Johan Scharffenberg (1869–1965): Forskjell mellom sideversjoner

Johan Scharffenberg (1869–1965) (vis kilde)

Sideversjonen fra 23. okt. 2022 kl. 07:01

86 byte fjernet , 23. okt. 2022

Gjør ingressen kortere, flytter noe ned i hovedteksten

Stig Rune Pedersen (Stigrp)

Veiledere, Administratorer, Skribenter

102 472

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 <onlyinclude>{{thumb høyre | Johan Scharffenberg foto 1959.jpg|Johan Scharffenberg fotografert i 1959.|Atelier Rude/Oslo Museum }}
-'''[[Johan Scharffenberg (1869–1965)| Johan Scharffenberg]]''' (født 23. november 1869 i [[Moss]], død 1. februar 1965 i [[Oslo]]) var lege og samfunnsdebattant. Som lege virket han hovedsakelig innen psykiatrien og som fengselslege. Han hadde sterke samfunnsmedisinske interesser, og gjorde seg bemerket som bredt engasjert foredragsholder og skribent, ofte omstridt, gjennom flere tiår, blant annet var han tidlig ute med sterke  advarsler mot Hitler og nazismen. Scharffenberg gikk inn for [[sterilisering]] av [[romanifolk]], som han betraktet som [[intelligens]]messig laverestående.</onlyinclude><ref name="SNL romanifolk">[[Store norske leksikon]] [[2009]]. ''romanifolk'' Senest besøkt den 21. januar 2018. https://snl.no/romanifolk</ref>
+'''[[Johan Scharffenberg (1869–1965)| Johan Scharffenberg]]''' (født 23. november 1869 i [[Moss]], død 1. februar 1965 i [[Oslo]]) var lege og samfunnsdebattant. Som lege virket han hovedsakelig innen psykiatrien og som fengselslege. Han hadde sterke samfunnsmedisinske interesser, og gjorde seg bemerket som bredt engasjert foredragsholder og skribent, ofte omstridt, gjennom flere tiår.</onlyinclude>
 == Familie ==
@@ Linje 16: / Linje 16: @@
 Scharffenberg var bestyrer av Kriminalasylet og Trondhjems sindssygeasyl 1903-1904 og av ''Kristiania sindssygeasyl for kvinner'' 1905-1908. Han var lege ved  ''Kristiania tvangsarbeidsanstalt'' 1905-1914 og hadde legepraksis ved siden av. 1914-1919 var han reservelege ved [[Gaustad sykehus|Gaustad asyl]]. Fra 1919 til 1940 arbeidet Scharffenberg som lege ved [[Botsfengselet]] i Oslo. Fra 1922 til 1941 og noen måneder i 1945 var han dessuten overlege ved [[Oslo Hospital|Oslo Hospitals sinnssykeasyl]].
-Som samfunnsdebattant, foredragsholder og skribent gjorde Scharffenberg seg bemerket gjennom flere tiår. Han publiserte han et stort antall artikler i aviser og tidsskrifter. Allerede som student hevdet han i 1895 at [[Edvard Munch]]s kunst farget av sinnssykdom og derfor var forkastelig. Mellom 1902 og 1933 var [[Avholdsbevegelsen|avholdsarbeidet]] hans viktigste offentlige arena. På 1930-tallet advarte han sterkt mot mot Hitler og  nazismen, og han hjalp også politiske flyktninger som kom til Norge fra Tyskland.
+Som samfunnsdebattant, foredragsholder og skribent gjorde Scharffenberg seg bemerket gjennom flere tiår. Han publiserte han et stort antall artikler i aviser og tidsskrifter. Allerede som student hevdet han i 1895 at [[Edvard Munch]]s kunst farget av sinnssykdom og derfor var forkastelig. Mellom 1902 og 1933 var [[Avholdsbevegelsen|avholdsarbeidet]] hans viktigste offentlige arena. Han var han tidlig ute med sterke  advarsler mot Hitler og nazismen, og han hjalp også politiske flyktninger som kom til Norge fra Tyskland. Han gikk inn for [[sterilisering]] av [[romanifolk]], som han betraktet som intelligensmessig laverestående.<ref name="SNL romanifolk">[[Store norske leksikon]] [[2009]]. ''romanifolk'' Senest besøkt den 21. januar 2018. https://snl.no/romanifolk</ref>
 Engasjementet fortsatte også etter den tyske invasjonen. Den 21. september 1940 holdt han et foredrag i Studentersamfundet i Oslo, en appell om frihet og motstand mot okkupasjonen, som ble et av startskuddene for norsk motstandsbevegelse. Scharffenberg ble arrestert etterpå, men ble sluppet fri etter noen uker. Han fikk imidlertid  forbud mot tale- og skrivevirksomhet og han ble fratatt legestillingen. Han ble også jevnlig innkalt til forhør under krigen, men ble ikke arrestert igjen.