjort seg ut i februar 1937. Han kom inn i kretsen omkring [[Hans S. Jacobsen]] og tidsskriftet ''[[Ragnarok (tidsskrift)|Ragnarok]]'', og deltok ellers ikke i politikk i denne perioden. At han gikk ut av NS skyldte altså ikke at han brøt med den nasjonalsosialistiske ideologien, men at han var uenig i hvordan partiet ble drevet.
-Etter [[angrepet på Norge 1940|angrepet på Norge]] i 1940 var Hjort sentral i arbeidet med å avsette [[Vidkun Quislings første regjering]], som ble innsatt gjennom statskuppet den 9. april. Han samarbeida med [[Administrasjonsrådet]], og ble formann i [[Krigsfangeutvalget]] og [[Krigsskadetrygden]]. Han var også med på forhandlingene blant annet som mellommann og tolk for fylkesmann [[Ingolf Elster Christensen]]. Det ble snakket om ham som kandidat til en ministerpost, men han trakk seg fra forhandlingene i juni 1940. Han begynte raskt å engasjere seg som forsvarer ved krigsrettene og i [[Folkedomstolen]].
+Etter [[angrepet på Norge 1940|angrepet på Norge]] i 1940 var Hjort sentral i arbeidet med å avsette [[Vidkun Quislings første regjering]], som utnevnte seg selv gjennom statskuppet den 9. april. Han samarbeida med [[Administrasjonsrådet]], og ble formann i [[Krigsfangeutvalget]] og [[Krigsskadetrygden]]. Han var også med på forhandlingene blant annet som mellommann og tolk for fylkesmann [[Ingolf Elster Christensen]]. Det ble snakket om ham som kandidat til en ministerpost, men han trakk seg fra forhandlingene i juni 1940. Han begynte raskt å engasjere seg som forsvarer ved krigsrettene og i [[Folkedomstolen]].
 I løpet av det første krigsåret kom Hjort i stadig sterkere opposisjon til okkupasjonsmakta. I 1941 skrev han en kritisk og provoserende artikkel i ''[[Norsk Rettstidende]]'', og høsten 1941 ble han arrestert. Pågripelsen skjedde den 21. oktobner, og fram til 15. desember ble han sittende på [[Møllergata 19]]. Deretter fulgte et opphold på [[Grini fangeleir|Grini]], med fangenummer 1133. Fra 22. til 26. januar 1942 var han på [[Akershus landsfengsel]], og så var det tilbake til Grini inntil han den 6. februar 1942 ble sendt til Tyskland via Akershus landsfengsel. Han ble altså sendt til Tyskland, men slapp unna opphold på tukthus eller i [[konsentrasjonsleir]]. Hans tyske svoger brukte sine forbindelser til å sørge for at hele familien Hjort i stedet ble internert på familiens slott Gross Kreuz utafor Berlin.