276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
(utvider artikkelen) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | <onlyinclude>{{Thumb| Johan Filseth Aftenposten faksimile 1927.JPG | Faksimile fra Aftenposten 6. september 1927: Utsnitt av nekrolog over Johan Filseth.}}</onlyinclude> | ||
'''[[Johan Filseth]]''' (født 25. september 1862 i [[Romedal]], død 5. september 1927 i [[Danmark]]) var lærerutdannet, men arbeidet lengst som pressemann. Filseth var grunnlegger og mangeårig redaktør for avisen [[Gudbrandsdølen (avis)|Gudbrandsdølen]] på [[Lillehammer]]. [[Johan Filseths veg]] på Lillehammer er oppkalt etter han. | <onlyinclude>'''[[Johan Filseth]]''' (født 25. september 1862 i [[Romedal]], død 5. september 1927 i [[Danmark]]) var lærerutdannet, men arbeidet lengst som pressemann. Filseth var grunnlegger og mangeårig redaktør for avisen [[Gudbrandsdølen (avis)|Gudbrandsdølen]] på [[Lillehammer]]. [[Johan Filseths veg]] på Lillehammer er oppkalt etter han. </onlyinclude> | ||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Filseth tok eksamen ved [[Hamar seminar]] i 1882. I | Filseth tok eksamen ved [[Hamar seminar]] i 1882. I studietiden ble han sterkt knyttet til [[Olaus Arvesen]] og miljøet rundt [[Sagatun folkehøgskole]]. | ||
Han virket som lærer til 1886, da han ble redaktør av avisen ''Framgang'' på Lillehammer. Bak dette bladet sto Vonheim-kretsen i [[Gausdal]], det andre folkehøgskolemiljøet på [[Opplanda]]. [[Matias Skard]], [[Christopher Bruun]] og [[Thomas Jørstad]] sto på avisens førsteside som medinnbydere. Framgang må altså kalles en [[Venstre|venstreavis]]. [[Sjur Fedje]] og Filseth redigerte avisen sammen fra 1887, men i 1890 tok Filseth over som eneredaktør. | Han virket som lærer til 1886, da han ble redaktør av avisen ''Framgang'' på Lillehammer. Bak dette bladet sto [[Olav Åsmundstad|Vonheim]]-kretsen i [[Gausdal]], det andre folkehøgskolemiljøet på [[Opplanda]]. [[Matias Skard]], [[Christopher Bruun]] og [[Thomas Jørstad]] sto på avisens førsteside som medinnbydere. Framgang må altså kalles en [[Venstre|venstreavis]]. [[Sjur Fedje (1852–1933)|Sjur Fedje]] og Filseth redigerte avisen sammen fra 1887, men i 1890 tok Filseth over som eneredaktør. | ||
I 1894 startet han avisen [[Gudbrandsdølen (avis)|Gudbrandsdølen]], også på [[Lillehammer]], med blant andre [[Bjørnstjerne Bjørnson]] som støttespiller. Han forble avisens redaktør og utgiver livet ut. Som Gudbrandsdølens redaktør var Filseth blant annet en solid støtte for [[Anders Sandvig]] da han rundt 1900 så smått begynte innsamlingen av gamle hus og gjenstander fra [[Gudbrandsdalen]]. Filseth kritiserte at kommunen og brennevinssamlaget nektet å ta bidra til Sandvigs museumsplaner: «Et vanskeligere folkeferd enn det som nå er til huse i Lillehammer kommunestyre, er det visst vanskelig å oppdrive» | I 1894 startet han avisen [[Gudbrandsdølen (avis)|Gudbrandsdølen]], også på [[Lillehammer]], med blant andre [[Bjørnstjerne Bjørnson]] som støttespiller. Han forble avisens redaktør og utgiver livet ut. <onlyinclude>Som Gudbrandsdølens redaktør var Filseth blant annet en solid støtte for [[Anders Sandvig]] da han rundt 1900 så smått begynte innsamlingen av gamle hus og gjenstander fra [[Gudbrandsdalen]]. Filseth kritiserte at kommunen og brennevinssamlaget nektet å ta bidra til Sandvigs museumsplaner: «Et vanskeligere folkeferd enn det som nå er til huse i Lillehammer kommunestyre, er det visst vanskelig å oppdrive».</onlyinclude> Selskabet for Byens Vel grep da inn, og kjøpte [[Maihaugen|Sandvigs Samlinger]] for 79 000 kroner. Museet ble åpnet i 1904. | ||
Filseth var knyttet til Danmark gjennom kona og døde på Skodsborg sanatorium (beliggende mellom [[København]] og Helsingør) i forbindelse med et behandlingsopphold der. | Filseth var knyttet til Danmark gjennom kona og døde på Skodsborg sanatorium (beliggende mellom [[København]] og Helsingør) i forbindelse med et behandlingsopphold der. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{Thumb|Johan Filseth gravminne Lillehammer.jpg|Johan og Laura Filseths gravminne på [[Lillehammer kirkegård]].|Elin Olsen (2013)}} | |||
I en nekrolog i Aftenposten 6. september 1927 ble Filseth omtalt slik (utdrag): | I en nekrolog i Aftenposten 6. september 1927 ble Filseth omtalt slik (utdrag): | ||
| Linje 23: | Linje 24: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*''[[Aftenposten]]'', 6. september 1927 og 5. juli 1969. | *''[[Aftenposten]]'', 6. september 1927 og 5. juli 1969. | ||
*Feiring, Trond: ''Lillehammer og Fåbergs historie 2 : Byen og bygda. Materiell vekst og kulturell blomstring'', Lillehammer 2004, s. 299-300 og 386. | |||
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036422004595 Folketellingen 1910 for Lillehammer] | *[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036422004595 Folketellingen 1910 for Lillehammer] | ||
* {{hbr1-1|pf01036422004595|Johan Filseth}}. | |||
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1912/0081.html Hvem er Hvem 1912 om Filseth] | *[http://runeberg.org/hvemerhvem/1912/0081.html Hvem er Hvem 1912 om Filseth] | ||
{{DEFAULTSORT:FILSETH; JOHAN}} | |||
[[Kategori:Fødsler i 1862]] | [[Kategori:Fødsler i 1862]] | ||
| Linje 36: | Linje 40: | ||
[[Kategori:Lærere]] | [[Kategori:Lærere]] | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||