Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 4: | Linje 4: | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Johan Bojer var sønn av ugifte foreldre handelsfullmektig Hans Bojer (1822–1894) og Johanne Iversdatter Elgaaen (1848–1884). Han ble gift i 1899 med Ellen Lange (1873–1934), søster av [[Christian Lous Lange]] (som var far til utenriksminister [[Halvard Lange]]). De fikk tre barn: | Johan Bojer var sønn av ugifte foreldre handelsfullmektig Hans Bojer (1822–1894) og Johanne Iversdatter Elgaaen (1848–1884). Han ble gift i 1899 med Ellen Lange (1873–1934), søster av fredsprisvinneren [[Christian Lous Lange]] (som var far til utenriksminister [[Halvard Lange (1902–1970)|Halvard Lange]]). De fikk tre barn: | ||
*Thora (født 1902), gift med [[Dyre Vaa]](1903–1980). | *Thora (født 1902), gift med [[Dyre Vaa]] (1903–1980). | ||
*Randi (1903-1994) gift med teologen [[Odd Godal]] (1905-1959). | *Randi (1903-1994) gift med teologen [[Odd Godal]] (1905-1959). | ||
*Halvard (1905-1979) | *Halvard (1905-1979) | ||
Linje 13: | Linje 13: | ||
== Oppvekst, skolegang og yrkesliv før forfatterskapet == | == Oppvekst, skolegang og yrkesliv før forfatterskapet == | ||
{{thumb | {{thumb|Bojer og Mor Randi.jpg|Johan Bojer og pleiemor Randi Fætten i 1907.|[[Benjamin K. Sjønøst]].}} | ||
{{thumb|Bojer Johan 000487.jpg|Johan Bojer under en 17. mai-tale på Risenga.|Ukjent / ''Budstikka''}} | |||
Johan Kristoffer Bojer var født i Orkdal (på [[Orkdalsøra]]), men foreldrene var ikke gift, og han tilbrakte det meste av sin barndom i [[Rissa kommune|Rissa]] hos pleieforeldre. Han vokste opp på husmannsplassen Fætten i [[Reinsgrenda]], hos ekteparet «Mor Randi» (1823-1909) og Elias Fætten. Han kalte seg Johan Hansen til faren døde i 1894, da han tok Bojer-navnet. Etter konfirmasjonen i 1887 flyttet han etter farens ønske inn på storgården Fallin, hos gardbrukeren og politikeren [[Andreas Fallin]] og kona Gunhild. Der hadde Johan tilhold i ca. tre år. På den tida hadde det rast en hard politisk strid i bygda, som gav den seinere forfatteren motiv til gjennombruddsromanen ''Et folketog'' (1896). Andreas Fallin stod sentralt i denne striden. Livet på storgården gav også råstoff til romanen ''Dyrendal'' (1919), og i hovedpersonene kunne det gjenkjennes trekk fra Andreas og Gunhild Fallin. | Johan Kristoffer Bojer var født i Orkdal (på [[Orkdalsøra]]), men foreldrene var ikke gift, og han tilbrakte det meste av sin barndom i [[Rissa kommune|Rissa]] hos pleieforeldre. Han vokste opp på husmannsplassen Fætten i [[Reinsgrenda]], hos ekteparet «Mor Randi» (1823-1909) og Elias Fætten. Han kalte seg Johan Hansen til faren døde i 1894, da han tok Bojer-navnet. Etter konfirmasjonen i 1887 flyttet han etter farens ønske inn på storgården Fallin, hos gardbrukeren og politikeren [[Andreas Fallin]] og kona Gunhild. Der hadde Johan tilhold i ca. tre år. På den tida hadde det rast en hard politisk strid i bygda, som gav den seinere forfatteren motiv til gjennombruddsromanen ''Et folketog'' (1896). Andreas Fallin stod sentralt i denne striden. Livet på storgården gav også råstoff til romanen ''Dyrendal'' (1919), og i hovedpersonene kunne det gjenkjennes trekk fra Andreas og Gunhild Fallin. | ||
Linje 27: | Linje 28: | ||
Etter Paris-tiden bodde familien Bojer på forskjellige steder i Norge, og i en periode i 1912–13 i Berlin. Mellom 1907 og 1909 bodde familien på [[Gjøvik]], der de leide villaen [[Fredevik (villa på Gjøvik)|villaen Fredevik]] av [[Johan Castberg]]. Ved folketellingen i 1910 er Bojer bosatt på Nordstrand i daværende [[Aker herred]]. | Etter Paris-tiden bodde familien Bojer på forskjellige steder i Norge, og i en periode i 1912–13 i Berlin. Mellom 1907 og 1909 bodde familien på [[Gjøvik]], der de leide villaen [[Fredevik (villa på Gjøvik)|villaen Fredevik]] av [[Johan Castberg]]. Ved folketellingen i 1910 er Bojer bosatt på Nordstrand i daværende [[Aker herred]]. | ||
I 1914 bosatte familien Bojer seg i Asker, først som leietakere på Ravnsborg gård på Hvalstad. Fra 1916 bodde de på adressen [[Kirkeveien (Asker)|Kirkeveien]] 77 på Hvalstad, vis-à-vis Asker Museum, i et hus tegnet av [[Magnus Poulsson]]. Huset ble oppkalt etter ''Plassen'' i Bjørnsons ''En glad gutt''. Det kalles gjerne ''Bojer-huset''. Johan Bojer ble boende her livet ut. | I 1914 bosatte familien Bojer seg i Asker, først som leietakere på [[Ravnsborg (gård i Asker)|Ravnsborg]] gård på [[Hvalstad (Asker)|Hvalstad]]. Fra 1916 bodde de på adressen [[Kirkeveien (Asker)|Kirkeveien]] 77 på Hvalstad, vis-à-vis [[Asker Museum]], i et hus tegnet av [[Magnus Poulsson]]. Huset ble oppkalt etter ''Plassen'' i Bjørnsons ''En glad gutt''. Det kalles gjerne ''Bojer-huset''. Johan Bojer ble boende her livet ut. Her skrev han ''Den siste viking'', ''Den store hunger'' og ''Folk ved sjøen''. Hans datter [[Thora Lange Bojer (1902–1999)|Thora Lange Bojer]] og hennes mann [[Dyre Vaa]] tok over ''Plassen'', som fortsatt er i familiens eie. | ||
Blant Bojers mest kjente utgivelser kan nevnes ''Den siste viking'' (1921), om trøndere på lofotfisket, utvandrerromanen ''Vår egen stamme'' (1924), og de selvbiografiske ''Læregutt'' (1942) og ''Svenn'' (1946). | Blant Bojers mest kjente utgivelser kan nevnes ''Den siste viking'' (1921), om trøndere på lofotfisket, utvandrerromanen ''Vår egen stamme'' (1924), og de selvbiografiske ''Læregutt'' (1942) og ''Svenn'' (1946). | ||
Linje 44: | Linje 45: | ||
Bojer stod sentralt i etableringen av Det Nye Teater i Oslo (seinere [[Oslo Nye Teater]]) i 1929, og han var medlem av styret der. | Bojer stod sentralt i etableringen av Det Nye Teater i Oslo (seinere [[Oslo Nye Teater]]) i 1929, og han var medlem av styret der. | ||
Han var dessuten språkpolitisk engasjert, blant annet som aktiv medlem i [[Riksmålsvernet]] fra 1900 til inn på 1930-tallet. Han ble oppnevnt som medlem i den store rettskrivningsnemnda av 1934, som resulterte i den samnorskorienterte rettskrivningsreformen av 1938. Bojer var oppnevnt som representant for riksmålet. I nemnda gikk han ivrig inn for tilnærmingen mellom de to målformene, og trolig av den grunn meldte han seg ut av Riksmålsvernet. | Han var dessuten språkpolitisk engasjert, blant annet som aktiv medlem i [[Riksmålsvernet]] fra 1900 til inn på 1930-tallet. Han ble oppnevnt som medlem i den store [[rettskrivningsnemnda av 1934]], som resulterte i den samnorskorienterte rettskrivningsreformen av 1938. Bojer var oppnevnt som representant for riksmålet. I nemnda gikk han ivrig inn for tilnærmingen mellom de to målformene, og trolig av den grunn meldte han seg ut av Riksmålsvernet. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
Linje 113: | Linje 114: | ||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
*Aftenposten 4. juli 1959, omtale av Bojer av Halvdan Hydle. | *Aftenposten 4. juli 1959, omtale av Bojer av Halvdan Hydle. | ||
''[[Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon]]'' | |||
*Dybdahl, Audun: ''Rissa Bygdebok. Bd. 2 1814-1940''. Rissa kommune 1995. | *Dybdahl, Audun: ''Rissa Bygdebok. Bd. 2 1814-1940''. Rissa kommune 1995. | ||
*[http://nbl.snl.no/Johan_Bojer Hans H. Skei om Johan Bojer i Norsk biografisk leksikon]. | *[http://nbl.snl.no/Johan_Bojer Hans H. Skei om Johan Bojer i Norsk biografisk leksikon]. | ||
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036372023190 Folketellingen 1910 for Aker herred] | *[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036372023190 Folketellingen 1910 for Aker herred] | ||
*Rønning, Solfrid: «Kort biografi og oversikt over begivenheter omkring Johan Bojer», [http://www.rissa.kommune.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1972 Rissa kommunes nettsted, lest 9. februar 2015)] | *Rønning, Solfrid: «Kort biografi og oversikt over begivenheter omkring Johan Bojer», [http://www.rissa.kommune.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1972 Rissa kommunes nettsted, lest 9. februar 2015)] | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pd00000002324483|Johan Bojer}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Bojer,Johan}} | {{DEFAULTSORT:Bojer,Johan}} | ||
[[Kategori:Rissa]] | |||
[[Kategori:Rissa kommune]] | [[kategori:Indre Fosen kommune]] | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Forfattere]] | [[Kategori:Forfattere]] | ||
Linje 129: | Linje 135: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1872]] | [[Kategori:Fødsler i 1872]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1959]] | [[Kategori:Dødsfall i 1959]] | ||
[[Kategori:AB-leksikon]] | |||
{{bm}} |