Johan Garmann d.y.: Forskjell mellom sideversjoner

Johan Garmann d.y. (vis kilde)

Sideversjonen fra 1. mai 2021 kl. 11:45

Ingen endring i størrelse , 1. mai 2021

ingen redigeringsforklaring

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

95 523

redigeringer

@@ Linje 4: / Linje 4: @@
 Garmann var sønn av [[Johan Garmann d.e.]], som var rådmann i Haderslev og senere kjøpmann på [[Bragernes]] og faktor ved [[Kongsberg Sølvverk]], og hans hustru [[Bodel Hermansdatter Reimick]]. Broren [[Hermann Garmann (1612&ndash;1674)|Hermann Garmann]] var magistratspresident i [[Bergen]], og ble stamfar til den nåværende norske grenen av slekta [[Garmannslekten|Garmann]]. Han giftet seg omkring [[1640]] med [[Maren Dop]], datter av en kannik og organist i Roskilde. Hun døde i [[1654]], og i januar [[1661]] giftet han seg for annen gang med [[Margrethe Jespersdatter]]. Hun var enke etter kjøpmann Henrik Rosenmeyer d.y. fra København.</onlyinclude> Med sin andre kone fikk han blant annet datteren [[Margrethe Marie Garmann]], som ble gift med visestattholder [[Johan Vibe (1637–1710)|Johan Vibe]], <ref>{{Weidling 2000}}, s. 313.</ref> og sønnen [[Johan Garmann (f. 1667)|Johan Garmann]] (1667–omkr. 1741) som ble direktør ved [[Skipsmålingen]].<ref>{{Weidling 2000}}, s. 172.</ref>
-Johan Garmann d.e. tok med sin familie til Christiania i [[1628]]. Han knyttet seg til stattholder [[Jens Juel]], og fikk gode handelskontrakter med kronen og [[Kongberg sølvverk]]. Da Johan d.y. senere begynte si karriere ble han knytta til et nettverk av innvandrere fra Sønderjylland som ble beskytta av stattholderen. Han begynte i den offentlige finansforvaltningen, hvor han virket under stattholderne [[Christoffer Urne]] og [[Hannibal Sehested]]. Før [[1638]] hadde han blitt slottsskriver på [[Akershus festning|Akershus]]. I [[1640]] ble han toller i Christiania, og i [[1641]] stiftsskriver i [[Akershus stiftamt|Akerhus]]. Fra [[1647]] var han kontribusjonsforvalter ved [[Generalkommissariatet]]. Dette embetet ble avskaffet i [[1652]], som en følge av Sehesteds fall året før, men Garmann hadde allikevel formelt embetet til [[1653]] og i realiteten beholdt han det inntil han i [[1663]] formelt fikk embetet tilbake. I mellomtiden hadde han også, i [[1661]], blitt [[Landkommissariatet|landkommissær]] sammen med [[Nicolaus Orloff]].
+Johan Garmann d.e. tok med sin familie til Christiania i [[1628]]. Han knyttet seg til stattholder [[Jens Juel]], og fikk gode handelskontrakter med kronen og [[Kongberg Sølvverk]]. Da Johan d.y. senere begynte si karriere ble han knytta til et nettverk av innvandrere fra Sønderjylland som ble beskytta av stattholderen. Han begynte i den offentlige finansforvaltningen, hvor han virket under stattholderne [[Christoffer Urne]] og [[Hannibal Sehested]]. Før [[1638]] hadde han blitt slottsskriver på [[Akershus festning|Akershus]]. I [[1640]] ble han toller i Christiania, og i [[1641]] stiftsskriver i [[Akershus stiftamt|Akerhus]]. Fra [[1647]] var han kontribusjonsforvalter ved [[Generalkommissariatet]]. Dette embetet ble avskaffet i [[1652]], som en følge av Sehesteds fall året før, men Garmann hadde allikevel formelt embetet til [[1653]] og i realiteten beholdt han det inntil han i [[1663]] formelt fikk embetet tilbake. I mellomtiden hadde han også, i [[1661]], blitt [[Landkommissariatet|landkommissær]] sammen med [[Nicolaus Orloff]].
 Honorarene han mottok for sine embeter var betydelige. Han fikk som kontribusjonsforvalter 800 [[riksdaler]] i året fra 1649, og som landkommissær 1000 riksdaler i året fra 1661. Fra [[1647]] fikk han også [[kongetiende]]n fra [[Toten prestegjeld]] og toppmålet av alle kirketiender i Akershus stift. I [[1652]] fikk han forpaktningen av [[Fossesholmgodset]] med tilliggende sagbruk på [[Eiker]]. Han var da allerede engasjer i handel, og sagbrukene ga ham betydelige inntekter. Samrøret mellom offentlige embeter og næringsdrift ble utnyttet til fulle for å øke inntektene. Under [[Hannibalsfeiden]] [[1643]]&ndash;[[1645]] tjente han også godt på å låne penger til staten mot pant i eiendommer. Dette ble gjort i samarbeid med Sehested på en måte som sikret best mulig fortjeneste for Garmann. Han byttet også til seg eiendommer, i byttehandler med staten der eiendommene Garmann ga fra seg var av langt lavere verdi enn dem han mottok. I [[1664]] eide han helt eller delvis elleve sager, og han hadde store skogeiendommer i [[Aker herred|Aker]], på [[Romerike]] og i [[Østerdalen]]. I [[1668]] solgte han [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]] i [[Skedsmo kommune|Skedsmo]] til [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]], som da var stattholder. Bonden som bodde der var medeier i sagbruket, men dette opplyste ikke Garmann om. Bonden ble ruinert av de nyttesløse rettssakene han førte for å få tilbake sin andel.