276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Johan Nordahl Brun (1745–1816)|Johan Nordahl Brun]]''' (født [[21. mars]] [[1745]] på [[Byneset]], død [[26. juli]] [[1816]] i [[Bergen]]) var biskop av [[Bjørgvin bispedømme|Bergen]] fra 1804 til sin død. Han var allerede som student medlem i [[Det Kongelige Norske Videnskapers Selskab]], der han også ble sekretær. Brun var også forfatter, salmedikter og dramatiker. | '''[[Johan Nordahl Brun (1745–1816)|Johan Nordahl Brun]]''' (født [[21. mars]] [[1745]] på [[Byneset (Trondheim)|Byneset]], død [[26. juli]] [[1816]] i [[Bergen]]) var biskop av [[Bjørgvin bispedømme|Bergen]] fra 1804 til sin død. Han var allerede som student medlem i [[Det Kongelige Norske Videnskapers Selskab]], der han også ble sekretær. Brun var også forfatter, salmedikter og dramatiker. | ||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
==Liv og virke== | ==Liv og virke== | ||
Sine første år hadde han i enkle kår på Byneset. Da han var fire flytta de til en gård i [[Klæbu kommune|Klæbu]]. Som tolvåring ble han innskrevet som underoffiser i [[Nordenfjeldske Skiløperkorps]]. Det kunne blitt starten på en militær karriere, men fordi det viste seg at han hadde boklige evner ble han sendt til [[Katedralskolen i Trondheim]] i 1760. Der hadde han blant annet rektor [[Gerhard Schøning]] som historielærer. Han avla [[examen artium]] og [[anneneksamen]] ved skolen. | Sine første år hadde han i enkle kår på Byneset. Da han var fire flytta de til en gård i [[Klæbu kommune|Klæbu]]. Som tolvåring ble han innskrevet som underoffiser i [[Nordenfjeldske Skiløperkorps]]. Det kunne blitt starten på en militær karriere, men fordi det viste seg at han hadde boklige evner ble han sendt til [[Katedralskolen i Trondheim]] i 1760. Der hadde han blant annet rektor [[Gerhard Schøning]] som historielærer. Han avla [[examen artium]] og [[anneneksamen]] ved skolen og dimitterte fra skolen i 1763 som 18-åring. Han dro så til København i ett år og tok 2 eksamener før han returnerte og ble huslærer i Trondheim de neste 3 årene. Han studerte teologi på egen hånd ved siden av. I 1767 avla han teologisk embetseksamen ved [[Københavns Universitet]]. | ||
De første årene etter at han var ferdig utdanna teolog fortsatte han som lærer, og prøvde seg samtidig som forfatter. Han eksperimenterte med stiler og sjangre. I 1768 ha han ut komedien ''Jomfrue Pecunia'', og året etter kom lærediktet ''Religionens Reyse gjennom Forfængeligheds Land''. Det ble lest opp i Det Kongelige Norske Videnskapers Selskab. Da biskop [[Johan Ernst Gunnerus]] kom tilbake fra en reise i [[Nord-Norge]] i 1760 ble han møt med diktet ''Naturens Navnedag''. Brun ga også ut et dikt anonymt: ''En øm Faders Betragtninger ved sin dødfødde Søns Liig-Sten''. | De første årene etter at han var ferdig utdanna teolog fortsatte han som lærer, og prøvde seg samtidig som forfatter. Han eksperimenterte med stiler og sjangre. I 1768 ha han ut komedien ''Jomfrue Pecunia'', og året etter kom lærediktet ''Religionens Reyse gjennom Forfængeligheds Land''. Det ble lest opp i Det Kongelige Norske Videnskapers Selskab. Da biskop [[Johan Ernst Gunnerus]] kom tilbake fra en reise i [[Nord-Norge]] i 1760 ble han møt med diktet ''Naturens Navnedag''. Brun ga også ut et dikt anonymt: ''En øm Faders Betragtninger ved sin dødfødde Søns Liig-Sten''. | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
Som biskop foretok han mange visitasreiser. Han var blant annet den første biskopen som kom til [[Jostedal]] på visitas. Brun ble også viden kjent for sin forkynnelse, som ble omtalt som følelsesmessig uten å være sentimental. Han var kritisk til opplysningskristendommen, og sto i stedet for en kristendom basert på en inderlig, personlig tro. Han var også sterkt negativ til [[pietisme]]n, og spesielt til den tilbøyelighet til passivitet og selvbeskuelse. I 1785 ga han ut ''Vore gamle Kirkeskikke forsvarede mod Hr. Confessionarius og Doktor Bastholm'' til forsvar for den gamle liturgien, og det standpunktet sto han for hele veien. Samtidig må det nevnes at han som biskop viste overbærenhet med [[Hans Nielsen Hauge]]s sak, til tross for sin skepsis mot pietismen. | Som biskop foretok han mange visitasreiser. Han var blant annet den første biskopen som kom til [[Jostedal]] på visitas. Brun ble også viden kjent for sin forkynnelse, som ble omtalt som følelsesmessig uten å være sentimental. Han var kritisk til opplysningskristendommen, og sto i stedet for en kristendom basert på en inderlig, personlig tro. Han var også sterkt negativ til [[pietisme]]n, og spesielt til den tilbøyelighet til passivitet og selvbeskuelse. I 1785 ga han ut ''Vore gamle Kirkeskikke forsvarede mod Hr. Confessionarius og Doktor Bastholm'' til forsvar for den gamle liturgien, og det standpunktet sto han for hele veien. Samtidig må det nevnes at han som biskop viste overbærenhet med [[Hans Nielsen Hauge]]s sak, til tross for sin skepsis mot pietismen. | ||
Han var kjent som en av sin tids fremste talere, og regna selv prekensamlinga ''Helllige Taler'', utgitt 1797–1798 med ny utgave i 1805, som sitt hovedverk og sitt åndelige testamente. Han skrev et betydelig antall salmer etter 1772. En av de mest kjente er «Jesus lever, Graven brast» fra hans ''Evangeliske Sange'', utgitt 1786. Det kom også flere profane dikt, som ble samla i ''Mindre Digte'' fra 1791. En av dem fikk en helt spesiell plass i hans siste hjemby: ''Jeg tog min nystemte Cithar i Hænde'' er og forblir Bergenssangen. Det siste større diktverket var ''Jonathan'' fra 1796. Det fikk en lunken mottakelse, mens han selv satte det høyt. | Han var kjent som en av sin tids fremste talere, og regna selv prekensamlinga ''Helllige Taler'', utgitt 1797–1798 med ny utgave i 1805, som sitt hovedverk og sitt åndelige testamente. Han skrev et betydelig antall salmer etter 1772. En av de mest kjente er «Jesus lever, Graven brast» fra hans ''Evangeliske Sange'', utgitt 1786. Det kom også flere profane dikt, som ble samla i ''Mindre Digte'' fra 1791. En av dem fikk en helt spesiell plass i hans siste hjemby: ''[[Jeg tog min nystemte Cithar i Hænde]]'' er og forblir Bergenssangen. Det siste større diktverket var ''Jonathan'' fra 1796. Det fikk en lunken mottakelse, mens han selv satte det høyt. | ||
Mot slutten av livet kom hendelsene i 1814, med oppløsning av unionen med Danmark. Brun fastholdt med styrke av [[enevelde]] var den beste statsformen, og var sterk motstander av en union med Sverige. Han hyllet [[Christian Frederik]] som norsk konge. Da Bergen valgte sine representanter til [[Riksforsamlinga]] fikk Brun gjennom at de kunne reservere seg i spørsmålet om union med Sverige. Den demokratiske [[Grunnloven]] var ikke slik han ønska, men dens budskap om Norges frihet var tettere på hans idealer. Da unionen med Sverige ble et faktum i løpet av sommeren og høsten 1814 aksepterte han det, uten å glede seg over det. I 1815 ble han æresmedlem av det evangeliske selskap i [[Stockholm]] - men han var mer opptatt av å arbeide for opprettelsen av et norsk bibelselskap. | Mot slutten av livet kom hendelsene i 1814, med oppløsning av unionen med Danmark. Brun fastholdt med styrke av [[enevelde]] var den beste statsformen, og var sterk motstander av en union med Sverige. Han hyllet [[Christian Frederik]] som norsk konge. Da Bergen valgte sine representanter til [[Riksforsamlinga]] fikk Brun gjennom at de kunne reservere seg i spørsmålet om union med Sverige. Den demokratiske [[Grunnloven]] var ikke slik han ønska, men dens budskap om Norges frihet var tettere på hans idealer. Da unionen med Sverige ble et faktum i løpet av sommeren og høsten 1814 aksepterte han det, uten å glede seg over det. I 1815 ble han æresmedlem av det evangeliske selskap i [[Stockholm]] - men han var mer opptatt av å arbeide for opprettelsen av et norsk bibelselskap. | ||
Han ble i 1810 ridder av [[Dannebrogordenen]], og i 1815 kommandør av samme orden. I 1813 ble han Dannebrogsmand. Han ble også geistlig medlem av den svenske [[Nordstjärneorden]] i 1815. Dagen etter sin død ble han utnevnt til kommandør av samme orden; man kan ikke være medlem av en riddelig orden etter sin død, men dødsbudskapet hadde ikke nådd fram i tide. | Han ble i 1810 ridder av [[Dannebrogordenen]], og i 1815 kommandør av samme orden. I 1813 ble han [[Leksikon:Dannebrogsmann|Dannebrogsmand]]. Han ble også geistlig medlem av den svenske [[Nordstjärneorden]] i 1815. Dagen etter sin død ble han utnevnt til kommandør av samme orden; man kan ikke være medlem av en riddelig orden etter sin død, men dødsbudskapet hadde ikke nådd fram i tide. | ||
[[Nordahl Bruns gate (Oslo)|Nordahl Bruns gate]] i [[Oslo]] fikk navn etter ham i 1864. | [[Nordahl Bruns gate (Oslo)|Nordahl Bruns gate]] i [[Oslo]] fikk navn etter ham i 1864. | ||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
* {{hbr1-1|pg00000000882560|Johan Nordahl Brun}}. | * {{hbr1-1|pg00000000882560|Johan Nordahl Brun}}. | ||
* Blikrud, Liv: [https://nbl.snl.no/Johan_Nordal_Brun Johan Nordal Brun] i ''Norsk biografisk leksikon''. | * Blikrud, Liv: [https://nbl.snl.no/Johan_Nordal_Brun Johan Nordal Brun] i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
* Brun, Johan Nordahl: ''Zarine : et Sørgespil i fem Optoge ved Johan Nordahl Brun, opført paa den Kongelige danske Skueplads første Gang den 17 Februarii 1772''. [København]. 1778. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014102208093}}. | |||
* Brun, Johan Nordajhl: ''Johan Nordahl Bruns Svar paa S.T. Professor og Rector Smiths Anmærkninger over hans Tale om Stiftelsers Ret''. København. 1783. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015090727003}}. | |||
* Brun, Johan Nordahl: ''Vore gamle Kirke-Skikke forsvarede mod S.T. Hr. Confessionarius og Doctor Bastholm''. Bergen. 1785. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012020208015}} | |||
* Brun, Johan Nordahl: ''Samling af Johan Nordahl Bruns mindre Digte''. København. 1791. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009033012003}} | |||
{{DEFAULTSORT:Brun, Johan Nordahl}} | {{DEFAULTSORT:Brun, Johan Nordahl}} | ||
[[ | [[Kategori:Personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Biskoper]] | ||
[[Kategori:Bjørgvin bispedømme]] | [[Kategori:Bjørgvin bispedømme]] | ||
[[Kategori:Diktere]] | [[Kategori:Diktere]] | ||
[[ | [[Kategori:Forfattere]] | ||
[[Kategori:Dannebrogordenen]] | |||
[[Kategori:Nordstjerneordenen]] | |||
[[Kategori:Trondheim kommune]] | [[Kategori:Trondheim kommune]] | ||
[[Kategori:Klæbu kommune]] | [[Kategori:Klæbu]] | ||
[[ | [[Kategori:Trondheim kommune]] | ||
[[Kategori:Bergen kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1745]] | [[Kategori:Fødsler i 1745]] | ||
[[ | [[Kategori:Dødsfall i 1816]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||