Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
Johan Bojer: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (13 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Johan Bojer var sønn av ugifte foreldre handelsfullmektig Hans Bojer (1822–1894) og Johanne Iversdatter Elgaaen (1848–1884). Han ble gift i 1899 med Ellen Lange (1873–1934), søster av [[Christian Lous Lange]] (som var far til utenriksminister [[Halvard Lange]]). De fikk tre barn: | Johan Bojer var sønn av ugifte foreldre handelsfullmektig Hans Bojer (1822–1894) og Johanne Iversdatter Elgaaen (1848–1884). Han ble gift i 1899 med Ellen Lange (1873–1934), søster av fredsprisvinneren [[Christian Lous Lange]] (som var far til utenriksminister [[Halvard Lange (1902–1970)|Halvard Lange]]). De fikk tre barn: | ||
*Thora (født 1902), gift med [[Dyre Vaa]](1903–1980). | *Thora (født 1902), gift med [[Dyre Vaa]] (1903–1980). | ||
*Randi (1903-1994) gift med teologen [[Odd Godal]] (1905-1959). | *Randi (1903-1994) gift med teologen [[Odd Godal]] (1905-1959). | ||
*Halvard (1905-1979) | *Halvard (1905-1979) | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
== Oppvekst, skolegang og yrkesliv før forfatterskapet == | == Oppvekst, skolegang og yrkesliv før forfatterskapet == | ||
{{thumb | {{thumb|Bojer og Mor Randi.jpg|Johan Bojer og pleiemor Randi Fætten i 1907.|[[Benjamin K. Sjønøst]].}} | ||
Johan Kristoffer Bojer var født i Orkdal (på [[Orkdalsøra]]), men foreldrene var ikke gift, og han tilbrakte det meste av sin barndom i [[Rissa kommune|Rissa]] hos pleieforeldre. Han vokste opp på husmannsplassen Fætten i [[Reinsgrenda]], hos ekteparet «Mor Randi» (1823-1909) og Elias Fætten. Han kalte seg Johan Hansen til faren døde i 1894, da han tok Bojer-navnet. Etter konfirmasjonen i 1887 flyttet han etter farens ønske inn på storgården Fallin, hos gardbrukeren og politikeren [[Andreas Fallin]] og kona Gunhild. Der hadde Johan tilhold i ca. tre år. Livet på storgården gav | {{thumb|Bojer Johan 000487.jpg|Johan Bojer under en 17. mai-tale på Risenga.|Ukjent / ''Budstikka''}} | ||
Johan Kristoffer Bojer var født i Orkdal (på [[Orkdalsøra]]), men foreldrene var ikke gift, og han tilbrakte det meste av sin barndom i [[Rissa kommune|Rissa]] hos pleieforeldre. Han vokste opp på husmannsplassen Fætten i [[Reinsgrenda]], hos ekteparet «Mor Randi» (1823-1909) og Elias Fætten. Han kalte seg Johan Hansen til faren døde i 1894, da han tok Bojer-navnet. Etter konfirmasjonen i 1887 flyttet han etter farens ønske inn på storgården Fallin, hos gardbrukeren og politikeren [[Andreas Fallin]] og kona Gunhild. Der hadde Johan tilhold i ca. tre år. På den tida hadde det rast en hard politisk strid i bygda, som gav den seinere forfatteren motiv til gjennombruddsromanen ''Et folketog'' (1896). Andreas Fallin stod sentralt i denne striden. Livet på storgården gav også råstoff til romanen ''Dyrendal'' (1919), og i hovedpersonene kunne det gjenkjennes trekk fra Andreas og Gunhild Fallin. | |||
Skoleåret 1887-1888 gikk Johan Bojer på amtsskolen i [[Selbu]], der han hadde skolebestyrer [[Peter Dybdahl]] som lærer. Han fortsatte etterpå sin utdannelse på underoffiserskolen i Trondheim 1890-1892, og ble sersjant. Rett etter underoffisersskolen tok han et handelsskolekurs. I de neste årene livnærte han seg som blant annet som butikkbetjent i [[Hommelvika]], handelsreisende i symaskiner for P.L.Wik i Trondheim og kontorbetjent hos fiskegrossist og væreier Tobias U. Borthen, også i Trondheim. | Skoleåret 1887-1888 gikk Johan Bojer på amtsskolen i [[Selbu]], der han hadde skolebestyrer [[Peter Dybdahl]] som lærer. Han fortsatte etterpå sin utdannelse på underoffiserskolen i Trondheim 1890-1892, og ble sersjant. Rett etter underoffisersskolen tok han et handelsskolekurs. I de neste årene livnærte han seg som blant annet som butikkbetjent i [[Hommelvika]], handelsreisende i symaskiner for P.L.Wik i Trondheim og kontorbetjent hos fiskegrossist og væreier Tobias U. Borthen, også i Trondheim. | ||
| Linje 23: | Linje 24: | ||
Bojer fikk utgitt en samling fortellinger i 1893 (''Unge tanker''), under forfatternavnet Johan K. Hansson. Den egentlige debuten kom med enakteren ''En Moder'', oppført i 1894 og utgitt som bok i 1895. Samme år kom den første romanen, ''Helga''. | Bojer fikk utgitt en samling fortellinger i 1893 (''Unge tanker''), under forfatternavnet Johan K. Hansson. Den egentlige debuten kom med enakteren ''En Moder'', oppført i 1894 og utgitt som bok i 1895. Samme år kom den første romanen, ''Helga''. | ||
Johan Bojer oppholdt seg i Paris 1895-96. Etter å ha giftet seg i 1899 med Ellen Lange, bodde ekteparet et par år i Roma, en tid i [[Steinkjer]], og i Paris, fram til 1907, bare avbrutt av Bojers innkalling til militærtjeneste i 1905. | Johan Bojer oppholdt seg i Paris 1895-96. Etter å ha giftet seg i 1899 med Ellen Lange, bodde ekteparet et par år i Roma, en tid i [[Steinkjer]], og i Paris, fram til 1907, bare avbrutt av Bojers innkalling til militærtjeneste i 1905. Erfaringene fra 1905, og innsikt fra utdannelsen til og tjenesten som underoffiser, gav bakgrunn for romanen ''Kongens karer'' (1938). Et deltema der er det sosiale og kulturelle motsetningsforholdet mellom [[underoffiser|underoffiserer]] og [[offiser|offiserer]]. | ||
Etter Paris-tiden bodde familien Bojer på forskjellige steder i Norge, og i en periode i 1912–13 i Berlin. Mellom 1907 og 1909 bodde familien på [[Gjøvik]], der de leide villaen [[Fredevik (villa på Gjøvik)|villaen Fredevik]] av [[Johan Castberg]]. Ved folketellingen i 1910 er Bojer bosatt på Nordstrand i daværende [[Aker herred]]. | Etter Paris-tiden bodde familien Bojer på forskjellige steder i Norge, og i en periode i 1912–13 i Berlin. Mellom 1907 og 1909 bodde familien på [[Gjøvik]], der de leide villaen [[Fredevik (villa på Gjøvik)|villaen Fredevik]] av [[Johan Castberg]]. Ved folketellingen i 1910 er Bojer bosatt på Nordstrand i daværende [[Aker herred]]. | ||
I 1914 bosatte familien Bojer seg i Asker, først som leietakere på Ravnsborg gård på Hvalstad. Fra 1916 bodde de på adressen [[Kirkeveien (Asker)|Kirkeveien]] 77 på Hvalstad, vis-à-vis Asker Museum, i et hus tegnet av [[Magnus Poulsson]]. Huset ble oppkalt etter ''Plassen'' i Bjørnsons ''En glad gutt''. Det kalles gjerne ''Bojer-huset''. Johan Bojer ble boende her livet ut. | I 1914 bosatte familien Bojer seg i Asker, først som leietakere på [[Ravnsborg (gård i Asker)|Ravnsborg]] gård på [[Hvalstad (Asker)|Hvalstad]]. Fra 1916 bodde de på adressen [[Kirkeveien (Asker)|Kirkeveien]] 77 på Hvalstad, vis-à-vis [[Asker Museum]], i et hus tegnet av [[Magnus Poulsson]]. Huset ble oppkalt etter ''Plassen'' i Bjørnsons ''En glad gutt''. Det kalles gjerne ''Bojer-huset''. Johan Bojer ble boende her livet ut. Her skrev han ''Den siste viking'', ''Den store hunger'' og ''Folk ved sjøen''. Hans datter [[Thora Lange Bojer (1902–1999)|Thora Lange Bojer]] og hennes mann [[Dyre Vaa]] tok over ''Plassen'', som fortsatt er i familiens eie. | ||
Blant Bojers mest kjente utgivelser kan nevnes ''Den siste viking'' (1921), om trøndere på lofotfisket, utvandrerromanen ''Vår egen stamme'' (1924), og | Blant Bojers mest kjente utgivelser kan nevnes ''Den siste viking'' (1921), om trøndere på lofotfisket, utvandrerromanen ''Vår egen stamme'' (1924), og de selvbiografiske ''Læregutt'' (1942) og ''Svenn'' (1946). | ||
Fra 1953 mottok Bojer Statens kunstnerlønn. | Fra 1953 mottok Bojer Statens kunstnerlønn. | ||
Johan Bojer beholdt kontakten med hjembygda Rissa gjennom hele livet, og i 1932 bekostet han byggingen av en ny kirke ved [[Reins kloster]], [[Rein kirke]], gjerne kalt ''Bojerkjerka''. Da Bojer døde på Oppdal av lungebetennelse i 1959, var det på vei hjem til Asker etter et besøk i Rissa. | Johan Bojer beholdt kontakten med hjembygda Rissa gjennom hele livet, og i 1932 bekostet han byggingen av en ny kirke ved [[Reins kloster]], [[Rein kirke]], gjerne kalt ''Bojerkjerka''. Da Bojer døde på Oppdal av lungebetennelse i 1959, var det på vei hjem til Asker etter et besøk i Rissa. | ||
== Velgjørenhet og samfunnsengasjement == | |||
Bojers suksess med sine mange bokutgivelser, som kom i store opplag, og som ble oversatt til de fleste europeiske språk, gjorde at han etter hvert opparbeidet seg en betydelig formue. Han delte generøst ut av disse pengene til formål som han fant støtteverdige. Finansieringen av Rein kirke var det største enkeltbidraget, og sikkert det viktigste for ham personlig. I forbindelse med 900-årsfeiringen av slaget på Stiklestad ble det i 1930 arrangert en stor jubileumsutstilling i Trondheim. Til denne tok Bojer initiativ til å anskaffe en [[staværingsbåt]] som ble døpt «Den siste viking». Bojer betalte 1/3 av summen som dette kostet. | |||
Et annet eksempel på viljen til velgjørenhet var at han sa seg villig til å bekoste videre utdannelse for den begavede framhaldsskoleeleven og seinere berømte lyriker [[Tor Jonsson]]. Det skjedde på initiativ av Bojers datter [[Randi Bojer Godal|Randi]], som på 1930-tallet var Jonssons lærer på [[Lom og Skjåk framhaldsskule]]. Det reduserer ikke Bojers sjenerøsitet at husmannsgutten Tor Jonsson var for stolt til å ta i mot støtten. | |||
Johan Bojer var skeptisk til sider ved partipolitikken, og han kan ikke sies å ha vært noen utpreget organisasjonsmann. Men han var i flere vendinger formann i [[Den norske forfatterforening]] (1918, 1932 og 1934), og han var i en periode formann i [[Den norske P.E.N.-klubben]]. | |||
Bojer stod sentralt i etableringen av Det Nye Teater i Oslo (seinere [[Oslo Nye Teater]]) i 1929, og han var medlem av styret der. | |||
Han var dessuten språkpolitisk engasjert, blant annet som aktiv medlem i [[Riksmålsvernet]] fra 1900 til inn på 1930-tallet. Han ble oppnevnt som medlem i den store [[rettskrivningsnemnda av 1934]], som resulterte i den samnorskorienterte rettskrivningsreformen av 1938. Bojer var oppnevnt som representant for riksmålet. I nemnda gikk han ivrig inn for tilnærmingen mellom de to målformene, og trolig av den grunn meldte han seg ut av Riksmålsvernet. | |||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
| Linje 102: | Linje 114: | ||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
*Aftenposten 4. juli 1959, omtale av Bojer av Halvdan Hydle. | *Aftenposten 4. juli 1959, omtale av Bojer av Halvdan Hydle. | ||
''[[Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon]]'' | |||
*Dybdahl, Audun: ''Rissa Bygdebok. Bd. 2 1814-1940''. Rissa kommune 1995. | *Dybdahl, Audun: ''Rissa Bygdebok. Bd. 2 1814-1940''. Rissa kommune 1995. | ||
*[http://nbl.snl.no/Johan_Bojer Hans H. Skei om Johan Bojer i Norsk biografisk leksikon]. | *[http://nbl.snl.no/Johan_Bojer Hans H. Skei om Johan Bojer i Norsk biografisk leksikon]. | ||
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036372023190 Folketellingen 1910 for Aker herred] | *[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036372023190 Folketellingen 1910 for Aker herred] | ||
*Rønning, Solfrid: «Kort biografi og oversikt over begivenheter omkring Johan Bojer», [http://www.rissa.kommune.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1972 Rissa kommunes nettsted, lest 9. februar 2015)] | *Rønning, Solfrid: «Kort biografi og oversikt over begivenheter omkring Johan Bojer», [http://www.rissa.kommune.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1972 Rissa kommunes nettsted, lest 9. februar 2015)] | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pd00000002324483|Johan Bojer}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Bojer,Johan}} | {{DEFAULTSORT:Bojer,Johan}} | ||
[[Kategori:Rissa]] | |||
[[Kategori:Rissa kommune]] | [[kategori:Indre Fosen kommune]] | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Forfattere]] | [[Kategori:Forfattere]] | ||
| Linje 118: | Linje 135: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1872]] | [[Kategori:Fødsler i 1872]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1959]] | [[Kategori:Dødsfall i 1959]] | ||
[[Kategori:AB-leksikon]] | |||
{{bm}} | |||