Skribenter
95 523
redigeringer
→Utmerkelser og ettermæle
m (→Unge år) |
|||
| Linje 67: | Linje 67: | ||
==Utmerkelser og ettermæle== | ==Utmerkelser og ettermæle== | ||
{{thumb|Johan Falkberget byste Grorud Oslo.jpg|Nils Aas' byste av Falkberget ble opprinnelig laget til Høstutstillingen 1964, og står nå ved arbeiderboligene i Grorudveien 3–5.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}} | {{thumb|Johan Falkberget byste Grorud Oslo.jpg|[[Nils Aas (1933–2004)|Nils Aas]]' byste av Falkberget ble opprinnelig laget til Høstutstillingen 1964, og står nå ved arbeiderboligene i Grorudveien 3–5.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}} | ||
{{thumb|Røros kirkegård 65.JPG|Johan og Anna Falkbergets gravminne på Røros kirkegård.|Chris Nyborg|2014}} | {{thumb|Røros kirkegård 65.JPG|Johan og Anna Falkbergets gravminne på Røros kirkegård.|Chris Nyborg|2014}} | ||
Falkberget mottok i etterkrigstida en rekke priser og utmerkelser for sitt forfatterskap. Enda viktigere for ham var det nok at svært mange så på ham som rakrygga og som et moralsk menneske. I 1949 ble det samla inn penger til det som ble kalt «Hjertenes Nobelpris». 170 000 kroner, en svært stor sum den gang, ble overrakt i [[Universitetets aula]]. Som takk ga han ut en liten avis – med bare én utgave – ''Ex Animo''. I 1950 ble Falkberget æresdoktor ved Stockholms högskola, og i 1951 ble han innvalgt i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. Selskapet ga ham i 1960 [[Gunnerusmedaljen]]. To år senere satte Trondheim kommune opp [[Kristofer Leirdal]]s skulptur «An-Magritt og Hovistuten» på [[Ilevollen (Trondheim)|Ilevollen]] ved [[Nidelva (Sør-Trøndelag)|Nidelva]], noe Falkberget i sin takketale sa betydde mer enn all verdens Nobelpriser. Han ble også kommandør med stjerne av [[St. Olavs Orden]] og kommandør av [[Nordstjärneorden]]. I 1963 fikk han æreslønn av Stortinget. Da han fylte 85 i 1964 fikk han en utmerkelse som for ham var viktigere enn St. Olav, nemlig [[Borgerdådsmedaljen]] i gull. Han fikk også [[Norsk Presseforbund]]s hederstegn i gull. | Falkberget mottok i etterkrigstida en rekke priser og utmerkelser for sitt forfatterskap. Enda viktigere for ham var det nok at svært mange så på ham som rakrygga og som et moralsk menneske. I 1949 ble det samla inn penger til det som ble kalt «Hjertenes Nobelpris». 170 000 kroner, en svært stor sum den gang, ble overrakt i [[Universitetets aula]]. Som takk ga han ut en liten avis – med bare én utgave – ''Ex Animo''. I 1950 ble Falkberget æresdoktor ved Stockholms högskola, og i 1951 ble han innvalgt i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. Selskapet ga ham i 1960 [[Gunnerusmedaljen]]. To år senere satte Trondheim kommune opp [[Kristofer Leirdal]]s skulptur «An-Magritt og Hovistuten» på [[Ilevollen (Trondheim)|Ilevollen]] ved [[Nidelva (Sør-Trøndelag)|Nidelva]], noe Falkberget i sin takketale sa betydde mer enn all verdens Nobelpriser. Han ble også kommandør med stjerne av [[St. Olavs Orden]] og kommandør av [[Nordstjärneorden]]. I 1963 fikk han æreslønn av Stortinget. Da han fylte 85 i 1964 fikk han en utmerkelse som for ham var viktigere enn St. Olav, nemlig [[Borgerdådsmedaljen]] i gull. Han fikk også [[Norsk Presseforbund]]s hederstegn i gull. | ||