Johan L. Fløan: Forskjell mellom sideversjoner

'''Johan Larsen Fløan d.e.''' (født [[6. januar]] [[1859]], død [[21. juni]] [[1945]]) var gårdbruker og lokalpolitiker i [[Nedre Stjørdal]] (seinere [[Skatval]]). Johan L. Fløan drev hjemgården [[Fløan østre]] på [[Fløan]] til å bli et av [[Stjørdalen]]s største mønsterbruk, og var en betydelig skikkelse i lokalsamfunnet. Han satt i kommunestyrene i Nedre Stjørdal og Skatval i til sammen 44 år, og var i like år tillitsmann i sparebankene på de nevnte steder. Han var formann i skogutvalget, kretssykekassen og allmenningsstyret, samt fiskerioppsynsmann, [[hypotek]]takstmann, og skjønnsmann ved remonteringen av [[Hæren]]s [[kavaleri]] på [[Levanger]]. Han var dessuten en av hovedorganisatorene bak de første [[Agrisjå|landbruksutstillingene]] på [[Stjørdalshalsen]] i [[1925]] og [[1935]].<ref>Pettersson 2007, s. 67</ref> Han hadde en stor interesse for arkeologi, og samlet på mange ting. Det ble funnet flere [[norrøn|oldtid]]ssaker i jordene mens han var gårdbruker, og disse ble sendt inn til [[Vitenskapsmuseet]] i [[Trondheim]]. Han var også en av stifterne av [[Trøndelag Folkemuseum]] i [[1913]]. Han ble også invitert da grunnsteinen til folkemuseets permanente bygning skulle legges på [[Sverresborg]] den [[3. februar]] [[1929]].<ref group="f">Invitasjon sendt som brev: «Styret for Folkemuseet for Trondhjem og Trøndelag gir sig den ære at indby Dem til at overvære nedlægningen av grundstenen til museets permanente utstillingsbygning ved Sverresborg søndag den 3die februar 1929 kl. 1.»</ref> I en protokoll på 300 sider (skrevet fra 1925 til [[1936]]) redegjorde han for gårds- og slektshistorie med mer. Han var svært interessert i naturen, og da særlig skogsaken. Han var også opptatt av å ta vare på det [[biologisk mangfold|biologiske mangfoldet]], og av å verne visse arter mot jakt og utnyttelse, hvilket er noen av de mest sentrale tanker i [[miljøvern]] i dag.<ref>Larsen 2003, s. 26</ref> Derfor er det også naturlig å se på Johan som en tidlig miljøverner.