Skribenter
95 092
redigeringer
Johan Bojer: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Bibliografi
({{bm}}) |
|||
| (8 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Johan Bojer var sønn av ugifte foreldre handelsfullmektig Hans Bojer (1822–1894) og Johanne Iversdatter Elgaaen (1848–1884). Han ble gift i 1899 med Ellen Lange (1873–1934), søster av [[Christian Lous Lange]] (som var far til utenriksminister [[Halvard Lange (1902–1970)|Halvard Lange]]). De fikk tre barn: | Johan Bojer var sønn av ugifte foreldre handelsfullmektig Hans Bojer (1822–1894) og Johanne Iversdatter Elgaaen (1848–1884). Han ble gift i 1899 med Ellen Lange (1873–1934), søster av fredsprisvinneren [[Christian Lous Lange]] (som var far til utenriksminister [[Halvard Lange (1902–1970)|Halvard Lange]]). De fikk tre barn: | ||
*Thora (født 1902), gift med [[Dyre Vaa]] (1903–1980). | *Thora (født 1902), gift med [[Dyre Vaa]] (1903–1980). | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
*Halvard (1905-1979) | *Halvard (1905-1979) | ||
Bojer var svigerfar til kunstneren Dyre Vaa, morfar til politikeren [[Ingvald Godal]] (1934-) og oldefar (mormors far) til artisten [[Odd Nordstoga]] (1972-). | Bojer var svigerfar til kunstneren Dyre Vaa, morfar til politikeren [[Ingvald Godal]] (1934-2019) og oldefar (mormors far) til artisten [[Odd Nordstoga]] (1972-). | ||
== Oppvekst, skolegang og yrkesliv før forfatterskapet == | == Oppvekst, skolegang og yrkesliv før forfatterskapet == | ||
{{thumb | {{thumb|Bojer og Mor Randi.jpg|Johan Bojer og pleiemor Randi Fætten i 1907.|[[Benjamin K. Sjønøst]].}} | ||
{{thumb|Bojer Johan 000487.jpg|Johan Bojer under en 17. mai-tale på Risenga.|Ukjent / ''Budstikka''}} | |||
Johan Kristoffer Bojer var født i Orkdal (på [[Orkdalsøra]]), men foreldrene var ikke gift, og han tilbrakte det meste av sin barndom i [[Rissa kommune|Rissa]] hos pleieforeldre. Han vokste opp på husmannsplassen Fætten i [[Reinsgrenda]], hos ekteparet «Mor Randi» (1823-1909) og Elias Fætten. Han kalte seg Johan Hansen til faren døde i 1894, da han tok Bojer-navnet. Etter konfirmasjonen i 1887 flyttet han etter farens ønske inn på storgården Fallin, hos gardbrukeren og politikeren [[Andreas Fallin]] og kona Gunhild. Der hadde Johan tilhold i ca. tre år. På den tida hadde det rast en hard politisk strid i bygda, som gav den seinere forfatteren motiv til gjennombruddsromanen ''Et folketog'' (1896). Andreas Fallin stod sentralt i denne striden. Livet på storgården gav også råstoff til romanen ''Dyrendal'' (1919), og i hovedpersonene kunne det gjenkjennes trekk fra Andreas og Gunhild Fallin. | Johan Kristoffer Bojer var født i Orkdal (på [[Orkdalsøra]]), men foreldrene var ikke gift, og han tilbrakte det meste av sin barndom i [[Rissa kommune|Rissa]] hos pleieforeldre. Han vokste opp på husmannsplassen Fætten i [[Reinsgrenda]], hos ekteparet «Mor Randi» (1823-1909) og Elias Fætten. Han kalte seg Johan Hansen til faren døde i 1894, da han tok Bojer-navnet. Etter konfirmasjonen i 1887 flyttet han etter farens ønske inn på storgården Fallin, hos gardbrukeren og politikeren [[Andreas Fallin]] og kona Gunhild. Der hadde Johan tilhold i ca. tre år. På den tida hadde det rast en hard politisk strid i bygda, som gav den seinere forfatteren motiv til gjennombruddsromanen ''Et folketog'' (1896). Andreas Fallin stod sentralt i denne striden. Livet på storgården gav også råstoff til romanen ''Dyrendal'' (1919), og i hovedpersonene kunne det gjenkjennes trekk fra Andreas og Gunhild Fallin. | ||
| Linje 27: | Linje 28: | ||
Etter Paris-tiden bodde familien Bojer på forskjellige steder i Norge, og i en periode i 1912–13 i Berlin. Mellom 1907 og 1909 bodde familien på [[Gjøvik]], der de leide villaen [[Fredevik (villa på Gjøvik)|villaen Fredevik]] av [[Johan Castberg]]. Ved folketellingen i 1910 er Bojer bosatt på Nordstrand i daværende [[Aker herred]]. | Etter Paris-tiden bodde familien Bojer på forskjellige steder i Norge, og i en periode i 1912–13 i Berlin. Mellom 1907 og 1909 bodde familien på [[Gjøvik]], der de leide villaen [[Fredevik (villa på Gjøvik)|villaen Fredevik]] av [[Johan Castberg]]. Ved folketellingen i 1910 er Bojer bosatt på Nordstrand i daværende [[Aker herred]]. | ||
I 1914 bosatte familien Bojer seg i Asker, først som leietakere på Ravnsborg gård på Hvalstad. Fra 1916 bodde de på adressen [[Kirkeveien (Asker)|Kirkeveien]] 77 på Hvalstad, vis-à-vis Asker Museum, i et hus tegnet av [[Magnus Poulsson]]. Huset ble oppkalt etter ''Plassen'' i Bjørnsons ''En glad gutt''. Det kalles gjerne ''Bojer-huset''. Johan Bojer ble boende her livet ut. | I 1914 bosatte familien Bojer seg i Asker, først som leietakere på [[Ravnsborg (gård i Asker)|Ravnsborg]] gård på [[Hvalstad (Asker)|Hvalstad]]. Fra 1916 bodde de på adressen [[Kirkeveien (Asker)|Kirkeveien]] 77 på Hvalstad, vis-à-vis [[Asker Museum]], i et hus tegnet av [[Magnus Poulsson]]. Huset ble oppkalt etter ''Plassen'' i Bjørnsons ''En glad gutt''. Det kalles gjerne ''Bojer-huset''. Johan Bojer ble boende her livet ut. Her skrev han ''Den siste viking'', ''Den store hunger'' og ''Folk ved sjøen''. Hans datter [[Thora Lange Bojer (1902–1999)|Thora Lange Bojer]] og hennes mann [[Dyre Vaa]] tok over ''Plassen'', som fortsatt er i familiens eie. | ||
Blant Bojers mest kjente utgivelser kan nevnes ''Den siste viking'' (1921), om trøndere på lofotfisket, utvandrerromanen ''Vår egen stamme'' (1924), og de selvbiografiske ''Læregutt'' (1942) og ''Svenn'' (1946). | Blant Bojers mest kjente utgivelser kan nevnes ''Den siste viking'' (1921), om trøndere på lofotfisket, utvandrerromanen ''Vår egen stamme'' (1924), og de selvbiografiske ''Læregutt'' (1942) og ''Svenn'' (1946). | ||
| Linje 69: | Linje 70: | ||
*1893: ''Unge tanker''. | *1893: ''Unge tanker''. | ||
*1895: ''Helga. Et billede fra Trøndelagen''. | *1895: ''Helga. Et billede fra Trøndelagen''. | ||
*1895: ''En Moder''. | *1895: ''En Moder'', skuespill. | ||
*1895: ''Gravholmen''. | *1895: ''Gravholmen'', skuespill. | ||
*1896: ''Et Folketog''. | *1896: ''Et Folketog''. | ||
*1897: ''Olaf den hellige''. | *1897: ''Olaf den hellige'', skuespill. | ||
*1897: ''Paa Kirkevei. Eventyr''. | *1897: ''Paa Kirkevei. Eventyr''. | ||
*1898: ''Rørfløiterne. Nye eventyr''. | *1898: ''Rørfløiterne. Nye eventyr''. | ||
| Linje 79: | Linje 80: | ||
*1901: ''Gamle Historier''. | *1901: ''Gamle Historier''. | ||
*1902: ''En Pilgrimsgang''. | *1902: ''En Pilgrimsgang''. | ||
*1902: ''Theodora''. | *1902: ''Theodora'', skuespill. | ||
*1903: ''Troens Magt''. | *1903: ''Troens Magt''. | ||
*1904: ''Brutus''. | *1904: ''Brutus''. | ||
*1904: ''Hvide Fugle''. | *1904: ''Hvide Fugle''. | ||
*1908: ''Vort Rige''. | *1908: ''Vort Rige''. | ||
*1909: ''Kjærlighetens øine''. | *1909: ''Kjærlighetens øine'', skuespill. | ||
*1909: ''Troens magt''. | *1909: ''Troens magt'', skuespill. | ||
*1911: ''Liv''. | *1911: ''Liv''. | ||
*1913: ''Fangen som sang''. | *1913: ''Fangen som sang''. | ||
*1913: ''Marie Walewska'' | *1913: ''Marie Walewska'', skuespill. | ||
*1916: ''Den store hunger'' | *1916: ''Den store hunger'' | ||
*1916: ''Sigurd Braa'' | *1916: ''Sigurd Braa'', skuespill, filmatisert 1943 som ''[[Sangen til livet]]'' av [[Leif Sinding]] | ||
*1916: ''Den franske fane. Skildringer''. | *1916: ''Den franske fane. Skildringer''. | ||
*1917: ''Verdens angst''. | *1917: ''Verdens angst''. | ||
| Linje 100: | Linje 101: | ||
*1929: ''Folk ved sjøen''. | *1929: ''Folk ved sjøen''. | ||
*1931: ''Mens årene går''. | *1931: ''Mens årene går''. | ||
*1931: ''Marie Walewska'' | *1931: ''Marie Walewska'', sSkuespill, omarbeidet utgave, jf. 1913. | ||
*1933: ''Huset og havet''. | *1933: ''Huset og havet''. | ||
*1935: ''Dagen og natten''. | *1935: ''Dagen og natten''. | ||
*1938: ''Kongens karer''. | *1938: ''Kongens karer''. | ||
*1941: ''Hustruen''. | *1941: ''Hustruen'', skuespill. | ||
*1941: ''Læregutt. Erindringer''. | *1941: ''Læregutt. Erindringer''. | ||
*1946: ''Svenn. Nye erindringer''. | *1946: ''Svenn. Nye erindringer''. | ||
| Linje 113: | Linje 114: | ||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
*Aftenposten 4. juli 1959, omtale av Bojer av Halvdan Hydle. | *Aftenposten 4. juli 1959, omtale av Bojer av Halvdan Hydle. | ||
*''[[Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon]]'' | |||
*Dybdahl, Audun: ''Rissa Bygdebok. Bd. 2 1814-1940''. Rissa kommune 1995. | *Dybdahl, Audun: ''Rissa Bygdebok. Bd. 2 1814-1940''. Rissa kommune 1995. | ||
*[http://nbl.snl.no/Johan_Bojer Hans H. Skei om Johan Bojer i Norsk biografisk leksikon]. | *[http://nbl.snl.no/Johan_Bojer Hans H. Skei om Johan Bojer i Norsk biografisk leksikon]. | ||
| Linje 123: | Linje 125: | ||
{{DEFAULTSORT:Bojer,Johan}} | {{DEFAULTSORT:Bojer,Johan}} | ||
[[Kategori:Rissa]] | |||
[[Kategori:Rissa kommune]] | [[kategori:Indre Fosen kommune]] | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Forfattere]] | [[Kategori:Forfattere]] | ||
[[Kategori:Asker kommune]] | [[Kategori:Asker kommune]] | ||
[[Kategori:Orkdal kommune]] | [[Kategori:Orkdal]] | ||
[[Kategori:Orkland kommune]] | |||
[[Kategori:Gjøvik kommune]] | [[Kategori:Gjøvik kommune]] | ||
[[Kategori:Steinkjer kommune]] | [[Kategori:Steinkjer kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1872]] | [[Kategori:Fødsler i 1872]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1959]] | [[Kategori:Dødsfall i 1959]] | ||
[[Kategori:AB-leksikon]] | |||
{{bm}} | {{bm}} | ||