Skribenter
95 485
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Collett satt også på [[det overordentlige Storting]] høsten 1814. Han var med i komitéen som forhandla med Sverige om en unionsavtale. Ved valgene i 1814, 1818, 1824 og 1827 ble han valgt inn på stortinget. I 1815 fikk han ingen plass på tinget, og i 1821 ble han vararepresentant. I sin tid som stortingsrepresentant satt han i [[Lagtinget]], og han var en tid også visepresident i Lagtinget. Ellers satt han blant annet i den faste komiteen for jordbruk og fedrift. Han skifta etter hvert side i spørsmålet om unionen, og ble tilhenger av union med Sverige. | Collett satt også på [[det overordentlige Storting]] høsten 1814. Han var med i komitéen som forhandla med Sverige om en unionsavtale. Ved valgene i 1814, 1818, 1824 og 1827 ble han valgt inn på stortinget. I 1815 fikk han ingen plass på tinget, og i 1821 ble han vararepresentant. I sin tid som stortingsrepresentant satt han i [[Lagtinget]], og han var en tid også visepresident i Lagtinget. Ellers satt han blant annet i den faste komiteen for jordbruk og fedrift. Han skifta etter hvert side i spørsmålet om unionen, og ble tilhenger av union med Sverige. | ||
Han var en konservativ politiker, med økonomisk politikk som sitt viktigste interesseområde. Collett var en steil person, og motstandere oppfatta ham som arrogant. Den viktigste motstanderen var krigsråd [[Pierre Flor]]. I 1819 kom han med krasse angrep på Collett i ''[[Det norske Nationalblad]]''. Da Flor beskyldte Collett for egenmektig embetsførsel anla Collett injuriesak mot ham. Debatten i avisene fortsatte i flere år, med harde angrep og regelrett utskjelling fra begge sider. Collett hadde også sine tilhengere, og ikke minst hadde han et godt forhold til [[Karl III Johan]], som satte pris på hans konservative holdning. I 1815 ble Collett ridder av [[Vasaorden]], og senere mottok han samme orden med briljanter. I 1818 ble han også ridder av Nordstjärneorden. | Han var en konservativ politiker, med økonomisk politikk som sitt viktigste interesseområde. Collett var en steil person, og motstandere oppfatta ham som arrogant. Den viktigste motstanderen var krigsråd [[Pierre Flor]]. I 1819 kom han med krasse angrep på Collett i ''[[Det norske Nationalblad]]''. Da Flor beskyldte Collett for egenmektig embetsførsel anla Collett injuriesak mot ham. Debatten i avisene fortsatte i flere år, med harde angrep og regelrett utskjelling fra begge sider. Collett hadde også sine tilhengere, og ikke minst hadde han et godt forhold til [[Karl III Johan]], som satte pris på hans konservative holdning. I 1815 ble Collett ridder av [[Vasaorden]], og senere mottok han samme orden med briljanter. I 1818 ble han også ridder av [[Nordstjärneorden]]. | ||
Collett ble i 1827 syk mens han var på Stortinget, og han døde kort tid senere. | Collett ble i 1827 syk mens han var på Stortinget, og han døde kort tid senere. | ||