Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
({{bm}}) |
|||
(4 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Johan Caspar Cicignon.png|Johan Caspar de Cicignon|[[Trøndelag Folkemuseum|Trøndelag Folkemuseum Sverresborg]]}} | <onlyinclude>{{thumb|Johan Caspar Cicignon.png|Johan Caspar de Cicignon|[[Trøndelag Folkemuseum|Trøndelag Folkemuseum Sverresborg]]}} | ||
'''[[Johan Caspar de Cicignon|Johan Caspar]]''' eller '''Jean Gaspar de Cicignon''' (født rundt [[1625]] i Oberwampach i [[Luxembourg]], død [[7. desember]] [[1696]] i [[Fredrikstad]]). Han var generalmajor, festningsingeniør og byplanlegger. | '''[[Johan Caspar de Cicignon|Johan Caspar]]''' eller '''Jean Gaspar de Cicignon''' (født rundt [[1625]] i Oberwampach i [[Luxembourg]], død [[7. desember]] [[1696]] i [[Fredrikstad]]). Han var generalmajor, festningsingeniør og byplanlegger. </onlyinclude> | ||
Han er særlig kjent som arkitekten bak reguleringen av de sentrale deler av [[Trondheim]] etter [[bybrannen i Trondheim 1681|bybrannen i 1681]] og utarbeidet også festningsverkene der, samt tilsvarende også i [[Bergen]] som kommandant på [[Bergenhus festning]] (1664–1669) og [[Fredrikstad]]. Han var fra [[1679]] til sin død bosatt på gården [[Trosvik gård (Fredrikstad)|Trosvik]] ved Fredrikstad, etter at han i 1677 var blitt [[Kommandanter i Fredrikstad|kommandant i Fredrikstad festning]]. | <onlyinclude>Han er særlig kjent som arkitekten bak reguleringen av de sentrale deler av [[Trondheim]] etter [[bybrannen i Trondheim 1681|bybrannen i 1681]] og utarbeidet også festningsverkene der, samt tilsvarende også i [[Bergen]] som kommandant på [[Bergenhus festning]] (1664–1669) og [[Fredrikstad]]. Han var fra [[1679]] til sin død bosatt på gården [[Trosvik gård (Fredrikstad)|Trosvik]] ved Fredrikstad, etter at han i 1677 var blitt [[Kommandanter i Fredrikstad|kommandant i Fredrikstad festning]]. </onlyinclude> | ||
Cicignons posisjon var etter hvert så sterk at han i det sterkt antikatolske Danmark-Norge fikk ha katolske prester i sin stab som også leste offentlige [[Messe (katolsk)|messer]], og det ble innvilget religionsfrihet i Fredrikstad 1682–1691 for å ikke miste ham. </onlyinclude> | <onlyinclude>Cicignons posisjon var etter hvert så sterk at han i det sterkt antikatolske Danmark-Norge fikk ha katolske prester i sin stab som også leste offentlige [[Messe (katolsk)|messer]], og det ble innvilget religionsfrihet i Fredrikstad 1682–1691 for å ikke miste ham. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>I [[1686]] ble han utnevnt til ridder av [[Dannebrogsordenen]]. Bydelen [[Cicignon (Fredrikstad)|Cicignon]] i [[Fredrikstad|Fredrikstad kommune]] er oppkalt etter skansen som bar hans navn. </onlyinclude> | |||
== Familie == | == Familie == | ||
Linje 12: | Linje 14: | ||
== Militær karriere == | == Militær karriere == | ||
Cicignon var en typisk representant for [[1600-tallet]]s yrkesmilitære. Han var først i veneziansk krigstjeneste fra [[1657]] og lærte her mye om festningsbygging i middelhavslandene. I [[1657]] kom han i dansk-norsk tjeneste og kom i 1662 til [[Bergen]] som [[oberstløytnant]] i [[Bergenhusiske infanteriregiment]] og kom her med en rekke innspill til utbedring av fortifikasjonene, mange ble imidlertid ikke realisert. I 1664 ble han kommandant på [[Bergenhus festning]]. Han utmerket seg i august året etter da en engelsk flåteavdeling forsøkte [[Slaget på Bergens våg i 1665|å erobre]] en hollandsk flåte som lå under beskyttelse av festningens kanoner. Også som kommandant i Bergen la han frem en rekke planer for befestningene i og rundt byen. Han forlot kommandantposten i Bergen i 1669 og vendte tilbake til Danmark. | Cicignon var en typisk representant for [[1600-tallet]]s yrkesmilitære. Han var først i veneziansk krigstjeneste fra [[1657]] og lærte her mye om festningsbygging i middelhavslandene. I [[1657]] kom han i dansk-norsk tjeneste og kom i 1662 til [[Bergen]] som [[oberstløytnant]] i [[Bergenhusiske regiment|Bergenhusiske infanteriregiment]] og kom her med en rekke innspill til utbedring av fortifikasjonene, mange ble imidlertid ikke realisert. I 1664 ble han kommandant på [[Bergenhus festning]]. Han utmerket seg i august året etter da en engelsk flåteavdeling forsøkte [[Slaget på Bergens våg i 1665|å erobre]] en hollandsk flåte som lå under beskyttelse av festningens kanoner. Også som kommandant i Bergen la han frem en rekke planer for befestningene i og rundt byen. Han forlot kommandantposten i Bergen i 1669 og vendte tilbake til Danmark. | ||
Under [[Den skånske krigen]] eller Gyldenløvefeiden fra 1675–1679, tjenestegjorde han på dansk side først i Mecklenburg hvor han utmerket seg ved beleiringen av Wismar i [[1675]]. Året etter var han med ved stormingen av Christianstad. Derimot gikk det dårlig under det skjebnesvangre slaget ved Lund [[4. desember]] [[1676]], og i etterfølgende krigsrett ble han fradømt sin oberstlønn og han fratrådte stillingen som regimentssjef. Allikevel ble han snart tatt i nåde igjen og deltok allerede i 1677 i et angrep på en svensk styrke på øya Rügen. Et par år senere var han med i et felttog til [[Dalsland]] og [[Värmland]]. | Under [[Den skånske krigen]] eller Gyldenløvefeiden fra 1675–1679, tjenestegjorde han på dansk side først i [[Mecklenburg]] hvor han utmerket seg ved beleiringen av Wismar i [[1675]]. Året etter var han med ved stormingen av Christianstad. Derimot gikk det dårlig under det skjebnesvangre slaget ved Lund [[4. desember]] [[1676]], og i etterfølgende krigsrett ble han fradømt sin oberstlønn og han fratrådte stillingen som regimentssjef. Allikevel ble han snart tatt i nåde igjen og deltok allerede i 1677 i et angrep på en svensk styrke på øya Rügen. Et par år senere var han med i et felttog til [[Dalsland]] og [[Värmland]]. | ||
== Fortifikasjoner == | == Fortifikasjoner == | ||
Linje 21: | Linje 23: | ||
I Fredrikstad tok han også fatt på utbedringer av befestningsverkene. I Fredrikstad er [[Kongsten fort]], [[Cicignon fort|Cicignon-skansen]], portene i bymuren og noen av de eldste bygningene knyttet til hans navn. I regionen er de såkalte [[Donjon|donjonfestningene]], [[Basmo festning|Basmo]] og [[Akerøy fort|Akerøy]] er trolig tegnet og bygget av Cicignon, i tillegg til den nå forsvunne [[Christianspor|Christianspor skanse]] på [[Kråkerøy]]. I 1679 bosatte han seg på Trosvik hovedgård rett utenfor Fredrikstad. | I Fredrikstad tok han også fatt på utbedringer av befestningsverkene. I Fredrikstad er [[Kongsten fort]], [[Cicignon fort|Cicignon-skansen]], portene i bymuren og noen av de eldste bygningene knyttet til hans navn. I regionen er de såkalte [[Donjon|donjonfestningene]], [[Basmo festning|Basmo]] og [[Akerøy fort|Akerøy]] er trolig tegnet og bygget av Cicignon, i tillegg til den nå forsvunne [[Christianspor|Christianspor skanse]] på [[Kråkerøy]]. I 1679 bosatte han seg på Trosvik hovedgård rett utenfor Fredrikstad. | ||
== Trondheim == | == Byplan Trondheim == | ||
Etter [[bybrannen i Trondheim 1681]] ble Cicignon tilkalt for å lage en ny plan for gjenoppbyggingen av byen og befestningene, og han hadde med seg sin assistent, generalkvartmester [[Anthony Coucheron]]. Som en del av dette arbeidet ble [[Kristiansten festning]] bygget etter hans planer. 28. august 1681, bare fire måneder etter brannen, skrev Cicignon under Trondheimsplanen, og denne ble godkjent av kongen 10. september samme år. | Etter [[bybrannen i Trondheim 1681]] ble Cicignon tilkalt for å lage en ny plan for gjenoppbyggingen av byen og befestningene, og han hadde med seg sin assistent, generalkvartmester [[Anthony Coucheron]]. Som en del av dette arbeidet ble [[Kristiansten festning]] bygget etter hans planer. 28. august 1681, bare fire måneder etter brannen, skrev Cicignon under Trondheimsplanen, og denne ble godkjent av kongen 10. september samme år. | ||
Trondheims byplan regnes som det fremste eksemplet på [[barokken|barokke]] byplanidealer i Norge og noe av det fineste av byplanarbeidet for ble laget under eneveldet. Mellom de brede gatene fra [[1600-tallet]] ligger fortsatt mange av de gamle [[middelalderen|middelalderske]] gateløpene i form av ''[[veit|veiter]]''. | Trondheims byplan regnes som det fremste eksemplet på [[barokken|barokke]] byplanidealer i Norge og noe av det fineste av byplanarbeidet for ble laget under eneveldet. Mellom de brede gatene fra [[1600-tallet]] ligger fortsatt mange av de gamle [[middelalderen|middelalderske]] gateløpene i form av ''[[veit|veiter]]''. | ||
== Katolikk == | == Katolikk == | ||
Linje 66: | Linje 66: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1696]] | [[Kategori:Dødsfall i 1696]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} |