Veiledere, Administratorer
9 136
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Bibliografi) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
== Oppvekst, skolegang og yrkesliv før forfatterskapet == | == Oppvekst, skolegang og yrkesliv før forfatterskapet == | ||
{{thumb høyre|Bojer og Mor Randi.jpg|Johan Bojer og pleiemor Randi Fætten i 1907.|[[Benjamin K. Sjønøst]].}} | {{thumb høyre|Bojer og Mor Randi.jpg|Johan Bojer og pleiemor Randi Fætten i 1907.|[[Benjamin K. Sjønøst]].}} | ||
Johan Kristoffer Bojer var født i Orkdal (på [[Orkdalsøra]]), men foreldrene var ikke gift, og han tilbrakte det meste av sin barndom i [[Rissa kommune|Rissa]] hos pleieforeldre. Han vokste opp på husmannsplassen Fætten i [[Reinsgrenda]], hos ekteparet «Mor Randi» (1823-1909) og Elias Fætten. Han kalte seg Johan Hansen til faren døde i 1894, da han tok Bojer-navnet. Etter konfirmasjonen i 1887 flyttet han etter farens ønske inn på storgården Fallin, hos gardbrukeren og politikeren [[Andreas Fallin]] | Johan Kristoffer Bojer var født i Orkdal (på [[Orkdalsøra]]), men foreldrene var ikke gift, og han tilbrakte det meste av sin barndom i [[Rissa kommune|Rissa]] hos pleieforeldre. Han vokste opp på husmannsplassen Fætten i [[Reinsgrenda]], hos ekteparet «Mor Randi» (1823-1909) og Elias Fætten. Han kalte seg Johan Hansen til faren døde i 1894, da han tok Bojer-navnet. Etter konfirmasjonen i 1887 flyttet han etter farens ønske inn på storgården Fallin, hos gardbrukeren og politikeren [[Andreas Fallin]] og kona Gunhild. Der hadde Johan tilhold i ca. tre år. Livet på storgården gav den seinere forfatteren råstoff til romanen ''Dyrendal'' (1919), og hovedpersonene der hadde trekk fra Andreas og Gunhild Fallin. | ||
Skoleåret 1887-1888 gikk Johan Bojer på amtsskolen i [[Selbu]], der han hadde skolebestyrer [[Peter Dybdahl]] som lærer. Han fortsatte etterpå sin utdannelse på underoffiserskolen i Trondheim 1890-1892, og ble sersjant. Rett etter underoffisersskolen tok han et handelsskolekurs. I de neste årene livnærte han seg som blant annet som butikkbetjent i [[Hommelvika]], handelsreisende i symaskiner for P.L.Wik i Trondheim og kontorbetjent hos fiskegrossist og væreier Tobias U. Borthen, også i Trondheim. | Skoleåret 1887-1888 gikk Johan Bojer på amtsskolen i [[Selbu]], der han hadde skolebestyrer [[Peter Dybdahl]] som lærer. Han fortsatte etterpå sin utdannelse på underoffiserskolen i Trondheim 1890-1892, og ble sersjant. Rett etter underoffisersskolen tok han et handelsskolekurs. I de neste årene livnærte han seg som blant annet som butikkbetjent i [[Hommelvika]], handelsreisende i symaskiner for P.L.Wik i Trondheim og kontorbetjent hos fiskegrossist og væreier Tobias U. Borthen, også i Trondheim. | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
== Livet som forfatter == | == Livet som forfatter == | ||
Bojer fikk utgitt en samling | Bojer fikk utgitt en samling fortellinger i 1893 (''Unge tanker''), under forfatternavnet Johan K. Hansson. Den egentlige debuten kom med enakteren ''En Moder'', oppført i 1894 og utgitt som bok i 1895. Samme år kom den første romanen, ''Helga''. | ||
Johan Bojer oppholdt seg i Paris 1895-96. Etter å ha giftet seg i 1899 med Ellen Lange, bodde ekteparet et par år i Roma, en tid i [[Steinkjer]], og i Paris, fram til 1907, bare avbrutt av Bojers innkalling til militærtjeneste i 1905. | Johan Bojer oppholdt seg i Paris 1895-96. Etter å ha giftet seg i 1899 med Ellen Lange, bodde ekteparet et par år i Roma, en tid i [[Steinkjer]], og i Paris, fram til 1907, bare avbrutt av Bojers innkalling til militærtjeneste i 1905. | ||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb høyre| Johan Bojer gravminne.jpg|Johan Bojer er gravlagt på [[Asker kirkegård]]. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | {{thumb høyre| Johan Bojer gravminne.jpg|Johan Bojer er gravlagt på [[Asker kirkegård]]. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | ||
I sin artikkel om Johan Bojer i Norsk biografisk leksikon skriver Hans | I sin artikkel om Johan Bojer i Norsk biografisk leksikon skriver Hans H. Skei blant annet om hans forfatterskap: | ||
{{sitat| Hans romaner er i overveiende grad “idéromaner”, og selv om både menneskeforståelse, miljøskildring og dramatisk handling preges av kunnskap og innsikt, kan det ofte synes som forfatteren er villig til å gå til for store og for mange ytterligheter for å drive ideene frem til sin ytterste konsekvens. De første arbeidene må sies å arbeide med mørke og negative sider i menneskesinn og samfunnsliv, men etter hvert utvikles ideer og tanker i en retning som gjør at Bojers bøker viser sterk tro på livets byggende krefter, på det godes seier, selv om hans romanpersoner må gjennom mye motgang og mange nederlag før de seirer over seg selv og omgivelsene.}} | {{sitat| Hans romaner er i overveiende grad “idéromaner”, og selv om både menneskeforståelse, miljøskildring og dramatisk handling preges av kunnskap og innsikt, kan det ofte synes som forfatteren er villig til å gå til for store og for mange ytterligheter for å drive ideene frem til sin ytterste konsekvens. De første arbeidene må sies å arbeide med mørke og negative sider i menneskesinn og samfunnsliv, men etter hvert utvikles ideer og tanker i en retning som gjør at Bojers bøker viser sterk tro på livets byggende krefter, på det godes seier, selv om hans romanpersoner må gjennom mye motgang og mange nederlag før de seirer over seg selv og omgivelsene.}} | ||
| Linje 77: | Linje 77: | ||
*1911: ''Liv''. | *1911: ''Liv''. | ||
*1913: ''Fangen som sang''. | *1913: ''Fangen som sang''. | ||
*1913: ''Marie Walewska''. (Skuespill). | *1913: ''Marie Walewska''. (Skuespill). | ||
*1916: ''Den store hunger'' | *1916: ''Den store hunger'' | ||
*1916: ''Sigurd Braa''. (Skuespill.) | *1916: ''Sigurd Braa''. (Skuespill.) | ||