Skribenter
95 176
redigeringer
m
→Tilbake i Christiania
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 48: | Linje 48: | ||
Det hadde vakt kritikk at Eckersberg ikke kom med i utsmykningen av [[Oscarshall]] i 1850, men etter at [[Thomas Johannessen Heftye|Thomas Joh. Heftye]] i 1852 kjøpte løkkeeiendommen som senere fikk adressen [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 79 og i 1859 oppførte dagens bygning, med arkitektene [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]], fikk Eckersberg i oppdrag å utsmykke et rundt rom med norske norske skoglandskap, blant annet med motiver fra Heftyes eiendom [[Sarabråten]]. Maleriene ble utført på muren i olje, og står nå i vår nyere kunst som et tidlig forsøk på veggutsmykning. | Det hadde vakt kritikk at Eckersberg ikke kom med i utsmykningen av [[Oscarshall]] i 1850, men etter at [[Thomas Johannessen Heftye|Thomas Joh. Heftye]] i 1852 kjøpte løkkeeiendommen som senere fikk adressen [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 79 og i 1859 oppførte dagens bygning, med arkitektene [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]], fikk Eckersberg i oppdrag å utsmykke et rundt rom med norske norske skoglandskap, blant annet med motiver fra Heftyes eiendom [[Sarabråten]]. Maleriene ble utført på muren i olje, og står nå i vår nyere kunst som et tidlig forsøk på veggutsmykning. | ||
Eckersbergs kunstneriske produksjon ble svært omfattende, og han skildret ulike sider ved naturen, og i de senere årene fikk landskapet på Østlandet større plass. Men han gjorde størt lykke med sine store høyfjellsbilleder, som «Solnedgang på fjellet» fra 1865 og «Fra Jotunheimen» fra 1866, det siste innkjøpt av Nasjonalgalleriet. Disse har storslåtte, fast oppbygd utsyn mot vidder og fjerne fjell, uten den detaljerte forgrunnsvegetasjon, som ofte er i hans bilder og som kan virke som pirkete distraksjoner. [[Sigurd Willoch]] skrev om «Fra Jotunheimen»: «Så mektig er rommet, så lett og kjølig er luften, så storlinjet og majestetisk er fjellet.» I motsetning til mange av den tids bilder, har disse bildene åpenhet, lys og friske farger, og er | Eckersbergs kunstneriske produksjon ble svært omfattende, og han skildret ulike sider ved naturen, og i de senere årene fikk landskapet på Østlandet større plass. Men han gjorde størt lykke med sine store høyfjellsbilleder, som «Solnedgang på fjellet» fra 1865 og «Fra Jotunheimen» fra 1866, det siste innkjøpt av Nasjonalgalleriet. Disse har storslåtte, fast oppbygd utsyn mot vidder og fjerne fjell, uten den detaljerte forgrunnsvegetasjon, som ofte er i hans bilder og som kan virke som pirkete distraksjoner. [[Sigurd Willoch]] skrev om «Fra Jotunheimen»: «Så mektig er rommet, så lett og kjølig er luften, så storlinjet og majestetisk er fjellet.» I motsetning til mange av den tids bilder, har disse bildene åpenhet, lys og friske farger, og er representanter for de av hans sene bilder som har sikret ham en plass i norsk kunsthistorie. | ||
=== Malerskole === | === Malerskole === | ||