Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 122
redigeringer
m
→Liv og virke
(Om forfatteren Johan Bojer) |
m (→Liv og virke) |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Johan Bojer var født i Orkdal, men foreldrene var ikke gift, og han tilbrakte det meste av sin barndom i [[Rissa kommune|Rissa]] hos pleieforeldre. Han kalte seg Johan Hansen til faren døde i 1894, da han tok Bojer-navnet. | Johan Bojer var født i Orkdal, men foreldrene var ikke gift, og han tilbrakte det meste av sin barndom i [[Rissa kommune|Rissa]] hos pleieforeldre. Han kalte seg Johan Hansen til faren døde i 1894, da han tok Bojer-navnet. | ||
Johan Bojer begynte i 1887 på amtsskolen i Selbu, der han hadde skolebestyrer Peter Dybdahl som lærer. Han fortsatte etterpå sin utdannelse på underoffiserskolen i Trondheim. Han ble sersjant, men livnærte seg de neste årene som selger og kontormann, blant annet hos grosserer Tobias U. Borthen. På samme tid skrev han sine første stykker. | Johan Bojer begynte i 1887 på amtsskolen i [[Selbu]], der han hadde skolebestyrer Peter Dybdahl som lærer. Han fortsatte etterpå sin utdannelse på underoffiserskolen i Trondheim. Han ble sersjant, men livnærte seg de neste årene som selger og kontormann, blant annet hos grosserer Tobias U. Borthen. På samme tid skrev han sine første stykker. | ||
Bojer fikk utgitt en samling skisser i 1893 (Unge tanker), under forfatternavnet Johan K. Hanssen. Den egentlige debuten kom med enakteren En Moder, oppført i 1894 og utgitt som bok i 1895. Samme år kom den første romanen, Helga. | Bojer fikk utgitt en samling skisser i 1893 (''Unge tanker''), under forfatternavnet Johan K. Hanssen. Den egentlige debuten kom med enakteren ''En Moder'', oppført i 1894 og utgitt som bok i 1895. Samme år kom den første romanen, ''Helga''. | ||
Johan Bojer oppholdt seg i Paris 1895-96. Etter å ha giftet seg i 1899 med Ellen Lange, bodde ekteparet et par år i Roma, en tid i Steinkjer, og i Paris, fram til 1907, bare avbrutt av Bojers innkalling til militærtjeneste i 1905. | Johan Bojer oppholdt seg i Paris 1895-96. Etter å ha giftet seg i 1899 med Ellen Lange, bodde ekteparet et par år i Roma, en tid i [[Steinkjer]], og i Paris, fram til 1907, bare avbrutt av Bojers innkalling til militærtjeneste i 1905. | ||
Etter Paris-tiden bodde familien Bojer på forskjellige steder i Norge, og i en periode i 1912–13 i Berlin. Mellom 1907 og 1909 bodde familien på [[Gjøvik]]. Ved folketellingen i 1910 er han bosatt på Nordstrand i daværende [[Aker herred]]. | Etter Paris-tiden bodde familien Bojer på forskjellige steder i Norge, og i en periode i 1912–13 i Berlin. Mellom 1907 og 1909 bodde familien på [[Gjøvik]]. Ved folketellingen i 1910 er han bosatt på Nordstrand i daværende [[Aker herred]]. | ||
Da Bojer i 1914 ble teaterkritiker i [[Aftenposten]], bosatte han seg i Asker. Først var han leietaker på Ravnsborg gård på Hvalstad. Fra 1916 bodde han på adressen [[Kirkeveien (Asker)|Kirkeveien]] 77 på Hvalstad, vis-à-vis Asker Museum, i et hus tegnet av [[Magnus Poulsson]]. Huset ble oppkalt etter Plassen i Bjørnsons En glad gutt. Det kalles gjerne også for Bojer-huset. Johan Bojer ble boende her livet ut. | Da Bojer i 1914 ble teaterkritiker i [[Aftenposten]], bosatte han seg i Asker. Først var han leietaker på Ravnsborg gård på Hvalstad. Fra 1916 bodde han på adressen [[Kirkeveien (Asker)|Kirkeveien]] 77 på Hvalstad, vis-à-vis Asker Museum, i et hus tegnet av [[Magnus Poulsson]]. Huset ble oppkalt etter ''Plassen'' i Bjørnsons En glad gutt. Det kalles gjerne også for Bojer-huset. Johan Bojer ble boende her livet ut. | ||
Blant Bojers mest kjente utgivelser kan nevnes Den siste viking (1921), om trøndere på lofotfisket, utvandrerromanen Vår egen stamme (1924), og den selvbiografiske Læregutt (1942). | Blant Bojers mest kjente utgivelser kan nevnes Den siste viking (1921), om trøndere på lofotfisket, utvandrerromanen Vår egen stamme (1924), og den selvbiografiske Læregutt (1942). | ||