Johan Bojer: Forskjell mellom sideversjoner

m
Linje 19: Linje 19:
I 1914 bosatte familien Bojer seg i Asker, først som leietakere på Ravnsborg gård på Hvalstad. Fra 1916 bodde de på adressen [[Kirkeveien (Asker)|Kirkeveien]] 77 på Hvalstad, vis-à-vis Asker Museum, i et hus tegnet av [[Magnus Poulsson]]. Huset ble oppkalt etter ''Plassen'' i Bjørnsons ''En glad gutt''. Det kalles gjerne ''Bojer-huset''. Johan Bojer ble boende her livet ut.  
I 1914 bosatte familien Bojer seg i Asker, først som leietakere på Ravnsborg gård på Hvalstad. Fra 1916 bodde de på adressen [[Kirkeveien (Asker)|Kirkeveien]] 77 på Hvalstad, vis-à-vis Asker Museum, i et hus tegnet av [[Magnus Poulsson]]. Huset ble oppkalt etter ''Plassen'' i Bjørnsons ''En glad gutt''. Det kalles gjerne ''Bojer-huset''. Johan Bojer ble boende her livet ut.  


Blant Bojers mest kjente utgivelser kan nevnes Den siste viking (1921), om trøndere på lofotfisket, utvandrerromanen Vår egen stamme (1924), og den selvbiografiske Læregutt (1942).  
Blant Bojers mest kjente utgivelser kan nevnes ''Den siste viking'' (1921), om trøndere på lofotfisket, utvandrerromanen ''Vår egen stamme'' (1924), og den selvbiografiske ''Læregutt'' (1942).  


Fra 1953 mottok Bojer Statens kunstnerlønn.
Fra 1953 mottok Bojer Statens kunstnerlønn.
Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 312

redigeringer