Skribenter
95 763
redigeringer
Johan Bernhard Hjort (1895–1969) (vis kilde)
Sideversjonen fra 13. apr. 2018 kl. 14:13
, 13. apr. 2018→Liv og virke
| Linje 27: | Linje 27: | ||
Etter [[angrepet på Norge 1940|angrepet på Norge]] i 1940 var Hjort sentral i arbeidet med å avsette [[Vidkun Quislings første regjering]], som utnevnte seg selv gjennom statskuppet den 9. april. Han samarbeida med [[Administrasjonsrådet]], og ble formann i [[Krigsfangeutvalget]] og [[Krigsskadetrygden]]. Han var også med på forhandlingene blant annet som mellommann og tolk for fylkesmann [[Ingolf Elster Christensen]]. Det ble snakket om ham som kandidat til en ministerpost, men han trakk seg fra forhandlingene i juni 1940. Han begynte raskt å engasjere seg som forsvarer ved krigsrettene og i [[Folkedomstolen]]. | Etter [[angrepet på Norge 1940|angrepet på Norge]] i 1940 var Hjort sentral i arbeidet med å avsette [[Vidkun Quislings første regjering]], som utnevnte seg selv gjennom statskuppet den 9. april. Han samarbeida med [[Administrasjonsrådet]], og ble formann i [[Krigsfangeutvalget]] og [[Krigsskadetrygden]]. Han var også med på forhandlingene blant annet som mellommann og tolk for fylkesmann [[Ingolf Elster Christensen]]. Det ble snakket om ham som kandidat til en ministerpost, men han trakk seg fra forhandlingene i juni 1940. Han begynte raskt å engasjere seg som forsvarer ved krigsrettene og i [[Folkedomstolen]]. | ||
I løpet av det første krigsåret kom Hjort i stadig sterkere opposisjon til okkupasjonsmakta. I 1941 skrev han en kritisk og provoserende artikkel i ''[[Norsk Rettstidende]]'', og høsten 1941 ble han arrestert. Pågripelsen skjedde den 21. | I løpet av det første krigsåret kom Hjort i stadig sterkere opposisjon til okkupasjonsmakta. I 1941 skrev han en kritisk og provoserende artikkel i ''[[Norsk Rettstidende]]'', og høsten 1941 ble han arrestert. Pågripelsen skjedde den 21. oktober, og fram til 15. desember ble han sittende på [[Møllergata 19]]. Deretter fulgte et opphold på [[Grini fangeleir|Grini]], med fangenummer 1133. Fra 22. til 26. januar 1942 var han på [[Akershus landsfengsel]], og så var det tilbake til Grini inntil han den 6. februar 1942 ble sendt til Tyskland via Akershus landsfengsel. Han ble altså sendt til Tyskland, men slapp unna opphold på tukthus eller i [[konsentrasjonsleir]]. Hans tyske svoger brukte sine forbindelser til å sørge for at hele familien Hjort i stedet ble internert på familiens slott Gross Kreuz utafor Berlin. | ||
Det var en mild form for husarrest de satt i, og familien begynte å kontakte og registrere norske fanger i området. Dette var til stor hjelp underveis i krigen, fordi det førte til at mat og medisinsk hjelp nådde fangene. På slutten av krigen betød det også at man hadde oversikt over mange av de norske fangene, slik at de kunne hentes ut. Han forsøkte etter beste evne å gripe inn i rettssaker mot nordmenn i Tyskland. På slutten av krigen bidro Hjort til å få hjem de norske offiserene som hadde blitt igjen på sovjetiskokkupert område. | Det var en mild form for husarrest de satt i, og familien begynte å kontakte og registrere norske fanger i området. Dette var til stor hjelp underveis i krigen, fordi det førte til at mat og medisinsk hjelp nådde fangene. På slutten av krigen betød det også at man hadde oversikt over mange av de norske fangene, slik at de kunne hentes ut. Han forsøkte etter beste evne å gripe inn i rettssaker mot nordmenn i Tyskland. På slutten av krigen bidro Hjort til å få hjem de norske offiserene som hadde blitt igjen på sovjetiskokkupert område. | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
Da krigen var over gjenopptok Hjort advokatpraksisen. I og med at han var utmeldt av NS i god tid før krigen brøt ut, og at han hadde vist «[[nasjonalt sinnelag]]» under krigen, ble det ingen sak mot ham under [[landssvikoppgjøret]]. Til tross for dette opplevde et av hans barnebarn, ordfører i [[Tromsø kommune|Tromsø]] [[Jens Johan Hjort]], at hans valgkampsang i 2011 ble kryssklipt med nazisymboler i en video på YouTube.<ref>[http://www.itromso.no/nyheter/article495580.ece «Nazihetses for NS-bestefar»] på ''iTromsø'', publ. 2011-10-24, lest 2017-03-16.</ref> | Da krigen var over gjenopptok Hjort advokatpraksisen. I og med at han var utmeldt av NS i god tid før krigen brøt ut, og at han hadde vist «[[nasjonalt sinnelag]]» under krigen, ble det ingen sak mot ham under [[landssvikoppgjøret]]. Til tross for dette opplevde et av hans barnebarn, ordfører i [[Tromsø kommune|Tromsø]] [[Jens Johan Hjort]], at hans valgkampsang i 2011 ble kryssklipt med nazisymboler i en video på YouTube.<ref>[http://www.itromso.no/nyheter/article495580.ece «Nazihetses for NS-bestefar»] på ''iTromsø'', publ. 2011-10-24, lest 2017-03-16.</ref> | ||
Han ble i løpet av noen få år en av de mest kjente skrankeadvokatene i Norge. Fra 1955 til 1965 var han fast forsvarer ved [[Høyesterett]], og det var i den forbindelse at han ble Agnar Mykles forsvarer. han tok også på seg å føre en sak for [[Det Norske Forbundet av 1948]] i et forsøk på å avkriminalisere homofili. | Han ble i løpet av noen få år en av de mest kjente skrankeadvokatene i Norge. Landssviksaken mot [[Roald Dysthe]] var også meget spesiell. Han var en kjent NS-mann som etter krigen påsto seg frikjent fordi han i det stille hadde arbeidet for motstandsbevegelsen. Dysthe ble først dømt til 6 års fengsel, men med Hjort som forsvarer fikk han saken gjenopptatt, ble frikjent og fikk etterhvert også erstatning. Statsadvokat Helwegs kommentar var at «forsvareren har hatt et usedvanlig byrdefullt verv som han har utført på en for sin klient fortreffelig måte».<ref>sitert i ''Fri mann'', side 333</ref> Fra 1955 til 1965 var han fast forsvarer ved [[Høyesterett]], og det var i den forbindelse at han ble Agnar Mykles forsvarer. han tok også på seg å føre en sak for [[Det Norske Forbundet av 1948]] i et forsøk på å avkriminalisere homofili. | ||
I 1961 ble han formann i [[Riksmålsforbundet]], etter å ha engasjert seg i [[riksmål]]ssaken i lengre tid. Han var fast skribent i ''[[Farmand]]'', og skrev særlig om språkspørsmål. Han ga også ut de rettshistoriske essaysamlingene ''Justismord'' og ''Dømt med rette''. Debattboka ''Demokrati og statsmakt'' var et oppgjørt med statsbygningen under [[Einar Gerhardsen]]. | I 1961 ble han formann i [[Riksmålsforbundet]], etter å ha engasjert seg i [[riksmål]]ssaken i lengre tid. Han var fast skribent i ''[[Farmand]]'', og skrev særlig om språkspørsmål. Han ga også ut de rettshistoriske essaysamlingene ''Justismord'' og ''Dømt med rette''. Debattboka ''Demokrati og statsmakt'' var et oppgjørt med statsbygningen under [[Einar Gerhardsen]]. | ||