Johan Bojer: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 13: Linje 13:


== Oppvekst, skolegang og yrkesliv før forfatterskapet ==
== Oppvekst, skolegang og yrkesliv før forfatterskapet ==
{{thumb høyre|Bojer og Mor Randi.jpg|Johan Bojer og pleiemor Randi Fætten i 1907.|[[Benjamin K. Sjønøst]].}}
{{thumb|Bojer og Mor Randi.jpg|Johan Bojer og pleiemor Randi Fætten i 1907.|[[Benjamin K. Sjønøst]].}}
{{thumb|Bojer Johan 000487.jpg|Johan Bojer under en 17. mai-tale på Risenga.|Ukjent / ''Budstikka''}}
Johan Kristoffer Bojer var født i Orkdal (på [[Orkdalsøra]]), men foreldrene var ikke gift, og han tilbrakte det meste av sin barndom i [[Rissa kommune|Rissa]] hos pleieforeldre. Han vokste opp på husmannsplassen Fætten i [[Reinsgrenda]], hos ekteparet «Mor Randi» (1823-1909) og Elias Fætten. Han kalte seg Johan Hansen til faren døde i 1894, da han tok Bojer-navnet. Etter konfirmasjonen i 1887 flyttet han etter farens ønske inn på storgården Fallin, hos gardbrukeren og politikeren [[Andreas Fallin]] og kona Gunhild. Der hadde Johan tilhold i ca. tre år. På den tida hadde det rast en hard politisk strid i bygda, som gav den seinere forfatteren motiv til gjennombruddsromanen ''Et folketog'' (1896). Andreas Fallin stod sentralt i denne striden. Livet på storgården gav også råstoff til romanen ''Dyrendal'' (1919), og i hovedpersonene kunne det gjenkjennes trekk fra Andreas og Gunhild Fallin.
Johan Kristoffer Bojer var født i Orkdal (på [[Orkdalsøra]]), men foreldrene var ikke gift, og han tilbrakte det meste av sin barndom i [[Rissa kommune|Rissa]] hos pleieforeldre. Han vokste opp på husmannsplassen Fætten i [[Reinsgrenda]], hos ekteparet «Mor Randi» (1823-1909) og Elias Fætten. Han kalte seg Johan Hansen til faren døde i 1894, da han tok Bojer-navnet. Etter konfirmasjonen i 1887 flyttet han etter farens ønske inn på storgården Fallin, hos gardbrukeren og politikeren [[Andreas Fallin]] og kona Gunhild. Der hadde Johan tilhold i ca. tre år. På den tida hadde det rast en hard politisk strid i bygda, som gav den seinere forfatteren motiv til gjennombruddsromanen ''Et folketog'' (1896). Andreas Fallin stod sentralt i denne striden. Livet på storgården gav også råstoff til romanen ''Dyrendal'' (1919), og i hovedpersonene kunne det gjenkjennes trekk fra Andreas og Gunhild Fallin.


Linje 113: Linje 114:
== Kilder og referanser ==
== Kilder og referanser ==
*Aftenposten 4. juli 1959, omtale av Bojer av Halvdan Hydle.
*Aftenposten 4. juli 1959, omtale av Bojer av Halvdan Hydle.
''[[Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon]]''
*Dybdahl, Audun: ''Rissa Bygdebok. Bd. 2 1814-1940''. Rissa kommune 1995.
*Dybdahl, Audun: ''Rissa Bygdebok. Bd. 2 1814-1940''. Rissa kommune 1995.
*[http://nbl.snl.no/Johan_Bojer Hans H. Skei om Johan Bojer i Norsk biografisk leksikon].
*[http://nbl.snl.no/Johan_Bojer Hans H. Skei om Johan Bojer i Norsk biografisk leksikon].
Linje 123: Linje 125:


{{DEFAULTSORT:Bojer,Johan}}
{{DEFAULTSORT:Bojer,Johan}}
 
[[Kategori:Rissa]]
[[Kategori:Rissa kommune]]
[[kategori:Indre Fosen kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Forfattere]]
Linje 133: Linje 135:
[[Kategori:Fødsler i 1872]]
[[Kategori:Fødsler i 1872]]
[[Kategori:Dødsfall i 1959]]
[[Kategori:Dødsfall i 1959]]
[[Kategori:AB-leksikon]]
{{bm}}
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer

Navigasjonsmeny