Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 121
redigeringer
m
→Liv og virke
mIngen redigeringsforklaring |
m (→Liv og virke) |
||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Etter Paris-tiden bodde familien Bojer på forskjellige steder i Norge, og i en periode i 1912–13 i Berlin. Mellom 1907 og 1909 bodde familien på [[Gjøvik]]. Ved folketellingen i 1910 er han bosatt på Nordstrand i daværende [[Aker herred]]. | Etter Paris-tiden bodde familien Bojer på forskjellige steder i Norge, og i en periode i 1912–13 i Berlin. Mellom 1907 og 1909 bodde familien på [[Gjøvik]]. Ved folketellingen i 1910 er han bosatt på Nordstrand i daværende [[Aker herred]]. | ||
Da Bojer i 1914 ble teaterkritiker i [[Aftenposten]], bosatte han seg i Asker. Først var han leietaker på Ravnsborg gård på Hvalstad. Fra 1916 bodde han på adressen [[Kirkeveien (Asker)|Kirkeveien]] 77 på Hvalstad, vis-à-vis Asker Museum, i et hus tegnet av [[Magnus Poulsson]]. Huset ble oppkalt etter ''Plassen'' i Bjørnsons ''En glad gutt''. Det kalles gjerne | Da Bojer i 1914 ble teaterkritiker i [[Aftenposten]], bosatte han seg i Asker. Først var han leietaker på Ravnsborg gård på Hvalstad. Fra 1916 bodde han på adressen [[Kirkeveien (Asker)|Kirkeveien]] 77 på Hvalstad, vis-à-vis Asker Museum, i et hus tegnet av [[Magnus Poulsson]]. Huset ble oppkalt etter ''Plassen'' i Bjørnsons ''En glad gutt''. Det kalles gjerne ''Bojer-huset''. Johan Bojer ble boende her livet ut. | ||
Blant Bojers mest kjente utgivelser kan nevnes Den siste viking (1921), om trøndere på lofotfisket, utvandrerromanen Vår egen stamme (1924), og den selvbiografiske Læregutt (1942). | Blant Bojers mest kjente utgivelser kan nevnes Den siste viking (1921), om trøndere på lofotfisket, utvandrerromanen Vår egen stamme (1924), og den selvbiografiske Læregutt (1942). | ||