323 355
redigeringer
→Eksterne lenker
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
|||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
I [[1870]] døde de to ledende politikerne i landet, Ole Gabriel Ueland, bondegruppens ubestridte leder, og [[Anton Martin Schweigaard]], de ministerielles like ubestridte leder. De ministerielle fikk ingen ny lederskikkelse av samme format, men i bondegruppen gikk ledelsen over til [[Søren Jaabæk]]. Jaabæk var en markert og kontroversiell politiker. Hans tilnavn, Neibæk, henspiller på hans motvilje mot alt som kunne øke [[statsbudsjett|statens utgifter]]. Selv reformer som gavnet bøndene og deres innflytelse på styre og stell kunne han avvise utfra sin motstand mot økte statsutgifter. | I [[1870]] døde de to ledende politikerne i landet, Ole Gabriel Ueland, bondegruppens ubestridte leder, og [[Anton Martin Schweigaard]], de ministerielles like ubestridte leder. De ministerielle fikk ingen ny lederskikkelse av samme format, men i bondegruppen gikk ledelsen over til [[Søren Jaabæk]]. Jaabæk var en markert og kontroversiell politiker. Hans tilnavn, Neibæk, henspiller på hans motvilje mot alt som kunne øke [[statsbudsjett|statens utgifter]]. Selv reformer som gavnet bøndene og deres innflytelse på styre og stell kunne han avvise utfra sin motstand mot økte statsutgifter. | ||
Jaabæk på sin side anerkjente Sverdrup som den ledende strategen innen opposisjonen. Så lenge Sverdrups tanker ikke var for dyre, kunne han regne med Jaabæks støtte. Ved siden av sin spareiver var Jaabæk en uhyre dyktig organisator. Hans «Bondevenforeninger» fantes | Jaabæk på sin side anerkjente Sverdrup som den ledende strategen innen opposisjonen. Så lenge Sverdrups tanker ikke var for dyre, kunne han regne med Jaabæks støtte. Ved siden av sin spareiver var Jaabæk en uhyre dyktig organisator. Hans «Bondevenforeninger» fantes etter hvert over nesten hele landet, og de kan på mange måter sees som en forløper for det kommende [[Venstre]]-partiet. | ||
I [[1869]] sanksjonerte kong [[Karl IV|Carl XV]] beslutningen om årlige Storting. Tidligere hadde Stortinget møttes hvert tredje år, og det viste seg etter hvert som det norske samfunnet ble mer sammensatt og komplisert, at dette var for sjelden. Samtidig var det ingen tvil om at en slik reform ville styrke Stortingets innflytelse på det politiske livet. | I [[1869]] sanksjonerte kong [[Karl IV|Carl XV]] beslutningen om årlige Storting. Tidligere hadde Stortinget møttes hvert tredje år, og det viste seg etter hvert som det norske samfunnet ble mer sammensatt og komplisert, at dette var for sjelden. Samtidig var det ingen tvil om at en slik reform ville styrke Stortingets innflytelse på det politiske livet. | ||
| Linje 54: | Linje 54: | ||
Sverdrups regjeringstid var ingen triumfmarsj. Sverdrup klarte ikke å holde Venstre samlet i Stortinget i viktige saker, og Venstre ble delt i to fronter som sto hardt mot hverandre. Saken med [[Alexander Kielland]]s dikterlønn ble en symbolsak hvor Sverdrup klarte å stoppe dette, med den konsekvens at hans tidligere venner og forbundsfeller tok avstand fra ham. Han mistet også ledelsen i partiet. Den gikk over til [[Johannes Steen]] og [[Viggo Ullmann]]. | Sverdrups regjeringstid var ingen triumfmarsj. Sverdrup klarte ikke å holde Venstre samlet i Stortinget i viktige saker, og Venstre ble delt i to fronter som sto hardt mot hverandre. Saken med [[Alexander Kielland]]s dikterlønn ble en symbolsak hvor Sverdrup klarte å stoppe dette, med den konsekvens at hans tidligere venner og forbundsfeller tok avstand fra ham. Han mistet også ledelsen i partiet. Den gikk over til [[Johannes Steen]] og [[Viggo Ullmann]]. | ||
Sverdrup, som hadde vist seg som en meget dyktig strateg i opposisjon manglet mer eller mindre denne evnen som statsminister. Han fikk om og om igjen oppleve at regjeringens reformforslag ble nedstemt eller totalt endret i Stortinget. Sverdrups fløy besto av det som | Sverdrup, som hadde vist seg som en meget dyktig strateg i opposisjon manglet mer eller mindre denne evnen som statsminister. Han fikk om og om igjen oppleve at regjeringens reformforslag ble nedstemt eller totalt endret i Stortinget. Sverdrups fløy besto av det som etter hvert kom til å bli kalt Vestlands-venstre, avholdsfolk, [[Nynorsk|målfolk]] og lavkirkelige. Mot seg hadde de den radikale fløyen i partiet, som nok var mindre, men mye sterkere. Sverdrups feil var at han ikke samlet rundt seg i regjeringen mennesker fra de ulike fløyene i partiet. Steen og Ullmann ble stengt ute, og de gjorde livet surt for Sverdrup både av personlige grunner og av saklige grunner. | ||
Radikale Venstre, under ledelse av Steen og Ullmann, hevdet at Sverdrup burde ta konsekvensene av sine nederlag og gå av. Sverdrup på sin side, sliten og gammel, hevdet, med en viss rett, at så lenge regjeringen fikk støtte fra [[Høyre|Høire]], behøvde den ikke å gå av. Høyres støtte til regjeringen viste seg ved valget i [[1888]] å ha vært en god strategi. Regjeringen hadde vist slitasje og Høyre virket modent for regjeringskontorene. I [[1889]] ble Sverdrup kastet i en avstemning hvor både Høyre og de radikale gjorde felles sak mot ham. | Radikale Venstre, under ledelse av Steen og Ullmann, hevdet at Sverdrup burde ta konsekvensene av sine nederlag og gå av. Sverdrup på sin side, sliten og gammel, hevdet, med en viss rett, at så lenge regjeringen fikk støtte fra [[Høyre|Høire]], behøvde den ikke å gå av. Høyres støtte til regjeringen viste seg ved valget i [[1888]] å ha vært en god strategi. Regjeringen hadde vist slitasje og Høyre virket modent for regjeringskontorene. I [[1889]] ble Sverdrup kastet i en avstemning hvor både Høyre og de radikale gjorde felles sak mot ham. | ||
| Linje 74: | Linje 74: | ||
Uansett vil Sverdrup stå som den store reformatoren av det politiske liv i Norge. Det partistyrte Storting vi i dag aksepterer som selvsagt, er hans verk. Parlamentarismen er hans verk, selv om han ikke selv helt forsto konsekvensene av den. | Uansett vil Sverdrup stå som den store reformatoren av det politiske liv i Norge. Det partistyrte Storting vi i dag aksepterer som selvsagt, er hans verk. Parlamentarismen er hans verk, selv om han ikke selv helt forsto konsekvensene av den. | ||
== | == Kilder og litteratur == | ||
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Johan_Sverdrup/utdypning Johan Sverdrup] i Norsk biografisk leksikon | *[http://snl.no/.nbl_biografi/Johan_Sverdrup/utdypning Johan Sverdrup] i Norsk biografisk leksikon | ||
* {{hbr1-1|pf01038011009039|Johan Sverdrup}}. | * {{hbr1-1|pf01038011009039|Johan Sverdrup}}. | ||