Veiledere, Administratorer
9 136
redigeringer
(Ny side: {{Under arbeid}} '''Johan Fredrik Voss''' (fødd i Haus i Hordaland, 29. juli 1883, død i 1966) var skulemann og nynorskforkjempar. Han var ein sentral person for målrørsla i...) |
(Sikkerhetslagring) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Under arbeid}} | {{Under arbeid}} | ||
'''[[Johan Fredrik Voss]]''' (fødd i [[Haus]] i [[Hordaland]], 29. juli 1883, død i 1966) var skulemann og nynorskforkjempar. Han var ein sentral person for målrørsla i akademiske krinsar, mellom anna som leiar i [[Studentmållaget]] og hovudmann bak [[Pønskarlaget]] ved Universitetet i Kristiania. Yrkesgjerninga og samfunnsinnsatsen hans kom særskilt [[landsgymnas| | '''[[Johan Fredrik Voss]]''' (fødd i [[Haus]] i [[Hordaland]], 29. juli 1883, død i 1966) var skulemann og nynorskforkjempar. Han var ein sentral person for målrørsla i akademiske krinsar, mellom anna som leiar i [[Studentmållaget]] og hovudmann bak [[Pønskarlaget]] ved Universitetet i Kristiania. Yrkesgjerninga og samfunnsinnsatsen hans kom særskilt [[landsgymnas|landsgymnasa]] til gode. Landsgymnas var ei viktig fanesak for målfolket. Voss starta på privat basis det fyrste av desse i [[Volda]], og han var sidan lektor ved [[Voss landsgymnas|Voss offentlege landsgymnas]] og rektor ved [[Eidsvoll landsgymnas|Eidsvoll offentlege landsgymnas]]. Som rektor på Eidsvoll 1922-1945 var han ein dugande skuleleiar, men også omstridd. Det siste hang mest saman med hans kompromisslause standpunkt i språkpolitikken, men også med hans politiske haldningar. Han gjekk etter 1940 inn i [[NS]] og vart avsett som rektor i 1945. | ||
== Familie, oppvekst og utdanning == | == Familie, oppvekst og utdanning == | ||
Familienamnet Voss stammar frå tyske innvandrarar på 1700-talet, og har ikkje noko med det norske stadnamnet å gjere. Johan Fredrik Voss sin farfars farfar | Familienamnet Voss stammar frå tyske innvandrarar på 1700-talet, og har ikkje noko med det norske stadnamnet å gjere. Johan Fredrik Voss sin farfars farfar kom frå Meklenburg i 1776 og vart kjøpmann på Bryggen i Bergen. | ||
Johan Fredrik Voss var son av Jacob Voss (fødd 1845 i [[Tysnes]]) og Karen Marie Larsen Russ (fødd 1850 i [[Austrheim]]). På det tidspunktet da Johan Fredrik var fødd, var faren residerande kapellan i Haus. Året etter flytta familien til [[Ørskog]] på [[Sunnmøre]]. Faren døydde i 1888, og | Johan Fredrik Voss var son av Jacob Voss (fødd 1845 i [[Tysnes]]) og Karen Marie Larsen Russ (fødd 1850 i [[Austrheim]]). På det tidspunktet da Johan Fredrik var fødd, var faren residerande kapellan i Haus. Året etter flytta familien til [[Ørskog]] på [[Sunnmøre]]. Faren døydde i 1888, og etter det slo enkja og borna seg ned i [[Bergen]], der Johan Fredrik fekk det meste av oppveksten. | ||
Han gjekk på [[Hambros skule]] i Bergen 1890-1901, dvs. heilt frå barnetrinnet til han tok artium med latin og gresk i fagkrinsen. I 1902 tok han | Han gjekk på [[Hambros skule]] i Bergen 1890-1901, dvs. heilt frå barnetrinnet til han tok artium med latin og gresk i fagkrinsen. I 1902 tok han [[anneneksamen]] ved Universitetet i Kristiania. Før han tok til på fagstudiane, var han eit år som huslærear hjå ein norsk familie i [[Ångermannland]] i Nord-Sverige. | ||
Frå 1903 studerte Voss filologi i Kristiania med fagkrinsen norsk, tysk og historie. Vinteren 1904-1905 hadde han eit studieopphald i Leipzig. Han tok filologisk embetseksamen i 1908. Året etter tok han også pedagogisk eksamen ved universitetet. Ved sida av studiane hadde han lærarstilling ved den private [[Aars og Voss’s latin- og realskole]] i Kristiania, som var grunnlagd av onkelen [[Peter Christiansen Voss]] og [[Jacob J. Aars]]. | Frå 1903 studerte Voss filologi i Kristiania med fagkrinsen norsk, tysk og historie. Vinteren 1904-1905 hadde han eit studieopphald i Leipzig. Han tok filologisk embetseksamen i 1908 med historie som hovudfag. Året etter tok han også pedagogisk eksamen ved universitetet. Ved sida av studiane hadde han lærarstilling ved den private [[Aars og Voss’s latin- og realskole]] i Kristiania, som var grunnlagd og ått av onkelen [[Peter Christiansen Voss]] og [[Jacob J. Aars]]. | ||
Johan Fredrik Voss gifta seg i Kristiania i 1910 med Helene Westland (1889 | Johan Fredrik Voss gifta seg i Kristiania i 1910 med Helene Westland (fødd 1889 i [[Fredrikstad]]), dotter av kjøpmann Sigvard Westland og Marie fødd Amundsen. Johan Fredrik og Helene Voss fekk seks born, eitt av dei døydde som spedbarn. | ||
== Landsgymnaset og skulefagleg verksemd elles == | == Landsgymnaset og skulefagleg verksemd elles == | ||
Yrkesbanen til Johan Fredrik Voss tok for alvor til i 1910 | Yrkesbanen til Johan Fredrik Voss tok for alvor til i 1910. Da kjøpte han saman med studiekameraten [[Olav Riste]] [[Skulestaden Volda|Aage Stabells private middelskule]] i [[Volda]], og starta der det fyrste gymnaset i landet med landsmål (nynorsk) som hovudmål. Det vart ein suksess, og kan reknast som det fyrste landsgymnaset i landet. I 1917 fekk Voss lektorstilling på det fyrste offentlege landsgymnaset som var starta på [[Voss]] året før. Der var han i fem år, til han i 1922 vart den fyrste rektoren på [[Eidsvoll landsgymnas|Eidsvoll offentlege landsgymnas]]. Det stod hard strid om rektortilsetjinga der, fyrst og fremst på grunn av språkspørsmålet. Riksmålsfolket og representantar for den samnorskprega [[Østlandsk reisning]] stod mot dei sentrale pådrivarane i landsgymnassaka, som var landsmålsforkjemparar. | ||
Voss skriv sjølv om dei fyrste åra på Eidsvoll: | Voss skriv sjølv om dei fyrste åra på Eidsvoll: | ||
:«Sjølv vil eg kalla meg ein fredeleg mann, men det har stått so mykje strid um ”rektor Voss” i bygda, i pressa, i Stortinget i desse tri åra, at folk flest må tru noko heilt anna. Det | :«Sjølv vil eg kalla meg ein fredeleg mann, men det har stått so mykje strid um ”rektor Voss” i bygda, i pressa, i Stortinget i desse tri åra, at folk flest må tru noko heilt anna. Det kvittar elles eitt kva folk meiner. Eg har berre prøvt å vera meg sjølv, den same på Eidsvoll som på Voss, i Volda og i mine studentår.» | ||
Voss vart verande som rektor på Eidsvoll yrkeslivet ut. Striden stilna aldri, og vart | Voss vart verande som rektor på Eidsvoll yrkeslivet ut. Striden stilna aldri heilt, og vart iallfall oppattnya som følgje av hans standpunkt under okkupasjonen. | ||
Som framståande skulemann var Voss mykje nytta som fagkunnig av det offentlege. Han sat mellom anna i Undervisningsrådet for den høgare skulen 1929-1940, og han var medlem i Lærerorganisasjonenes Skolenevnd frå 1931. Han var med på førearbeida til lova om høgare allmennskular av 1935. I 1939 vart han med i den departementsoppnemnde eksamensordningskomiteen for den høgare skulen, men dette arbeidet vart avbrote av hendingane i 1940. | Som framståande skulemann var Voss mykje nytta som fagkunnig av det offentlege. Han sat mellom anna i [[Undervisningsrådet for den høgare skulen]] 1929-1940, og han var medlem i [[Lærerorganisasjonenes Skolenevnd]] frå 1931. Han var med på førearbeida til lova om høgare allmennskular av 1935. I 1939 vart han med i den departementsoppnemnde eksamensordningskomiteen for den høgare skulen, men dette arbeidet vart avbrote av hendingane i 1940. | ||
Han var redaktør for [[Norsk pedagogisk tidsskrift]] 1917-1926. | Han var redaktør for [[Norsk pedagogisk tidsskrift]] 1917-1926. | ||
Linje 35: | Linje 35: | ||
:«Den sterke motsetnaden millom det fulltrygge, sjølvbyrge nasjonale medvit som eg råka i Sverike både høgt og lågt og sette stempelen sin på alt, og den nasjonale halvhugen og spotten yver det heimlege som i stor mun rådde hjå oss, allvisst i byane og hjå yverklassa, opna augo mine heilt for verdet av ei nasjonal reising i Noreg. […] Og ei slik vekkjing og ein slik vokster måtte hjå oss knytast til målreisinga.» | :«Den sterke motsetnaden millom det fulltrygge, sjølvbyrge nasjonale medvit som eg råka i Sverike både høgt og lågt og sette stempelen sin på alt, og den nasjonale halvhugen og spotten yver det heimlege som i stor mun rådde hjå oss, allvisst i byane og hjå yverklassa, opna augo mine heilt for verdet av ei nasjonal reising i Noreg. […] Og ei slik vekkjing og ein slik vokster måtte hjå oss knytast til målreisinga.» | ||
I 1903 var Voss hovudmann i skipinga av Pønskarlaget, ei foreining av norskmålsfilologar ved universitetet. Det var både ein selskapsklubb og eit fagleg | I 1903 var Voss hovudmann i skipinga av [[Pønskarlaget]], ei foreining av norskmålsfilologar ved universitetet. Det var både ein selskapsklubb og eit fagleg forum der medlemmane drøfta aktuelle spørsmål og heldt foredrag og utgreiingar for kvarandre. | ||
Voss var formann i Studentmållaget i 1906 og 1909. Han var fyrste redaktøren for Heimsyn, som var ei fast spalte for mållaget i avisa [[Den 17de Mai]]. | Voss var formann i [[Studentmållaget]] i 1906 og 1909. Han var fyrste redaktøren for Heimsyn, som var ei fast spalte for mållaget i avisa [[Den 17de Mai]]. | ||
Storhendingane rundt 1905 styrka og utdjupa Voss sine nasjonale kjensler. Han var sterkt mot [[Karlstad-forliket]], og var blant | Storhendingane rundt 1905 styrka og utdjupa Voss sine nasjonale kjensler. Han var sterkt mot [[Karlstad-forliket]], og var blant studentaktivistane som protesterte mot dette med pamflettar, protestmøte og pipekonsertar. «[…] eit par av oss hamna jamvel i [[Møllergata 19]] ein kveld» (altså i arresten), fortel han sjølv. | ||
== Okkupasjonstida == | == Okkupasjonstida == | ||
I 1930-åra fekk Eidsvoll landsgymnas rykte for å vere eit NS-gymnas. Det var etter måten stor oppslutning om | I 1930-åra fekk Eidsvoll landsgymnas rykte for å vere eit NS-gymnas. Det var etter måten stor oppslutning om Quislings parti blant gymnasiastane. Rektor Voss vart av motstandarane skulda for å vere for lempeleg i høve til dette. Mellom anna tillet han at ein gymnasiast møtte opp på skulen i brun skjorte, noko som tydeleg var meint og oppfatta som naziuniformering. Alvorlegare var det at Voss tyktest ta unna for nokre NS-gymnasiastar som i 1938 hadde gjennomført ein anti-fyrstemai-demonstrasjon som omfatta reint hærverk. Voss støtta sjølvsagt ikkje slik oppførsel, men viste til at demonstrasjonen var framprovosert mellom anna av «bolsjevikiske» og «forsvarsnihilistiske» krefter innan hans eigen lærarstab. | ||
Skuldingane om nazisympatiar vart stadfesta ved at Voss sjølv gjekk inn i NS etter 1940. Han var medlem av Eidsvoll heradsting 1941-1945 og skulestyreformann i bygda. Han vart avsett som rektor da freden kom. | Skuldingane om nazisympatiar vart stadfesta ved at Voss sjølv gjekk inn i NS etter 1940. Han var medlem av Eidsvoll [[heradsting]] 1941-1945 og skulestyreformann i bygda. Han vart avsett som rektor da freden kom. | ||