Johan Daniel Berlin

Johan Daniel Berlin (født i Memel i Preussen, nå Klaipėda i Litauen, 12. mai 1711, død 4. november 1787) ble beskikket som priviligert stadmusikus og organist i Domkirken i Trondheim i 1737. Han fungerte i denne stillingen til 1787. Han ble overbrannmester i byen fra 1763, en stilling han fratrådte i 1767.

Hans rapporter fra perioden som brannmester var svært detaljerte og nøyaktige. Han deltok i avslutningen av vannverkets opprettelse og ble senere lønnet som inspektør av dette. Han var autodidakt og syslet mye med matematikk og også fysiske eksperimenter. Han laget et Monochordium, en stemmemaskin for musikktoner og en luftpumpe o.a. hvorav mye ble solgt på auksjon til videnskabernes selskaps kunstkabinett. I musikk og tegning drev han det ganske langt. Han tegnet kart, malte og forfattet bøker. Han var medlem av Videnskabernes Selskab og i dets akter finner en syv avhandlinger av Berlin. Han tegnet et første utkast til den nye katedralskolen som ikke ble antatt. Han lager en innretning for landbruket (treskemaskin) der to personer kan gjøre samme jobb som det før måtte ni til. Videnskabernes selskab hadde først sin høresal i Berlins gård i Dronningens gate (senere eid av organist Tellefsen) Denne gården brant i 1842. I 1774 ble høresalen flyttet til Latinskolen og Berlin ble behørig takket for og ha bidratt til dette. Den 29 mars 1787 på kongens bursdag ble det i anledning den nye Latinskoles innvielse holdt en storartet fest på Videnskabernes Selskabs sal med tale av Hagerup, en kantate med tekst av Beck og musikk av Berlin. Manuskriptet skal være bevart.

Hans grav ble lagt på domkirkens nordre del tett ved oppgangen til kirken fra øst. I det musikalske selskab ble det året etter i 1788 holdt en sørgekantate i anledning hans bortgang. I en minnetale over forskjellige lærde nevnes «også av han, vor ypperlige Berlin med Eulides videnskap, Orphei tonekunst, Apollos pensel.....»

Kilder