Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 400
redigeringer
m (→Kilder) |
m (→Liv og virke) |
||
Linje 7: | Linje 7: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Begge foreldrene døde da Johan Lippestad var rundt 10 år, og han flyttet til sin eldre bror Rolf Lippestad, bestyrer av Skjetlein landbruksskole i Trøndelag. | Begge foreldrene døde da Johan Lippestad var rundt 10 år, og han flyttet til sin eldre bror Rolf Lippestad, bestyrer av Skjetlein landbruksskole i Trøndelag. | ||
Lippestad tok examen artium i Kristiania i 1921 og gikk deretter på Kristiania Handelsgymnasium, før han studerte videre ved handelshøyskoler i Frankrike og Tyskland. | Lippestad tok examen artium i Kristiania i 1921 og gikk deretter på Kristiania Handelsgymnasium, før han studerte videre ved handelshøyskoler i Frankrike og Tyskland. | ||
Etter endt utdanning jobbet Lippestad et par år innen bankvirksomhet, før han startet hos firmaet Røwde & Co. I 1928 begynte han i Røwdes firma Askim Gummifabrikk, der han ble kontorsjef, senere soussjef og prokurist. | Etter endt utdanning jobbet Lippestad et par år innen bankvirksomhet, før han startet hos firmaet Røwde & Co. I 1928 begynte han i Røwdes firma Askim Gummifabrikk, der han ble kontorsjef, senere soussjef og prokurist. | ||
I august 1940 meldte Johan Lippestad seg inn i [[Nasjonal Samling]], og ble partiets kretsfører i Askim. Han ble samtidig oppsagt fra stillingen sin av fabrikkens eiere på grunn av politiske meningsforskjeller. | I august 1940 meldte Johan Lippestad seg inn i [[Nasjonal Samling]], og ble partiets kretsfører i Askim. Han ble samtidig oppsagt fra stillingen sin av fabrikkens eiere på grunn av politiske meningsforskjeller. Etter å ha vært økonomisk konsulent for NS-organet [[Fritt Folk]] og generaldirektør i [[Oslo lysverker]], ble Lippestad NS' riksorganisasjonssjef i mars 1941, med tilhold i partihuset i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 17 i Oslo. | ||
I september 1941 etterfulgte | I september 1941 etterfulgte Lippestad [[Birger Meidell]] som kommissarisk statsråd for Sosialdepartementet, og han fortsatte som sosialminister i Quislings regjering fra februar 1942. | ||
7. mai 1945 deltok Johan Lippestad i delegasjonen til Eda ved svenskegrensen for å møte den norske hjemmefronten for å få til felles gjennomført regimeskifte, og om kvelden 8. mai 1945 var han Quisling-regjeringens utsending til hjemmefront-myndighetene i Møllergata 19, med sikte på en såkalt ærerik internering av Quisling. Begge deler mislyktes, og sammen med Quisling og de andre regjeringsmedlemmene overga Lippestad seg betingelsesløst 9. mai om morgenen. | 7. mai 1945 deltok Johan Lippestad i delegasjonen til Eda ved svenskegrensen for å møte den norske hjemmefronten for å få til felles gjennomført regimeskifte, og om kvelden 8. mai 1945 var han Quisling-regjeringens utsending til hjemmefront-myndighetene i Møllergata 19, med sikte på en såkalt ærerik internering av Quisling. Begge deler mislyktes, og sammen med Quisling og de andre regjeringsmedlemmene overga Lippestad seg betingelsesløst 9. mai om morgenen. |