Johan Caspar de Cicignon: Forskjell mellom sideversjoner

Cicignon ble gift i 1662 med Anne Sophie von Hagedorn (13. mars 1636–september 1690)) og de fikk sønnen [[Frederik Christoph de Cicignon]] i 1667, og var dermed farfar til [[Ulrik Frederik de Cicignon]].

Cicignon var en typisk representant for [[1600-tallet]]s yrkesmilitære. Han var først i veneziansk krigstjeneste fra [[1657]] og lærte her mye om festningsbygging i middelhavslandene. I [[1657]] kom han i dansk-norsk tjeneste og kom i 1662 til [[Bergen]] som [[oberstløytnant]] i det [[Bergenhusiske infanteriregiment]] og kom her med en rekke innspill til utbedring av fortifikasjonene, mange ble imidlertid ikke realisert. I 1664 ble han kommandant på [[Bergenhus festning]]. Han utmerket seg i august året etter da en engelsk flåteavdeling forsøkte [[Slaget på Bergens våg i 1665|å erobre]] en hollandsk flåte som lå under beskyttelse av festningens kanoner. Også som kommandant i Bergen la han frem en rekke planer for befestningene i og rundt byen. Han forlot kommandantposten i Bergen i 1669 og vendte tilbake til Danmark.  

I [[1686]] ble han utnevnt til ridder av [[Dannebrogsordenen]]. Bydelen [[Cicignon (Fredrikstad)|Cicignon]] i [[Fredrikstad|Fredrikstad kommune]] er oppkalt etter skansen som bar hans navn.

Etter hvert som Cicignons militære suksess gjorde at han opparbeidet seg en heltestatus i hele Danmark-Norge, gjorde at han kunne ta seg friheter på det religiøse området som var helt utelukket og ble staffet strengt for alle andre. Som praktiserende katolikk holdt han seg etter slaget på Bergens våg i 1665 med en egen katolsk huskkapellan, og en katolsk feltprest for sine utenlandske leiesoldater. Fra 1675 er dete regisert en [[Jesuittordenen|jesuittpater]] i hans stab som ble med til Fredrikstad.