Skribenter
95 092
redigeringer
Johan Fredrik Eckersberg: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Malerskole
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Eckersberg, av Bergslien.png|Maleri av Eckersberg med ordensbåndet til [[St. Olavs Orden]], utført av [[Knud Bergslien]] i 1871.|[[Nasjonalgalleriet]]}} | <onlyinclude>{{thumb|Eckersberg, av Bergslien.png|Maleri av Eckersberg med ordensbåndet til [[St. Olavs Orden]], utført av [[Knud Bergslien]] i 1871.|[[Nasjonalgalleriet]]}} | ||
'''[[Johan Fredrik Eckersberg]]''' (født [[16. juni]] [[1822]] i [[Drammen]], død [[13. juni]] [[1870]] i [[Sandvika]] i [[Bærum kommune|Bærum]]) var en kunstmaler som særlig er kjent for sine skildringer av høyfjellet. Bortsett fra noen arbeider fra Düsseldorf og en rekke bilder fra Madeira malte han utelukkende norske motiver. | '''[[Johan Fredrik Eckersberg]]''' (født [[16. juni]] [[1822]] i [[Drammen]], død [[13. juni]] [[1870]] i [[Sandvika]] i [[Bærum kommune|Bærum]]) var en kunstmaler som særlig er kjent for sine skildringer av høyfjellet. Bortsett fra noen arbeider fra Düsseldorf og en rekke bilder fra Madeira malte han utelukkende norske motiver.</onlyinclude> | ||
== Familie og bakgrunn == | == Familie og bakgrunn == | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
== Utdannelse == | == Utdannelse == | ||
{{thumb|Snebre - Eckersberg.png|«Snebre» fra 1851|[[Nasjonalgalleriet]]}} | {{thumb|Snebre - Eckersberg.png|«Snebre» fra 1851|[[Nasjonalgalleriet]]}} | ||
Eckersberg var elev av [[Johannes Flintoe]] ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole|Den kgl. Tegneskole]] i årene 1843–1846. | <onlyinclude>Eckersberg var elev av [[Johannes Flintoe]] ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole|Den kgl. Tegneskole]] i årene 1843–1846. | ||
Da [[Hans Gude]] var hjemme fra Düsseldorf sommeren 1846, var Eckersberg på reise med Gude og [[Herman August Cappelen (1827–1852)|Herman August Cappelen]] i [[Gudbrandsdalen]] og inn til [[Mysuseter]] i [[Rondane]], deretter til [[Vågå]] og [[Bøverdalen]]. Denne turen skulle bli avgjørende for Eckersberg gjennom den kontakt og kjennskap han fikk til høyfjellsnaturen, og forståelsen for storheten og linjene i det norske fjellandskap. Dette gjorde at Eckersberg oppfattet naturen mer direkte enn slik naturen ble mer idealisert fremstillet i andres arbeider på den tiden. | Da [[Hans Gude]] var hjemme fra Düsseldorf sommeren 1846, var Eckersberg på reise med Gude og [[Herman August Cappelen (1827–1852)|Herman August Cappelen]] i [[Gudbrandsdalen]] og inn til [[Mysuseter]] i [[Rondane]], deretter til [[Vågå]] og [[Bøverdalen]]. Denne turen skulle bli avgjørende for Eckersberg gjennom den kontakt og kjennskap han fikk til høyfjellsnaturen, og forståelsen for storheten og linjene i det norske fjellandskap. Dette gjorde at Eckersberg oppfattet naturen mer direkte enn slik naturen ble mer idealisert fremstillet i andres arbeider på den tiden.</onlyinclude> | ||
Da de kom tilbake i september, kunne Eckersberg reise sammen med kameratene til Düsseldorf da han hadde fått et toårig statlig studiestipend til studier ved Kunstakademiet i Düsseldorf. Han studerte i denne perioden under under den tyske maleren Johann Wilhelm Schirmer, og fikk også veileding av Gude. | Da de kom tilbake i september, kunne Eckersberg reise sammen med kameratene til Düsseldorf da han hadde fått et toårig statlig studiestipend til studier ved Kunstakademiet i Düsseldorf. Han studerte i denne perioden under under den tyske maleren Johann Wilhelm Schirmer, og fikk også veileding av Gude. | ||
| Linje 53: | Linje 53: | ||
Eckersberg åpnet en malerskole i [[Lille Grensen]] i 1859. Dette var et kunstakademi i lite format, med nær tilknytning til Tegneskolen. Denne økte den norske utdannelseskapasiteten, og ble sett på som et tiltak mot fortyskingen av norsk kunst. Fra 1863 fikk skolen statsstøtte, 300 [[Speciedaler|Spd.]] årlig, noe som ga mulighet til å ta opp fire elever på friplass, talenter som kom fra dårlige kår. Tanken var å gi unge talenter et faglig ståsted og grunnlag før de reiste ut til utlandet for videre utdannelse, noe som kunne styrke dem overfor de kunstneriske påvirkningene de ville få der. | Eckersberg åpnet en malerskole i [[Lille Grensen]] i 1859. Dette var et kunstakademi i lite format, med nær tilknytning til Tegneskolen. Denne økte den norske utdannelseskapasiteten, og ble sett på som et tiltak mot fortyskingen av norsk kunst. Fra 1863 fikk skolen statsstøtte, 300 [[Speciedaler|Spd.]] årlig, noe som ga mulighet til å ta opp fire elever på friplass, talenter som kom fra dårlige kår. Tanken var å gi unge talenter et faglig ståsted og grunnlag før de reiste ut til utlandet for videre utdannelse, noe som kunne styrke dem overfor de kunstneriske påvirkningene de ville få der. | ||
Skolen fikk stor betydning for utviklingen av et blomstrende norsk kunstliv, og et stort antall av den kommende tids malere som gjorde seg bemerket hadde bakgrunn fra Eckersbergs skole. Blant disse var Andreas Diesen, [[Philip Barlag]], [[Jahn Ekenæs]], [[Frithjof Smith-Hald (1846-1903)|Frithjof Smith-Hald]], [[Johannes Grimelund]], [[Christian Wexelsen]], [[August Schneider]], [[Oscar Wergeland]], [[Otto Sinding]], [[Elisabeth Sinding]], [[Wilhelm Peters]], [[Axel Ender]], [[Eilif Peterssen]], [[Harriet Backer]], [[Olav Rusti]], [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]], [[Gerhard Munthe (1849–1929)|Gerhard Munthe]] og [[Christian Skredsvig]]. De to siste var blant hans siste elever. | Skolen fikk stor betydning for utviklingen av et blomstrende norsk kunstliv, og et stort antall av den kommende tids malere som gjorde seg bemerket hadde bakgrunn fra Eckersbergs skole. Blant disse var Andreas Diesen, [[Philip Barlag]], [[Jahn Ekenæs]], [[Frithjof Smith-Hald (1846-1903)|Frithjof Smith-Hald]], [[Johannes Grimelund]], [[Christian Wexelsen]], [[August Schneider]], [[Oscar Wergeland]], [[Otto Ludvig Sinding (1842–1909)|Otto Sinding]], [[Elisabeth Sinding]], [[Wilhelm Peters]], [[Axel Ender]], [[Eilif Peterssen]], [[Harriet Backer]], [[Olav Rusti]], [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]], [[Gerhard Munthe (1849–1929)|Gerhard Munthe]] og [[Christian Skredsvig]]. De to siste var blant hans siste elever. | ||
På skolen ble det arbeidet i to atelierer, et for menn med kapasitet til åtte elever samtidig, og et annet for kvinner med tilsvarende kapasitet til sju. Studiet har inneholdt tegning etter forlegg, gips og modell, kopiering etter Eckerbergs studier og mer selvstendig arbeide i olje. Eckerberg har også hatt elever med seg om sommeren når han holdt til i Sandvika. Dette var en grunnleggende utdannelse, noe som kommer fram i Eckersbergs egen utalelse om dette: «Undervisningen for de, som skal blive Kunstnere, gaar ud paa at bibringe Eleverne et klart Begreb om Form, Farve og Virkning, hvorfor det ikke tillades at benytte Farve, før de have opnaaet Sikkerhed i Konturtegning og Skygning, og hvorefter følger Maling i Graat efter Gips. Denne Fremgangsmaade har Erfaring vist mig at være den retteste og vil fremdeles blive befulgt.» | På skolen ble det arbeidet i to atelierer, et for menn med kapasitet til åtte elever samtidig, og et annet for kvinner med tilsvarende kapasitet til sju. Studiet har inneholdt tegning etter forlegg, gips og modell, kopiering etter Eckerbergs studier og mer selvstendig arbeide i olje. Eckerberg har også hatt elever med seg om sommeren når han holdt til i Sandvika. Dette var en grunnleggende utdannelse, noe som kommer fram i Eckersbergs egen utalelse om dette: «Undervisningen for de, som skal blive Kunstnere, gaar ud paa at bibringe Eleverne et klart Begreb om Form, Farve og Virkning, hvorfor det ikke tillades at benytte Farve, før de have opnaaet Sikkerhed i Konturtegning og Skygning, og hvorefter følger Maling i Graat efter Gips. Denne Fremgangsmaade har Erfaring vist mig at være den retteste og vil fremdeles blive befulgt.» | ||
| Linje 82: | Linje 82: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1870]] | [[Kategori:Dødsfall i 1870]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
{{ | {{F2}} | ||