Skribenter
95 453
redigeringer
Johan Bernhard Hjort (1895–1969) (vis kilde)
Sideversjonen fra 25. aug. 2017 kl. 17:10
, 25. aug. 2017→Liv og virke
m (→Liv og virke) |
|||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
Han engasjerte seg også i flere saker ved siden av jobben. Fra 1921 til 1925 var han sekretær for [[Norges Byforbund]], noe som førte til at han resten av livet var interessert i kommunalspørsmål. I 1922 begynte han å utarbeide en revisjon av statsbudsjettformen sammen med [[Trygve J.B. Hoff]], og som følge av dette ble han sekretær i statens budsjett- og regnskapskomité fra 1924 til 1926. Han utarbeida finansinnstillinger for både [[Bondepartiet]] og alliansen [[Høyre]]/[[Frisinnede Venstre]] for budsjettåret 1926/1927. Fra 1926 til 1928 var han privatsekretær for finansminister [[Fredrik Ludvig Konow (1864–1953)|Fredrik Ludvig Konow]]. | Han engasjerte seg også i flere saker ved siden av jobben. Fra 1921 til 1925 var han sekretær for [[Norges Byforbund]], noe som førte til at han resten av livet var interessert i kommunalspørsmål. I 1922 begynte han å utarbeide en revisjon av statsbudsjettformen sammen med [[Trygve J.B. Hoff]], og som følge av dette ble han sekretær i statens budsjett- og regnskapskomité fra 1924 til 1926. Han utarbeida finansinnstillinger for både [[Bondepartiet]] og alliansen [[Høyre]]/[[Frisinnede Venstre]] for budsjettåret 1926/1927. Fra 1926 til 1928 var han privatsekretær for finansminister [[Fredrik Ludvig Konow (1864–1953)|Fredrik Ludvig Konow]]. | ||
{{thumb|Nasjonal Samling møte Stavanger mai 1934.JPG|Annonse i ''[[Stavanger Aftenblad]]'' for NS-møte i 1934, med Hjort og [[Knut Geelmuyden (1897–1958)|Knut Geelmuyden]] som | {{thumb|Nasjonal Samling møte Stavanger mai 1934.JPG|Annonse i ''[[Stavanger Aftenblad]]'' for NS-møte i 1934, med Hjort og [[Knut Geelmuyden (1897–1958)|Knut Geelmuyden]] som talere.}} | ||
Da [[Fedrelandslaget]] ble grunnlagt i 1925 var Hjort med fra starten. Mot slutten av 1920-åra møtte han [[Vidkun Quisling]], og han ble med i den indre kjernen som planla opprettelse av et [[nazisme|nasjonalsosialistisk]] parti. Fra stiftelsen i 1933 hadde Hjort en sentral plass i [[Nasjonal Samling]]. Han var fylkesfører i [[Akershus]] og leder for [[Hirden]], partiets halvmilitære avdeling. Rundt midten av 1935 kom Hjort inn i en krets som var kritisk til Quisling og sentralledelsen i NS, og etter valgnederlaget i 1936 ble det en åpen strid i partiet. Som følge av denne striden meldte Hjort seg ut i februar 1937. Han kom inn i kretsen omkring [[Hans S. Jacobsen]] og tidsskriftet ''[[Ragnarok (tidsskrift)|Ragnarok]]'', og deltok ellers ikke i politikk i denne perioden. At han gikk ut av NS skyldte altså ikke at han brøt med den nasjonalsosialistiske ideologien, men at han var uenig i hvordan partiet ble drevet. | Da [[Fedrelandslaget]] ble grunnlagt i 1925 var Hjort med fra starten. Mot slutten av 1920-åra møtte han [[Vidkun Quisling]], og han ble med i den indre kjernen som planla opprettelse av et [[nazisme|nasjonalsosialistisk]] parti. Fra stiftelsen i 1933 hadde Hjort en sentral plass i [[Nasjonal Samling]]. Han var fylkesfører i [[Akershus]] og leder for [[Hirden]], partiets halvmilitære avdeling. Rundt midten av 1935 kom Hjort inn i en krets som var kritisk til Quisling og sentralledelsen i NS, og etter valgnederlaget i 1936 ble det en åpen strid i partiet. Som følge av denne striden meldte Hjort seg ut i februar 1937. Han kom inn i kretsen omkring [[Hans S. Jacobsen]] og tidsskriftet ''[[Ragnarok (tidsskrift)|Ragnarok]]'', og deltok ellers ikke i politikk i denne perioden. At han gikk ut av NS skyldte altså ikke at han brøt med den nasjonalsosialistiske ideologien, men at han var uenig i hvordan partiet ble drevet. | ||