Johan Martin Andersen: Forskjell mellom sideversjoner

[[Johan Martin Andersen|Johan Andersen]] (1858-1949) var en kjøpmann som etablerte seg i [[Strandgata (Harstad)|Strandgata]] i Harstad i 1890, og seinere finner vi ham i eget hus ved det som i dag er benevnt [[Rikard Kaarbøs plass]]. Han ble gift med Maren fra Nordvik i [[Sørvk (Harstad)|Sørvik]].

Vi har ikke stort å berette om Johan Andersen før han etablerte butikken sin i 1890, som en av de seks kjøpmenn som da var i virksomhet på strandstedet. 8. mars 1898 startet han opp i lokalene som per 2018 har adresse Rikard Kaarbøs plass 5, den gang Olafs plass. Noen dager seinere ser vi at bakerbutikken til K. Wikans enke også flyttet inn her. Håkon Rønning har nevnt at det var bakerovn installert i huset i en av sine artikler om gamle Harstad. Av utskriften fra ligningen for 1897 i Trondenes kunngjort i Tromsø Amtstidende, finner vi handelsmann Johan Andersen med en antatt formue på 1500 kroner, og mens hans antatte inntekt var satt til 2100 kroner ble han ilignet 121 kroner i skatt. Til sammenligning ble handelsmann Elias Weltzien Holst, Sama ilignet 77 kroner for en antatt inntekt på 1200 kroner.

Huset ble bygd av Oluf Neraas i 1896, og er identiske med lokalene til Elias Weltzien Holsts butikk etter at han gikk konkurs med butikken i Torvet 3 i 1928. Seinere kom Gunnar Nilsen inn med sin leketøysforretning, og nå (2018) bærer etablissementet det urnorske navnet «City», som i sin tur kan ha sammenheng med at Borghild Stangnes drev «Citykaféen» i husets 2. etasje gjennom mange år. Vi vet altså ikke hvor han først etablerte seg, men sannsynligheten taler for at det var en av de opprinnelige tregårdene i Strandgata.  

Da Harstad Arbeidersamfund ble stiftet høsten 1894 var Johan Andersen en av medstifterne, og i en oversiktsartikkel i Harstad Tidende fra sommeren 1949 finner vi ham nevnt som en av Arbeidersamfundets godt arbeidende medlemmer.

I 1897 finner vi Johan Andersen som en av de største bidragsyterne til den lokale avdelingen av redningsselskapet. I 1903 var han medlem av kontrollutvalget i Trondenes Sparebank, men da Harstad Sparebank ble stiftet på Arbeidersamfundet 13. mai 1904 var han blant stifterne. 14. desember 1904 var han også med på å stifte Harstad Handelsstands Forening. Han stilte til valg på «Borgerlisten» og ble valgt allerede ved det første valget i Harstad kommune i 1903 og ble gjenvalgt ved det «regulære» valget i 1904. I 1910 finner vi ham som 12. mann på Venstres liste til kommunevalget i Harstad. I 1905 ble han valgt som revisor til forløperen for Harstad Handelsstands forening, som den gang lød navnet Senjens og Steigens handelsforening. Da så Harstad skulle få sin egen forening i 1904 var det Johan Andersen som sammen med kjøpmann Hans Fredrik Giæver og agent Andreas Vorren som utarbeidet vedtekter og planla etableringen. Seinere ble Johan formann i denne foreningen gjennom en periode.

Johan ble gift med Maren Katrine (1866-1961), som i henhold til folketellingen 1875 var tredje barn i rekken på fem av Tobias Nilsen (f. 1831 i Kvæfjord) og hustru Dorthea Nilsdatter (f.1833 på Hol i Tjeldsund). Marens familie var bosatt i Nordvik i Sørvik i Trondenes der faren drev som selveiende gårdbruker og fisker.  

Fra folketellingen i 1900 ser vi at Johan og Maren hadde fire barn; Torvald (1889), Dagny Emilie (1892), Astrid Marie (1898) og Ella (1900), de bodde da i forretningsgården som fortsatt står på Rik. Kaarbøs plass 5. Den gang var det stall i tilknytning til huset samt at husholdet ellers besto av en kokkepike og en barnepike. Dessuten ser vi at «butikjomfru» Elise Hansen fra Dyrøy og handelsbetjent Andreas Jensen Fur også bodde i huset.

Distriktets folk kom gjerne til strandstedet med hest og vogn når de skulle handle, og var de langveisfarende var det en fordel om handelsmannen kunne tilby stallplass for kundene. Vi har sett at det hadde handelsmann Andersen. Han var og en av foregangsmennene som tidlig fikk installert telefon, det forstår vi blant annet av at hans telefonnummer var 47. Den var også var et gode de handlende nøt godt av. Men slett ikke alle ville betjene apparatet selv. Mange syntes det var underlig og skremmende at man kunne snakke inn i en tut og høre stemmen til folk på andre siden av fjorden eller fjellet. Så da var det godt at handelsmannen hadde unge piker som kunne forestå både å gi og ta i mot beskjeder. Til Johan Andersen kom gardbrukere, fiskere og andre for å kjøpe ståltråd, smågarnstråd, manufaktur, parafinlamper og andre hverdagslige bruksgjenstander så vel som hatt til kona, jarstein til juksa eller kjelke til minstemann, men mel og skotøy var også blant varesortimentet, så vel som ferske bakervarer fra enkefru Wikan sin ny-etablerte bakerovn.

Mye av varene så-som manufaktur og andre spesialprodukter ble hentet både fra Sverige, Danmark og Tyskland, i tillegg til de mer dagligdagse varer som ble bestilt fra Bergen, Trondheim og Oslo. Ofte tok far Johan et eller flere av barna med på innkjøpsturer som kunne gå til København, Stockholm eller byer i Nord-Tyskland.

* Samtaler og e-postutvekslinger med Arnfinn Nygaard (oldebarn av Johan og Maren).

* Samtaler med Rolf Arne Mentzen og Britt Skinstad Nordlund om Irgens vei.

* Bruun, Ola: Med tro på egne krefter. Harstad Sparebank 75 år, Harstad 2001.

* Harstad Handelsstands Forening 1904-1979, 75 år, Harstad U.Å.

* Holte Bjørkenes, Bergljot og Margareth Jensen: Folk og slekt i gamle Trondenes, Harstad 1997

* Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstads historie 1904-2004, Harstad U.Å. (2004)