Johan Bojer: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 17:

Johan Kristoffer Bojer var født i Orkdal (på [[Orkdalsøra]]), men foreldrene var ikke gift, og han tilbrakte det meste av sin barndom i [[Rissa kommune|Rissa]] hos pleieforeldre. Han vokste opp på husmannsplassen Fætten i [[Reinsgrenda]], hos ekteparet «Mor Randi» (1823-1909) og Elias Fætten. Han kalte seg Johan Hansen til faren døde i 1894, da han tok Bojer-navnet. Etter konfirmasjonen i 1887 flyttet han etter farens ønske inn på storgården Fallin, hos gardbrukeren og politikeren [[Andreas Fallin]] og kona Gunhild. Der hadde Johan tilhold i ca. tre år. På den tida hadde det rast en hard politisk strid i bygda, som gav den seinere forfatteren motiv til gjennombruddsromanen ''Et folketog'' (1896). Andreas Fallin stod sentralt i denne striden. Livet på storgården gav også råstoff til romanen ''Dyrendal'' (1919), og i hovedpersonene kunne det gjenkjennes trekk fra Andreas og Gunhild Fallin.

Skoleåret 1887-1888 gikk Johan Bojer på amtsskolen i [[Selbu]], der han hadde skolebestyrer [[Peter Dybdahl]] som lærer. Han fortsatte etterpå sin utdannelse på underoffiserskolen i Trondheim 1890-1892, og ble sersjant. Rett etter underoffisersskolen tok han et handelsskolekurs. I de neste årene livnærte han seg som blant annet som butikkbetjent i [[Hommelvika]], handelsreisende i symaskiner for P.L.Wik i Trondheim og kontorbetjent hos fiskegrossist og væreier Tobias U. Borthen, også i Trondheim.

Skoleåret 1887-1888 gikk Johan Bojer på amtsskolen i [[Selbu]], der han hadde skolebestyrer [[Peter Dybdahl]] som lærer. Han fortsatte etterpå sin utdannelse på [[Underoffiser|underoffiserskolen]] i Trondheim 1890-1892, og ble [[sersjant]]. Rett etter underoffisersskolen tok han et handelsskolekurs. I de neste årene livnærte han seg som blant annet som butikkbetjent i [[Hommelvika]], handelsreisende i symaskiner for P.L.Wik i Trondheim og kontorbetjent hos fiskegrossist og væreier Tobias U. Borthen, også i Trondheim.

I 1893 var Johan Bojer på forretningsreise i [[Lofoten]], der han fikk anledning til å delta i lofotfisket sammen med sambygdinger fra Rissa. Det var en erfaring han skulle komme til å trekke veksler på som forfatter.

I 1893 var Johan Bojer på forretningsreise i [[Lofoten]], der han fikk anledning til å delta i [[lofotfisket]] sammen med sambygdinger fra Rissa. Det var en erfaring han skulle komme til å trekke veksler på som forfatter.

== Livet som forfatter ==

Bojer fikk utgitt en samling fortellinger i 1893 (''Unge tanker''), under forfatternavnet Johan K. Hansson. Den egentlige debuten kom med enakteren ''En Moder'', oppført i 1894 og utgitt som bok i 1895. Samme år kom den første romanen, ''Helga''.

Johan Bojer oppholdt seg i Paris 1895-96. Etter å ha giftet seg i 1899 med Ellen Lange, bodde ekteparet et par år i Roma, en tid i [[Steinkjer]], og i Paris, fram til 1907, bare avbrutt av Bojers innkalling til militærtjeneste i 1905. Erfaringene fra 1905, og innsikt fra utdannelsen til og tjenesten som underoffiser, gav bakgrunn for romanen ''Kongens karer'' (1938). Et deltema der er det sosiale og kulturelle motsetningsforholdet mellom [[underoffiser|underoffiserer]] og [[offiser|offiserer]].

Johan Bojer oppholdt seg i [[Paris]] 1895-96. Etter å ha giftet seg i 1899 med Ellen Lange, bodde ekteparet et par år i [[Roma]], en tid i [[Steinkjer]], og i Paris, fram til 1907, bare avbrutt av Bojers innkalling til militærtjeneste i 1905. Erfaringene fra 1905, og innsikt fra utdannelsen til og tjenesten som underoffiser, gav bakgrunn for romanen ''Kongens karer'' (1938). Et deltema der er det sosiale og kulturelle motsetningsforholdet mellom [[underoffiser|underoffiserer]] og [[offiser|offiserer]].

Etter Paris-tiden bodde familien Bojer på forskjellige steder i Norge, og i en periode i 1912–13 i Berlin. Mellom 1907 og 1909 bodde familien på [[Gjøvik]], der de leide villaen [[Fredevik (villa på Gjøvik)|villaen Fredevik]] av [[Johan Castberg]]. Ved folketellingen i 1910 er Bojer bosatt på Nordstrand i daværende [[Aker herred]].

Etter Paris-tiden bodde familien Bojer på forskjellige steder i Norge, og i en periode i 1912–13 i [[Berlin]]. Mellom 1907 og 1909 bodde familien på [[Gjøvik]], der de leide villaen [[Fredevik (villa på Gjøvik)|villaen Fredevik]] av [[Johan Castberg]]. Ved folketellingen i 1910 er Bojer bosatt på [[Nordstrand (strøk)|Nordstrand]] i daværende [[Aker herred]].

I 1914 bosatte familien Bojer seg i Asker, først som leietakere på [[Ravnsborg (gård i Asker)|Ravnsborg]] gård på [[Hvalstad (Asker)|Hvalstad]]. Fra 1916 bodde de på adressen [[Kirkeveien (Asker)|Kirkeveien]] 77 på Hvalstad, vis-à-vis [[Asker Museum]], i et hus tegnet av [[Magnus Poulsson]]. Huset ble oppkalt etter ''Plassen'' i Bjørnsons ''En glad gutt''. Det kalles gjerne ''Bojer-huset''. Johan Bojer ble boende her livet ut. Her skrev han ''Den siste viking'', ''Den store hunger'' og ''Folk ved sjøen''. Hans datter [[Thora Lange Bojer (1902–1999)|Thora Lange Bojer]] og hennes mann [[Dyre Vaa]] tok over ''Plassen'', som fortsatt er i familiens eie.

Linje 39:

Bojers suksess med sine mange bokutgivelser, som kom i store opplag, og som ble oversatt til de fleste europeiske språk, gjorde at han etter hvert opparbeidet seg en betydelig formue. Han delte generøst ut av disse pengene til formål som han fant støtteverdige. Finansieringen av Rein kirke var det største enkeltbidraget, og sikkert det viktigste for ham personlig. I forbindelse med 900-årsfeiringen av slaget på Stiklestad ble det i 1930 arrangert en stor jubileumsutstilling i Trondheim. Til denne tok Bojer initiativ til å anskaffe en [[staværingsbåt]] som ble døpt «Den siste viking». Bojer betalte 1/3 av summen som dette kostet.

Et annet eksempel på viljen til velgjørenhet var at han sa seg villig til å bekoste videre utdannelse for den begavede framhaldsskoleeleven og seinere berømte lyriker [[Tor Jonsson]]. Det skjedde på initiativ av Bojers datter [[Randi Bojer Godal|Randi]], som på 1930-tallet var Jonssons lærer på [[Lom og Skjåk framhaldsskule]]. Det reduserer ikke Bojers sjenerøsitet at husmannsgutten Tor Jonsson var for stolt til å ta i mot støtten.

Et annet eksempel på viljen til velgjørenhet var at han sa seg villig til å bekoste videre utdannelse for den begavede [[Fortsettelsesskole|framhaldsskoleeleven]] og seinere berømte lyriker [[Tor Jonsson]]. Det skjedde på initiativ av Bojers datter [[Randi Bojer Godal|Randi]], som på 1930-tallet var Jonssons lærer på [[Lom og Skjåk framhaldsskule]]. Det reduserer ikke Bojers sjenerøsitet at husmannsgutten Tor Jonsson var for stolt til å ta i mot støtten.

Johan Bojer var skeptisk til sider ved partipolitikken, og han kan ikke sies å ha vært noen utpreget organisasjonsmann. Men han var i flere vendinger formann i [[Den norske forfatterforening]] (1918, 1932 og 1934), og han var i en periode formann i [[Den norske P.E.N.-klubben]].

Linje 48:

== Ettermæle ==

{{thumb ~~høyre~~| Johan Bojer gravminne.jpg|Johan Bojer er gravlagt på [[Asker kirkegård]]. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}

{{thumb|Johan Bojer gravminne.jpg|Johan Bojer er gravlagt på [[Asker kirkegård]]. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}

I sin artikkel om Johan Bojer i Norsk biografisk leksikon skriver Hans H. Skei blant annet om hans forfatterskap:

Johan Bojer: Forskjell mellom sideversjoner

Navigasjonsmeny

Søk