Veiledere, Administratorer
9 136
redigeringer
(mellomlagring) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 19: | Linje 19: | ||
Det var mor hans som hadde teke til med å sy sydvestar som ein aktivitet og inntektskjelde ved [[Stavanger barneasyl]], der ho var styrar. Etter at ho var blitt enkje i 1854, flytta ho ut til sonen på Leikvoll, der dei tok opp att sydvestproduksjonen og gjorde det til ei større verksemd. Midt på 1860-talet flytta Fugellie til Lervik i nåverande Stavanger kommune, der han utvida verksemda med sydvest- og regnkledeproduksjon, sjå eigen artikkel om [[Johan Peter Fugellies sydvestfabrikk]]. Han selde garden Leikvoll i 1871. | Det var mor hans som hadde teke til med å sy sydvestar som ein aktivitet og inntektskjelde ved [[Stavanger barneasyl]], der ho var styrar. Etter at ho var blitt enkje i 1854, flytta ho ut til sonen på Leikvoll, der dei tok opp att sydvestproduksjonen og gjorde det til ei større verksemd. Midt på 1860-talet flytta Fugellie til Lervik i nåverande Stavanger kommune, der han utvida verksemda med sydvest- og regnkledeproduksjon, sjå eigen artikkel om [[Johan Peter Fugellies sydvestfabrikk]]. Han selde garden Leikvoll i 1871. | ||
I Lervik starta han | I Lervik starta han også eit kalkbrenneri, som han dreiv i ein del år før han selde det til [[E. Omdahl]].<ref>Aarre, B. 1995:10.</ref> Fugellie skal også dreve ein del eigedomshandel, og han blir nemnd som «skibsreder».<ref>Nekrologar i ''1ste Mai'' 20.7.1908, ''Stavanger Avis'' 21.7.1908 </ref> I 1898 la han også ned oljekledefabrikken og levde dei siste ti åra av sitt liv som rentenist i ein ny heim på Storhaug. | ||
== Kvekar og fredsaktivist == | == Kvekar og fredsaktivist == | ||
Johan Peter Fugellie melde seg inn i kvekarsamfunnet i Stavanger i 1854. Året før hadde han gifta seg med Dorthea Olena Pedersdatter Tasta. Familien hennar tilhøyrde kvekarmiljøet i Stavanger.<ref>[https://www.geni.com/people/Dorthea-Olena-Tasta/6000000025571367233 Geni.com.]</ref> Fugellie vart ein viktig støttespelar for | Johan Peter Fugellie melde seg inn i kvekarsamfunnet i Stavanger i 1854. Året før hadde han gifta seg med Dorthea Olena Pedersdatter Tasta. Familien hennar tilhøyrde kvekarmiljøet i Stavanger.<ref>[https://www.geni.com/people/Dorthea-Olena-Tasta/6000000025571367233 Geni.com.]</ref> Fugellie vart ein viktig støttespelar for kvekarsamfunnet, mellom anna ved å halde hus til møteverksemda. I nekrologen i sosialistorganet 1ste Mai 20.7.1908 heiter det at han «i mange aar [stod] som samfundets leder». | ||
Kvekarane stod sentralt i det organiserte fredsarbeidet som fekk vind i segla i Noreg frå 1880-åra av. Da Stavanger fredsforening vart skipa i 1894, er | I den same nekrologen heiter det også at Fugellie var en «interesseret 'absolut' fredsven». I uttrykket absolutt fredsvenn ligg truleg at Fugellie var ein prinsipiell pasifist på religiøst grunnlag, til forskjell for det sosialistiske fredsarbeidet, der pasifismen var meir situasjonsbetinga. Kvekarane stod sentralt i det organiserte fredsarbeidet som fekk vind i segla i Noreg frå 1880-åra av. Da [[Stavanger fredsforening]] vart skipa i 1894, er «P. Fugellie» registrert som ein av dei 17 fyrste innmelde. Det galdt også nevøen Hjalmar Fugellie, og [[Martin Nag]] omtalar «Fugellie-klanen» som ein av fleire kjende kvekarfamiliar i Stavanger som var aktive i fredsrørsla.<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/595d217112baf0d8ba9b399ef4ee0a57.nbdigital?lang=no#43 Nag, M. 1985:42-43.]</ref> | ||
== Referansar == | == Referansar == |