Johan Bojer: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m (→Liv og virke) |
m (→Liv og virke) |
||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
I 1914 bosatte familien Bojer seg i Asker, først som leietakere på Ravnsborg gård på Hvalstad. Fra 1916 bodde de på adressen [[Kirkeveien (Asker)|Kirkeveien]] 77 på Hvalstad, vis-à-vis Asker Museum, i et hus tegnet av [[Magnus Poulsson]]. Huset ble oppkalt etter ''Plassen'' i Bjørnsons ''En glad gutt''. Det kalles gjerne ''Bojer-huset''. Johan Bojer ble boende her livet ut. | I 1914 bosatte familien Bojer seg i Asker, først som leietakere på Ravnsborg gård på Hvalstad. Fra 1916 bodde de på adressen [[Kirkeveien (Asker)|Kirkeveien]] 77 på Hvalstad, vis-à-vis Asker Museum, i et hus tegnet av [[Magnus Poulsson]]. Huset ble oppkalt etter ''Plassen'' i Bjørnsons ''En glad gutt''. Det kalles gjerne ''Bojer-huset''. Johan Bojer ble boende her livet ut. | ||
Blant Bojers mest kjente utgivelser kan nevnes Den siste viking (1921), om trøndere på lofotfisket, utvandrerromanen Vår egen stamme (1924), og den selvbiografiske Læregutt (1942). | Blant Bojers mest kjente utgivelser kan nevnes ''Den siste viking'' (1921), om trøndere på lofotfisket, utvandrerromanen ''Vår egen stamme'' (1924), og den selvbiografiske ''Læregutt'' (1942). | ||
Fra 1953 mottok Bojer Statens kunstnerlønn. | Fra 1953 mottok Bojer Statens kunstnerlønn. | ||