Johan Bojer: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 23:

Bojer fikk utgitt en samling fortellinger i 1893 (''Unge tanker''), under forfatternavnet Johan K. Hansson. Den egentlige debuten kom med enakteren ''En Moder'', oppført i 1894 og utgitt som bok i 1895. Samme år kom den første romanen, ''Helga''.

Johan Bojer oppholdt seg i Paris 1895-96. Etter å ha giftet seg i 1899 med Ellen Lange, bodde ekteparet et par år i Roma, en tid i [[Steinkjer]], og i Paris, fram til 1907, bare avbrutt av Bojers innkalling til militærtjeneste i 1905. Erfaringene fra 1905

Johan Bojer oppholdt seg i Paris 1895-96. Etter å ha giftet seg i 1899 med Ellen Lange, bodde ekteparet et par år i Roma, en tid i [[Steinkjer]], og i Paris, fram til 1907, bare avbrutt av Bojers innkalling til militærtjeneste i 1905. Erfaringene fra 1905, og innsikt fra utdannelsen til og tjenesten som underoffiser, gav bakgrunn for romanen ''Kongens karer'' (1938). Et deltema der er det sosiale og kulturelle motsetningsforholdet mellom [[underoffiser|underoffiserer]] og [[offiser|offiserer]].

Etter Paris-tiden bodde familien Bojer på forskjellige steder i Norge, og i en periode i 1912–13 i Berlin. Mellom 1907 og 1909 bodde familien på [[Gjøvik]], der de leide villaen [[Fredevik (villa på Gjøvik)|villaen Fredevik]] av [[Johan Castberg]]. Ved folketellingen i 1910 er Bojer bosatt på Nordstrand i daværende [[Aker herred]].

Linje 29:

I 1914 bosatte familien Bojer seg i Asker, først som leietakere på Ravnsborg gård på Hvalstad. Fra 1916 bodde de på adressen [[Kirkeveien (Asker)|Kirkeveien]] 77 på Hvalstad, vis-à-vis Asker Museum, i et hus tegnet av [[Magnus Poulsson]]. Huset ble oppkalt etter ''Plassen'' i Bjørnsons ''En glad gutt''. Det kalles gjerne ''Bojer-huset''. Johan Bojer ble boende her livet ut.

Blant Bojers mest kjente utgivelser kan nevnes ''Den siste viking'' (1921), om trøndere på lofotfisket, utvandrerromanen ''Vår egen stamme'' (1924), og ~~den~~ selvbiografiske ''Læregutt'' (1942).

Blant Bojers mest kjente utgivelser kan nevnes ''Den siste viking'' (1921), om trøndere på lofotfisket, utvandrerromanen ''Vår egen stamme'' (1924), og de selvbiografiske ''Læregutt'' (1942) og ''Svenn'' (1946).

Fra 1953 mottok Bojer Statens kunstnerlønn.

Johan Bojer beholdt kontakten med hjembygda Rissa gjennom hele livet, og i 1932 bekostet han byggingen av en ny kirke ved [[Reins kloster]], [[Rein kirke]], gjerne kalt ''Bojerkjerka''. Da Bojer døde på Oppdal av lungebetennelse i 1959, var det på vei hjem til Asker etter et besøk i Rissa.

== Velgjørenhet og samfunnsengasjement ==

Bojers suksess med sine mange bokutgivelser, som kom i store opplag, og som ble oversatt til de fleste europeiske språk, gjorde at han etter hvert opparbeidet seg en betydelig formue. Han delte generøst ut av disse pengene til formål som han fant støtteverdige. Finansieringen av Rein kirke var det største enkeltbidraget, og sikkert det viktigste for ham personlig. I forbindelse med 900-årsfeiringen av slaget på Stiklestad ble det i 1930 arrangert en stor jubileumsutstilling i Trondheim. Til denne tok Bojer initiativ til å anskaffe en [[staværingsbåt]] som ble døpt «Den siste viking». Bojer betalte 1/3 av summen som dette kostet.

Et annet eksempel på viljen til velgjørenhet var at han sa seg villig til å bekoste videre utdannelse for den begavede framhaldsskoleeleven og seinere berømte lyriker [[Tor Jonsson]]. Det skjedde på initiativ av Bojers datter [[Randi Bojer Godal|Randi]], som på 1930-tallet var Jonssons lærer på [[Lom og Skjåk framhaldsskule]]. Det reduserer ikke Bojers sjenerøsitet at husmannsgutten Tor Jonsson var for stolt til å ta i mot støtten.

Johan Bojer var skeptisk til sider ved partipolitikken, og han kan ikke sies å ha vært noen utpreget organisasjonsmann. Men han var i flere vendinger formann i [[Den norske forfatterforening]] (1918, 1932 og 1934). Han var dessuten språkpolitisk engasjert. Han var aktiv medlem i [[Riksmålsvernet]] fra 1900 til inn på 1930-tallet. Han ble oppnevnt som medlem i den store rettskrivningsnemnda av 1934, som resulterte i den samnorskorienterte rettskrivningsreformen av 1938. Bojer var oppnevnt som representant for riksmålet. I nemnda gikk han ivrig inn for tilnærmingen mellom de to målformene, og trolig av den grunn meldte han seg ut av Riksmålsvernet.

== Ettermæle ==

Johan Bojer: Forskjell mellom sideversjoner

Navigasjonsmeny

Søk