Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 122
redigeringer
m
→Liv og virke: sitat
m (→Liv og virke) |
m (→Liv og virke: sitat) |
||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
7. mai 1945 deltok Johan Lippestad i delegasjonen til Eda ved svenskegrensen for å møte den norske hjemmefronten for å få til felles gjennomført regimeskifte, og om kvelden 8. mai 1945 var han Quisling-regjeringens utsending til hjemmefront-myndighetene i Møllergata 19, med sikte på en såkalt ærerik internering av Quisling. Begge deler mislyktes, og sammen med Quisling og de andre regjeringsmedlemmene overga Lippestad seg betingelsesløst 9. mai om morgenen. | 7. mai 1945 deltok Johan Lippestad i delegasjonen til Eda ved svenskegrensen for å møte den norske hjemmefronten for å få til felles gjennomført regimeskifte, og om kvelden 8. mai 1945 var han Quisling-regjeringens utsending til hjemmefront-myndighetene i Møllergata 19, med sikte på en såkalt ærerik internering av Quisling. Begge deler mislyktes, og sammen med Quisling og de andre regjeringsmedlemmene overga Lippestad seg betingelsesløst 9. mai om morgenen. | ||
Da Johan Lippestad ble fremstilt for varetektsfengsling ved forhørsretten i Oslo 13. juni 1945, sammen med to andre NS-ministre, benektet han straffeskyld. Aftenposten refererte i sin utgave 14. juni 1945 fra rettsmøtet (utdrag): | |||
{{sitat|Han ble foreholdt siktelsen og erklærte seg ikke skyldig. Han hadde gjort hva han kunde for å holde arbeidslivet oppe og sikre det norske folks interesser. Det var nettopp av den grunn han gikk inn i NS, påstod han. Han hadde ikke hatt forståelsen av at han var med på å endre Norges statsforfatning med ulovlige midler. Quslings regjering hadde han betraktet som en fortsettelse av Administrasjonsrådet.}} | |||
I 1946 ble Lippestad dømt til livsvarig tvangsarbeid, men han slapp ut i 1956. | I 1946 ble Lippestad dømt til livsvarig tvangsarbeid, men han slapp ut i 1956. | ||