Skribenter
94 966
redigeringer
Johan Fredrik Eckersberg: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Malerskole
| (8 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Eckersberg, av Bergslien.png|Maleri av Eckersberg med ordensbåndet til [[St. Olavs Orden]], utført av [[Knud Bergslien]] i 1871.|[[Nasjonalgalleriet]]}} | <onlyinclude>{{thumb|Eckersberg, av Bergslien.png|Maleri av Eckersberg med ordensbåndet til [[St. Olavs Orden]], utført av [[Knud Bergslien]] i 1871.|[[Nasjonalgalleriet]]}} | ||
'''[[Johan Fredrik Eckersberg]]''' (født [[16. juni]] [[1822]] i [[Drammen]], død [[13. juni]] [[1870]] i [[Sandvika]] i [[Bærum kommune|Bærum]]) var en kunstmaler som særlig er kjent for sine skildringer av høyfjellet. Bortsett fra noen arbeider fra Düsseldorf og en rekke bilder fra Madeira malte han utelukkende norske motiver. | '''[[Johan Fredrik Eckersberg]]''' (født [[16. juni]] [[1822]] i [[Drammen]], død [[13. juni]] [[1870]] i [[Sandvika]] i [[Bærum kommune|Bærum]]) var en kunstmaler som særlig er kjent for sine skildringer av høyfjellet. Bortsett fra noen arbeider fra Düsseldorf og en rekke bilder fra Madeira malte han utelukkende norske motiver.</onlyinclude> | ||
== Familie og bakgrunn == | == Familie og bakgrunn == | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
== Utdannelse == | == Utdannelse == | ||
{{thumb|Snebre - Eckersberg.png|«Snebre» fra 1851|[[Nasjonalgalleriet]]}} | {{thumb|Snebre - Eckersberg.png|«Snebre» fra 1851|[[Nasjonalgalleriet]]}} | ||
Eckersberg var elev av [[Johannes Flintoe]] ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole|Den kgl. Tegneskole]] i årene 1843–1846. | <onlyinclude>Eckersberg var elev av [[Johannes Flintoe]] ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole|Den kgl. Tegneskole]] i årene 1843–1846. | ||
Da [[Hans Gude]] var hjemme fra Düsseldorf sommeren 1846, var Eckersberg på reise med Gude og [[Herman August Cappelen (1827–1852)|Herman August Cappelen]] i [[Gudbrandsdalen]] og inn til [[Mysuseter]] i [[Rondane]], deretter til [[Vågå]] og [[Bøverdalen]]. Denne turen skulle bli avgjørende for Eckersberg gjennom den kontakt og kjennskap han fikk til høyfjellsnaturen, og forståelsen for storheten og linjene i det norske fjellandskap. Dette gjorde at Eckersberg oppfattet naturen mer direkte enn slik naturen ble mer idealisert fremstillet i andres arbeider på den tiden. | Da [[Hans Gude]] var hjemme fra Düsseldorf sommeren 1846, var Eckersberg på reise med Gude og [[Herman August Cappelen (1827–1852)|Herman August Cappelen]] i [[Gudbrandsdalen]] og inn til [[Mysuseter]] i [[Rondane]], deretter til [[Vågå]] og [[Bøverdalen]]. Denne turen skulle bli avgjørende for Eckersberg gjennom den kontakt og kjennskap han fikk til høyfjellsnaturen, og forståelsen for storheten og linjene i det norske fjellandskap. Dette gjorde at Eckersberg oppfattet naturen mer direkte enn slik naturen ble mer idealisert fremstillet i andres arbeider på den tiden.</onlyinclude> | ||
Da de kom tilbake i september, kunne Eckersberg reise sammen med kameratene til Düsseldorf da han hadde fått et toårig statlig studiestipend til studier ved Kunstakademiet i Düsseldorf. Han studerte i denne perioden under under den tyske maleren Johann Wilhelm Schirmer, og fikk også veileding av Gude. | Da de kom tilbake i september, kunne Eckersberg reise sammen med kameratene til Düsseldorf da han hadde fått et toårig statlig studiestipend til studier ved Kunstakademiet i Düsseldorf. Han studerte i denne perioden under under den tyske maleren Johann Wilhelm Schirmer, og fikk også veileding av Gude. | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
Han ble i 1850 opptatt som medlem i Det Norske Kunstakademi, dvs. Tegneskolens direksjon, som fungerte som landets høyeste kunstautoritet. Dette gjorde at Eckersberg rykket opp blant de ledende norske malere. Han satt også i styret for [[Nasjonalgalleriet]] og Tegneskolen 1851–69 og i styret for Christiania Kunstforening fra 1864. Denne viste seg som en nødvendig støtte for ham opp gjennom årene gjennom kunstforeningens årlige kjøp av hans bilder til utlodning. | Han ble i 1850 opptatt som medlem i Det Norske Kunstakademi, dvs. Tegneskolens direksjon, som fungerte som landets høyeste kunstautoritet. Dette gjorde at Eckersberg rykket opp blant de ledende norske malere. Han satt også i styret for [[Nasjonalgalleriet]] og Tegneskolen 1851–69 og i styret for Christiania Kunstforening fra 1864. Denne viste seg som en nødvendig støtte for ham opp gjennom årene gjennom kunstforeningens årlige kjøp av hans bilder til utlodning. | ||
Eckersberg leverte i årene 1850–1851 en rekke tegninger til [[Peter Christen Asbjørnsen|Peter Chr. Asbjørnsen]]s samlinger av folke- og barneeventyr. Han fikk nok disse oppdragene blant annet fordi han var en del av kretsen rundt Asbjørnsen, for med sitt gjennomført nøkterne lynne egnet Eckersberg seg egentlig ikke som eventyrtegner. Mer vellykket var hans bidrag i 1850-årene til Chr. Tønsberg litografiske verker ''Christiania med Omgivelser'', ''Norge fremstillet i Tegninger'' og ''Norske Folkelivsbilleder''. Tegningene for Tønsbergs'' Norske Nationaldragter'' var imidlertid stort sett basert på tidligere gjengivelser. Han fikk også kritikk for sine kunstneriske friheter med de enkelte draktdetaljer. | |||
I denne perioden reiste han en del omkring i Norge, særlig mot [[Jotunheimen]], men også i [[Romsdal]], [[Hallingdal]] og i andre dalstrøk på Østlandet. Allerede i 1848 hadde han vært på studietur i [[Telemark]], og to år senere i [[Setesdal]], hvor han fant motivet til det store maleriet «Fra Valle i Setesdal» fra 1852 som ble innkjøpt av [[Nasjonalgalleriet]]. I 1850 var han også i [[Suldal]] og muligens på samme tur i [[Sogn]], hvor han besøkte kaptein [[Gerhard Munthe (1795-1876)|Gerhard Munthe]] på [[Ytre Kroken]]. | I denne perioden reiste han en del omkring i Norge, særlig mot [[Jotunheimen]], men også i [[Romsdal]], [[Hallingdal]] og i andre dalstrøk på Østlandet. Allerede i 1848 hadde han vært på studietur i [[Telemark]], og to år senere i [[Setesdal]], hvor han fant motivet til det store maleriet «Fra Valle i Setesdal» fra 1852 som ble innkjøpt av [[Nasjonalgalleriet]]. I 1850 var han også i [[Suldal]] og muligens på samme tur i [[Sogn]], hvor han besøkte kaptein [[Gerhard Munthe (1795-1876)|Gerhard Munthe]] på [[Ytre Kroken]]. | ||
| Linje 42: | Linje 44: | ||
=== Tilbake i Christiania === | === Tilbake i Christiania === | ||
{{thumb|Solnedgang på fjellet.png|«Solnedgang på fjellet» fra 1865|[[Nasjonalgalleriet]]}} | |||
{{thumb|Fra Jotunheimen - Eckersberg.png|«Fra Jotunheimen» fra 1866|[[Nasjonalgalleriet]]}} | |||
Det hadde vakt kritikk at Eckersberg ikke kom med i utsmykningen av [[Oscarshall]] i 1850, men etter at [[Thomas Johannessen Heftye|Thomas Joh. Heftye]] i 1852 kjøpte løkkeeiendommen som senere fikk adressen [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 79 og i 1859 oppførte dagens bygning, med arkitektene [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]], fikk Eckersberg i oppdrag å utsmykke et rundt rom med norske norske skoglandskap, blant annet med motiver fra Heftyes eiendom [[Sarabråten]]. Maleriene ble utført på muren i olje, og står nå i vår nyere kunst som et tidlig forsøk på veggutsmykning. | |||
Eckersbergs kunstneriske produksjon ble svært omfattende, og han skildret ulike sider ved naturen, og i de senere årene fikk landskapet på Østlandet større plass. Men han gjorde størt lykke med sine store høyfjellsbilleder, som «Solnedgang på fjellet» fra 1865 og «Fra Jotunheimen» fra 1866, det siste innkjøpt av Nasjonalgalleriet. Disse har storslåtte, fast oppbygd utsyn mot vidder og fjerne fjell, uten den detaljerte forgrunnsvegetasjon, som ofte er i hans bilder og som kan virke som pirkete distraksjoner. [[Sigurd Willoch]] skrev om «Fra Jotunheimen»: «Så mektig er rommet, så lett og kjølig er luften, så storlinjet og majestetisk er fjellet.» I motsetning til mange av den tids bilder, har disse bildene åpenhet, lys og friske farger, og er representanter for de av hans sene bilder som har sikret ham en plass i norsk kunsthistorie. | |||
=== Malerskole === | === Malerskole === | ||
Eckersberg åpnet en malerskole i [[Lille Grensen]] i 1859. Dette var et kunstakademi i lite format, med nær tilknytning til Tegneskolen. Denne økte den norske utdannelseskapasiteten, og ble sett på som et tiltak mot fortyskingen av norsk kunst. Fra 1863 fikk skolen statsstøtte, 300 [[Speciedaler|Spd.]] årlig, noe som ga mulighet til å ta opp fire elever på friplass, talenter som kom fra dårlige kår. Tanken var å gi unge talenter et faglig ståsted og grunnlag før de reiste ut til utlandet for videre utdannelse, noe som kunne styrke dem overfor de kunstneriske påvirkningene de ville få der. | Eckersberg åpnet en malerskole i [[Lille Grensen]] i 1859. Dette var et kunstakademi i lite format, med nær tilknytning til Tegneskolen. Denne økte den norske utdannelseskapasiteten, og ble sett på som et tiltak mot fortyskingen av norsk kunst. Fra 1863 fikk skolen statsstøtte, 300 [[Speciedaler|Spd.]] årlig, noe som ga mulighet til å ta opp fire elever på friplass, talenter som kom fra dårlige kår. Tanken var å gi unge talenter et faglig ståsted og grunnlag før de reiste ut til utlandet for videre utdannelse, noe som kunne styrke dem overfor de kunstneriske påvirkningene de ville få der. | ||
Skolen fikk stor betydning for utviklingen av et blomstrende norsk kunstliv, og et stort antall av den kommende tids malere som gjorde seg bemerket hadde bakgrunn fra Eckersbergs skole. Blant disse var Andreas Diesen, [[Philip Barlag]], [[Jahn Ekenæs]], [[Frithjof Smith-Hald (1846-1903)|Frithjof Smith-Hald]], [[Johannes Grimelund]], [[Christian Wexelsen]], [[August Schneider]], [[Oscar Wergeland]], [[Otto Sinding]], [[Elisabeth Sinding]], [[Wilhelm Peters]], [[Axel Ender]], [[Eilif Peterssen]], [[Harriet Backer]], [[Olav Rusti]], [[ | Skolen fikk stor betydning for utviklingen av et blomstrende norsk kunstliv, og et stort antall av den kommende tids malere som gjorde seg bemerket hadde bakgrunn fra Eckersbergs skole. Blant disse var Andreas Diesen, [[Philip Barlag]], [[Jahn Ekenæs]], [[Frithjof Smith-Hald (1846-1903)|Frithjof Smith-Hald]], [[Johannes Grimelund]], [[Christian Wexelsen]], [[August Schneider]], [[Oscar Wergeland]], [[Otto Ludvig Sinding (1842–1909)|Otto Sinding]], [[Elisabeth Sinding]], [[Wilhelm Peters]], [[Axel Ender]], [[Eilif Peterssen]], [[Harriet Backer]], [[Olav Rusti]], [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]], [[Gerhard Munthe (1849–1929)|Gerhard Munthe]] og [[Christian Skredsvig]]. De to siste var blant hans siste elever. | ||
På skolen ble det arbeidet i to atelierer, et for menn med kapasitet til åtte elever samtidig, og et annet for kvinner med tilsvarende kapasitet til sju. Studiet har inneholdt tegning etter forlegg, gips og modell, kopiering etter Eckerbergs studier og mer selvstendig arbeide i olje. Eckerberg har også hatt elever med seg om sommeren når han holdt til i Sandvika. Dette var en grunnleggende utdannelse, noe som kommer fram i Eckersbergs egen utalelse om dette: «Undervisningen for de, som skal blive Kunstnere, gaar ud paa at bibringe Eleverne et klart Begreb om Form, Farve og Virkning, hvorfor det ikke tillades at benytte Farve, før de have opnaaet Sikkerhed i Konturtegning og Skygning, og hvorefter følger Maling i Graat efter Gips. Denne Fremgangsmaade har Erfaring vist mig at være den retteste og vil fremdeles blive befulgt.» | På skolen ble det arbeidet i to atelierer, et for menn med kapasitet til åtte elever samtidig, og et annet for kvinner med tilsvarende kapasitet til sju. Studiet har inneholdt tegning etter forlegg, gips og modell, kopiering etter Eckerbergs studier og mer selvstendig arbeide i olje. Eckerberg har også hatt elever med seg om sommeren når han holdt til i Sandvika. Dette var en grunnleggende utdannelse, noe som kommer fram i Eckersbergs egen utalelse om dette: «Undervisningen for de, som skal blive Kunstnere, gaar ud paa at bibringe Eleverne et klart Begreb om Form, Farve og Virkning, hvorfor det ikke tillades at benytte Farve, før de have opnaaet Sikkerhed i Konturtegning og Skygning, og hvorefter følger Maling i Graat efter Gips. Denne Fremgangsmaade har Erfaring vist mig at være den retteste og vil fremdeles blive befulgt.» | ||
| Linje 68: | Linje 75: | ||
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]] | [[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]] | ||
[[Kategori:Kunstmalere]] | [[Kategori:Kunstmalere]] | ||
[[Kategori:Vasaorden]] | |||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | [[Kategori:St. Olavs Orden]] | ||
[[Kategori:Drammen kommune]] | [[Kategori:Drammen kommune]] | ||
| Linje 74: | Linje 82: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1870]] | [[Kategori:Dødsfall i 1870]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
{{F2}} | |||