Johan Rye Holmboe
Johan Henrik Rye Holmboe var forretningsmann og politiker i Tromsø. Han var sønn av Conrad Holmboe og Jakobine Henrikke «Rikka» Harris og ble født i Tromsø i 1863. JRH ble student i 1881 og fikk solid handelsutdannelse i Norge, Skottland og USA, der han særlig studerte fiskerispørsmål. Han startet eget firma i Tromsø i 1886 og ble snart en av byens betydeligste produsenter og eksportører.
I 1893 giftet han seg med sin tremenning Adolfa Holmboe, f. 1870 i Ålesund. De fikk 6 barn i perioden 1894-1902: Gudrun (1894), Ellen (1896), Conrad (1897), Haakon (1898), Jon (1900) og Leonhard (1902). De bosatte seg i Storgata 95 i Tromsø før familien omkr. 1910 flyttet til «Storhaugen» i Clodiusbakken, til den første murvilla utenfor bysentrum. Holmboe døde i Tromsø i 1933, nesten 70 år gammel.
Forretningsmannen
Johan Rye Holmboes styrke som forretningsmann skal ha vært hans evne til å se nye muligheter, både til å skape ny virksomhet i og omkring Tromsø, men også ved å revitalisere og modernisere eldre bedrifter.
Noe av det første han gjorde var å kjøpe dampskipet «Helga» og ominnrede den til trandamperi i 1887. Trebåten var bygd i Karlstad i 1875. Sommeren 1900 kolliderte den med godsbåten «Uranus« på Tromsø havn og JRH oppga da de flytende damperiene. I stedet kjøpte han Karl J. Halls tranbrenneri på Storsteinnes i Tromsdalen, anlagt i 1888. Da det brant i 1907 lot JRH det gjenoppbygge i større målestokk som «Tromsø Sildemel- og Tranfabrik" i 1908. Det var den største kraftfórfabrikken i byens distrikt.
I 1888 startet han «Tromsø Tøndefabrik» som han flyttet til Solligården på fastlandet i 1891. Foruten alle slags tønner leverte fabrikken også blikktønner for tran. 25 mann hadde arbeid her i 1895.
I 1890 ble agndamperen «Viking» kjøpt av et aksjeselskap med JRH som disponent. Dette var en moderne ståldamper, bygd i Kristansand samme år. Den ble etter få år solgt til Harstad. Samme år anskaffet et interessentskap med JRH i spissen en dampbåt til 60.ooo kr. for sildetrafikk og frakting. Han var også formann i Tromsø Fiskeriforening som i 1890-91 fikk oppført et fryserianlegg på Tollbuneset.
Da kretsforeningen av Redningsselskapet ble konstituert i 1895 satt JRH i styret.
I 1899 kjøpte han den eldre trebåten «Fønix», dels til fraktoppdrag til sine egne firmaer, dels til fraktefart langs kysten. Samme året grunnla han aksjeselskapet «Nordlandske Not- og Garnfabrik» i Tromsø. Fabrikken lå nedenfor kontorene i Storgata 95 sammen med uthus og pakkhus. Samtidig foretok han store oppkjøp i Lofoten, han eide fiskebruk på Andenes og hadde stor eksporthandel fra Tromsø med fiskevarer.
I 1902 ble han ekspeditør for V.D.S. og i 1904 var han med på å starte Tromsøsundets sparebank, der han var styreformann i mange år.
Etter en brann i uthus og brygger i 1902 kjøpte han Chr. Dreyers tidligere kontor- og pakkhusbygninger nederst i Bankgata 1. Her hadde han ekspedisjon for V.D.S. fra 1902 til 1924, da flyttet han kontoret til sjøfartsbygningen på Roald Amundsens plass 1.
I 1908 kjøpte han kutteren «Balæna» på 55 n.t. Den bruktes dels til selfangst, dels til småhvalfangst. Også «Fønix» ble av og til brukt i denne trafikken.
I noen år drev han «Tromsdalens teglverk og Kalkfabrik», som da var blitt et aksjeselskap med JRH som disponent.
Han ble styreformann i T.A.D.S. fra 1914, der han etterfulgte Anton Næss.
I 1916 gikk JRH m.fl sammen om nyanskaffelsen «Fagerli», et moderne motorfartøy, bygd i Narvik, som ble satt inn i kystfarten.
JRH var aktivt med i arbeidet for å få jernbane til Troms på 1920-tallet.
Da Holmboe døde i 1933 opphørte firmaets fiskeeksport mens ekspederingen av V.D.S. og tranbrenneriet ble overtatt av sønnen Conrad R-H og tønnefabrikken av en annen sønn, John R.-H.
Politikeren
Holmboe var først og fremst lokalpolitiker, han satt i bystyret i Tromsø fra 1889 til 1931, det meste av tiden i formannskapet. Men han var også stortingsmann i årene 1919-27 og satt i regjeringen i to perioder: som proviantminister i 1920-21 og som handelsminister i 1923-24. Her representerte han Høyre og Frisinnede Venstre.