Johan Nicolai Støren: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb høyre| Johan Nicolai Støren.jpg| Johan Nicolai Støren. Foto fra før 1934.|Ukjent, hentet fra S. Blom (red.): Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, A. M. Hanches Forlag, 1934.}}  

<onlyinclude>Johan Nicolai Støren var sønn av sogneprest [[Abraham Wilhelm Støren (1829-1910)|Abraham Wilhelm Støren]] (1829-1910) og Lagertha Johanne Dircks (1835-1896). Farsslekten kom fra [[Støren]] i Trøndelag. Han ble gift i Kristiania i 1899 med Sophie Castberg (1875-1952). De fikk ingen barn. Johan Støren var bror av kjemiingeniør og professor i meieriteknologi, [[Kristoffer Støren]] (1873-1958). </onlyinclude>

<onlyinclude>Johan Støren var født i Trysil, der faren var sogneprest fra 1867. Han tok eksamen artium ved [[Oslo katedralskole|Kristiania katedralskole]] i 1889, og gikk deretter på Krigsskolen. I 1890 ble han vernepliktig offiser og beordret som sekondløytnant ved Trondhjems infanteribrigade.</onlyinclude>  

Støren studerte deretter teologi, og ble cand. theol. i 1895. I 1896 ble han utnevnt til personellkapellan hos sin far, som da var sogneprest i Meldal. I 1898 fikk han  reisestipend fra universitetet i Kristiania, og studerte ved tre universiteter i Tyskland: Friedrich-Wilhelms-Universität i Berlin,<ref>Nå [http://de.wikipedia.org/wiki/Humboldt-Universit%C3%A4t_zu_Berlin Humboldt-Universität zu Berlin].</ref> Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg i Halle, og Eberhard Karls Universität i Tübingen.  

Etter noen år i utlandet ble Støren i 1908 utnevnt til residerende kapellan i Biri med bopel i Snertingdal. I 1913 ble han sogneprest i Tynset, og i 1915 prost i Nord-Østerdal prosti.  

I 1918 ble Johan Støren utnevnt til biskop i Hålogaland, og i 1928 i Nidaros bispedømme. Han satt som biskop til 1942, da han ble avsatt av nazi-regimet, og flyttet til Heggeli i Aker. Han deltok aktivt i organiseringen av kirkens motstand mot okkupasjonen. Etter krigen deltok han i det kirkelige arbeid i Oslo.

Ved folketellingen for 1900 er Støren registrert i Brønnøy som konstituert sogneprest.. Ved folketellingen for 1910 er han registret i Snertingdal som residerende kapellan. Begge steder bodde han på prestegårdene. I adresseboka for Oslo for 1955, året før han døde, er Støren fortsatt oppført som beboer på Heggeli (etter 1948 beliggende i Oslo), nærmere bestemt på adressen [[Sørkedalsveien]] 72, som ligger like vest for Vestre gravlund.

{{thumb høyre| Abraham Wilhelm Støren familiegravminne Oslo.jpg| Johan Nicolai Støren er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}  

{{sitat|I sørgeskaren så man bl.a. biskop [[James Maroni (1873-1857)|J. Maroni]], professorene Olav Moe og [[Ole Hallesby]], domprost Johs. Hygen og en rekke prester. Biskop Johannes Smemo forrettet og leste et brev som avdøde hadde efterlatt seg, hvori han ønsket at hans bisettelse skulle finne sted i enkle former. Således ønsket han ikke noen minnetale eller kransepåleggelse.}}

{{thumb høyre| Faksimile Aftenposten 1956 biskop Støren.JPG| Faksimile fra Aftenposten 15. november 1956: Utsnitt av nekrolog over Johan Støren.}}  

*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49288/1546/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1955].

*Aftenposten 15. november 1956, nekrolog.

*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102506091#53 W. K. Støren: Slekten Støren 1739-1959. Trondheim 1960].

*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0512.html Hvem er Hvem 1948 om Støren].

*{{folketelling person|pf01052074003491|Johan Nikolay Abrahamsen*|1875|Trysil prestegjeld}}.

*{{folketelling person|pf01053257110622|Johan Støren|1885|Kristiania kjøpstad}}.

*{{folketelling person|pf01037505001430|Johan Støren|1900|Brønnøy herred}}.

*{{folketelling person|pf01037505004208|Johan Støren|1900|Brønnøy herred}}.

*{{folketelling person|pf01036439000903|Johan Nicolai Støren|1910|Snertingdal herred}}.