Johan Tufteland: Forskjell mellom sideversjoner

 
(25 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Johan Tufteland.jpg|Bygdebokforfattar, lyrikar og omsetjar Johan Tufteland.|[[Reidar Storaas]]}}
<onlyinclude>{{thumb|Johan Tufteland.jpg|Bygdebokforfattar, lyrikar og omsetjar Johan Tufteland.|[[Reidar Storaas]]}}
'''[[Johan Tufteland]]''' (fødd i [[Austevoll]] [[28. mai]] [[1913]], død i [[Kvam kommune|Kvam]] i Hardanger [[25. februar]] [[1998]]) var fiskar, lærar, lyrikar, omsetjar og bygdebokforfattar. Utdanninga hans var frå [[Stord lærarskule]], Sløyd- og teiknelærarskulen på Notodden, Noregs Lærarhøgskule i Trondheim (NTNU) og [[Universitetet i Oslo]]. Han arbeidde som lærar i Austevoll, i [[Bergen]], i [[Kvam kommune|Kvam]] og på [[Kvitsøy kommune|Kvitsøy]]. Tufteland skreiv både fag- og skjønnlitteratur. Han gav ut kultursoge og tre gards- og ættesoger for Austevoll kommune, tre diktsamlingar og ein roman. Dessutan skreiv han artiklar i aviser og tidsskrift. I tillegg gjendikta han til nynorsk dikt av den amerikanske lyrikaren Emely Dickinson. Fleire av Tufteland sine gjendikta salmar av mellom anna Nikolai Grundtvig er med i [[Norsk salmebok]].</onlyinclude>  
'''[[Johan Tufteland]]''' (fødd i [[Austevoll]] [[28. mai]] [[1913]], død i [[Kvam kommune|Kvam]] i Hardanger [[25. februar]] [[1998]]) var fiskar, lærar, lyrikar, omsetjar og bygdebokforfattar. Utdanninga hans var frå [[Stord lærarskule]] 1938-1942, Noregs Lærarhøgskule i Trondheim (NTNU) 1949-1950, Sløyd- og teiknelærarskulen på Notodden 1951-1952 og [[Universitetet i Oslo]] 1958. Han arbeidde som lærar i Austevoll, i [[Bergen]], i [[Kvam kommune|Kvam]] og på [[Kvitsøy kommune|Kvitsøy]]. Tufteland skreiv både fag- og skjønnlitteratur. Han gav ut [[Bygdebøker i Austevoll|kultursoge og tre gards- og ættesoger for Austevoll]] kommune, tre diktsamlingar og ein roman. Dessutan skreiv han artiklar i aviser og tidsskrift. I tillegg gjendikta han til nynorsk dikt av den amerikanske lyrikaren Emely Dickinson. Fleire av Tufteland sine gjendikta salmar av mellom anna [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig|Nikolai Grundtvig]] er med i [[Norsk salmebok]].</onlyinclude>  


I Kvam kommune gjorde han eit omfattande innsamlingsarbeid til ny ættesoge.
I Kvam kommune gjorde han eit omfattande innsamlingsarbeid til ny ættesoge.


Tufteland etterlet seg upubliserte romanmanus, dikt, gjendiktingar, ulike lokalhistoriske tekstar og ei handskriven ordsamling frå Austevoll på 531 sider. I samband med 100-årsdagen for fødselen hans blir det gitt ut ei samling av upubliserte og tidlegare utgjevne dikt, prosatekstar og gjendiktingar med tittelen «Johan Tufteland. Dikt og prosa i utval». Dessuten blir ein omarbeidd versjon av Sogn og Fjordane teater si oppsetjing frå 2000, «Eit anna hav», sett opp på nytt i privat regi.
Tufteland etterlet seg upubliserte romanmanus, dikt, gjendiktingar, ulike lokalhistoriske tekstar og ei [[Dialektordliste fra Austevoll|handskriven ordsamling]] frå Austevoll på 531 sider. I samband med 100-årsdagen for fødselen hans vart det gitt ut ei samling av upubliserte og tidlegare utgjevne dikt, prosatekstar og gjendiktingar med tittelen «Johan Tufteland. Dikt og prosa i utval». Dessuten vart ein omarbeidd versjon av Sogn og Fjordane teater si oppsetjing frå 2000, «Eit anna hav», sett opp på nytt i privat regi.
   
   
Tufteland fekk kulturprisen i Kvam i 198? og i Austevoll i 1988.
Tufteland vart tildelt kulturprisen i Austevoll i 1988 og i Kvam 1990.


==Skjønnlitterære utgjevingar==
==Skjønnlitterære utgjevingar==
Linje 17: Linje 17:
   
   
==Gjendikting==
==Gjendikting==
Tufteland gjendikta 25 av dikta til den amerikanske lyrikaren Emely Dickenson, og nokre kom med i to større diktantologiar. Han omsette òg dikt av den norsk-amerikansk-kanadiske forfattaren Martha Ostenso. Begge er representerte i jubileumsboka. I ein av antologiane hadde han dessutan med omsette dikt av den engelske lyrikaren John Masefield. Tufteland omsette i tillegg tyske, franske og spanske lyrikarar. <ref>Idar Stegane i Stegane og Storaas 2013 s. 14.</ref>  
Tufteland gjendikta 25 av dikta til den amerikanske lyrikaren Emely Dickenson <ref>Johan Tufteland: «Emily Dickinson frå Amherst». Kronikk i ''Bergens Tidende'' 13. januar 1978.</ref>, og nokre kom med i to større diktantologiar. Han omsette òg dikt av den norsk-amerikansk-kanadiske forfattaren Martha Ostenso. Begge er representerte i jubileumsboka. I ein av antologiane hadde han dessutan med omsette dikt av den engelske lyrikaren John Masefield. Tufteland omsette i tillegg tysk, fransk og spansk lyrikk. <ref>Idar Stegane i Stegane og Storaas 2013 s. 14.</ref>  


Tufteland gjendikta òg amerikanske, engelske og tyske og salmar, særleg salmar av Nikolai Grundtvig, og seks av Grundtvig-salmane kom med i Norsk salmebok frå 1985.<ref>Svein Ellingsen: Med hyllings ljod. Salmar frå andre land og kyrkjer i nynorsk omsetjing. http://www.nynorsklaget.no/default.asp?meny=5&id=451 </ref> I forslaget til Norsk Salmebok finn ein Tufteland si gjendikting av sekvensen ''Veni sancte spiritus'', den såkalla gylne sekvens frå 1200-talet. Tufteland skreiv òg salmar sjølv, og ei av dei er med i jubileumsboka.
Tufteland gjendikta òg amerikanske, engelske og tyske og salmar, særleg salmar av Nikolai Grundtvig, og seks av Grundtvig-salmane kom med i Norsk salmebok frå 1985.<ref>Svein Ellingsen: Med hyllings ljod. Salmar frå andre land og kyrkjer i nynorsk omsetjing. http://www.nynorsklaget.no/default.asp?meny=5&id=451 </ref> I forslaget til Norsk Salmebok finn ein Tufteland si gjendikting av sekvensen ''Veni sancte spiritus'', den såkalla gylne sekvens frå 1200-talet. Tufteland skreiv òg salmar sjølv, og ei av dei er med i jubileumsboka.


==Lokalhistorisk arbeid==
==Lokalhistorisk arbeid==
Alt i tenåra viste Tufteland ei særeigen interesse for historier som fiskarar og andre fortalde frå eldre tider, og det han høyrde, skreiv han det ned i dagbøker. Det han ønskte meir opplysning om, tileigna han seg ved kjeldegransking på [[Statsarkivet i Bergen]]. Dagboknotatane og avskrifter av arkivmaterialet utgjorde eit par tusen sider då han på oppdrag av Austevoll kommune begynte med bygdebøkene i 1970-åra. Til uvurderleg stor nytte for oppdragsgjevaren kunne han ausa av dette mangslungne materialet i det 15 år lange arbeidet med bygdebøkene.
Alt i tenåra viste Tufteland ei særeigen interesse for historier som fiskarar og andre fortalde frå eldre tider, og det han høyrde, skreiv han ned i dagbøker. Det han ønskte meir opplysning om, tileigna han seg ved kjeldegransking på [[Statsarkivet i Bergen]]. Dagboknotatane og avskrifter av arkivmaterialet utgjorde eit par tusen sider då han på oppdrag av Austevoll kommune begynte med bygdebøkene i 1970-åra. Til uvurderleg stor nytte for oppdragsgjevaren kunne han ausa av dette mangslungne materialet i det 15 år lange arbeidet med bygdebøkene.
   
   
I den første lokalhistoriske boka Tufteland gav ut, let han hovudpersonen fortelja store delar av innhaldet. Boka fekk tittelen ''Nils Djupevåg. På fiske i sytti år'', og vart utgjeven privat i 1944. Djupevåg var fiskar og høvedsmann, båt- og brukseigar og gardbrukar. I 2010 gav [[Selbjørn fiskerisogelag]] boka ut på nytt med nyskrive forord og etterord.
I den første lokalhistoriske boka Tufteland gav ut, let han hovudpersonen fortelja store delar av innhaldet. Boka fekk tittelen ''Nils Djupevåg. På fiske i sytti år'', og vart utgjeven privat i 1944. Djupevåg var fiskar og høvedsmann, båt- og brukseigar og gardbrukar. I 2010 gav [[Selbjørn fiskerisogelag]] boka ut på nytt med nyskrive forord og etterord.
Linje 34: Linje 34:
*Tufteland, Johan (red.): Austevoll. Ættesoge III. Tidlegare Bekkjarvik kapellsokn. Utgjevar: Austevoll herad. 1991.
*Tufteland, Johan (red.): Austevoll. Ættesoge III. Tidlegare Bekkjarvik kapellsokn. Utgjevar: Austevoll herad. 1991.
    
    
Tufteland skreiv i tillegg artiklar i mellom anna [[Sunnhordland Årbok]] og [[Bergens Tidende]]. I lokalavisa i Austevoll, [[Marsteinen]], har ein del av både skjønnlitteraturen og lokalhistoria hans blitt publisert.
Tufteland skreiv i tillegg artiklar i mellom anna [[Sunnhordland Årbok]] og [[Bergens Tidende]]. I lokalavisa i Austevoll, [[Marsteinen (avis)|Marsteinen]], har ein del av både skjønnlitteraturen og lokalhistoria hans blitt publisert.


For Kvam kommune gjorde Tufteland eit omfattande forarbeid til ny ættesoge, mellom anna lydopptak med eldre menneske.
For Kvam kommune gjorde Tufteland eit omfattande forarbeid til ny ættesoge, mellom anna lydopptak med eldre menneske.


==Markering av 100-årsdagen==
==Markering av 100-årsdagen==
Tekstane i den nemnde jubileumsboka er valde ut av tidlegare journalist i Bergens Tidende, Reidar Storaas, og professor Idar Stegane ved Universitetet i Bergen. Stegane har skrive innleiinga, og forfattaren Einar Økland ein artikkel om ei over 10 år lang brevveksling om litteratur og dikting mellom han og Tufteland.
Tekstane i den nemnde jubileumsboka er valde ut av tidlegare journalist i Bergens Tidende, Reidar Storaas, og professor Idar Stegane ved Universitetet i Bergen. Stegane har skrive innleiinga, og forfattaren [[Einar Økland]] ein artikkel om ei over 10 år lang brevveksling om litteratur og dikting mellom han og Tufteland. I jubileumsboka er noko av brevskiftet mellom Tufteland og [[Olav H. Hauge]] teke med. Saman med Emely Dickenson påverka Hauge Tuftelands lyrikk. Eit intervju Tufteland hadde med Hauge for det litterære tidsskriftet ''Profil'' i 1966, avsluttar boka.


===Musikalsk drama===
===Musikalsk drama===
I 2000 sette [[Sogn og Fjordane teater]] opp stykket ''Eit anna hav'' som bygde på Tufteland sine lyriske og lokalhistoriske tekstar. Stykket handla om den risikofylte brugdefangsten på Vestlandet frå omkring 1770 til 1850-åra. Dikt frå samlinga med same tittel var sett tone til av sonen og komponisten Jan Tufteland som medverka i spelet på fløyte saman med sonesonen Endre på marimba og skodespelaren Terese Hugøy frå Sogn og Fjordane teater. All musikk elles i stykket var originalkomponert av Jan Tufteland. Dette var eit omreisande teater som besøkte fleire stader i Hordaland og Sogn og Fjordane. Utdrag frå dramatiseringa kan sjåast [http://www.youtube.com/watch?v=4ag2JtNJq78 her]
I 2000 sette [[Sogn og Fjordane teater]] opp stykket ''Eit anna hav'' som bygde på Tufteland sine lyriske og lokalhistoriske tekstar. Stykket handla om den risikofylte brugdefangsten på Vestlandet frå omkring 1770 til 1850-åra. Dikt frå samlinga med same tittel var sett tone til av sonen og komponisten Jan Tufteland som medverka i spelet på fløyte saman med sonesonen Endre på marimba og skodespelaren Terese Hugøy frå Sogn og Fjordane teater. All musikk i stykket var originalkomponert av Jan Tufteland. Dette var eit omreisande teater som besøkte fleire stader i Hordaland og Sogn og Fjordane. Utdrag frå dramatiseringa kan sjåast [http://www.youtube.com/watch?v=4ag2JtNJq78 her].


I samband med markeringa av Tuftelands fødsel er stykket sett opp på nytt i privat regi med tittelen ''Spelet om brugdefangsten''. Både innhald og oppsetjing er omarbeidd, og det er tilført meir historisk stoff. Gjennom musikk, dikt og drama får ein oppleva den dramatiske harpunfangsten etter den nest største fisken i verda. Spelet er regissert og blir framført av Jan Tufteland og sønene hans Endre og Tormod. Framsyninga blir vist fleire stader i samband med [[Kystsogevekene]] i august 2013.
I samband med markeringa av Tuftelands fødsel vart stykket sett opp på nytt i privat regi med tittelen ''Spelet om brugdefangsten''. Både innhald og oppsetjing er omarbeidd, og det er tilført meir historisk stoff. Gjennom musikk, dikt og drama fekk ein oppleva den dramatiske harpunfangsten etter den nest største fisken i verda. Spelet var regissert og framført av Jan Tufteland og sønene hans Endre og Tormod. Framsyninga vart vist fleire stader i samband med [[Kystsogevekene]] i august 2013.
{{thumb|Tuftelandrommet ved Austevoll bibliotek 2.jpg|Ein vegg på utsida av rommet er dekorert med fotografi, illustrasjonar m.m. frå Tuftelands liv og verksemd.|Nils Steinar Våge 2021}}.
==Tuftelandrommet på Austevoll bibliotek==
Eit rom på biblioteket har fått namnet Tuftelandrommet. Der ligg utgåver av Tuftelands fag- og skjønnlitterære produksjon og bilde og anna som knyter seg til forfattarskapen hans. Rommet inneheld óg biblioteket si lokalhistorisk boksamling og [[Fiskeri- og sjøfartshistorisk samling (Austevoll)|ei fiskeri- og sjøfartshistorisk samling]]. Ein av veggene på utsida er dekorert med fotografi, illustrasjonar m. m. frå Tuftelands liv og verksemd. På rommet er det tre studieplassar.
{{thumb|Austevoll bibliotek. Tuftelandrommet.jpg|Johan Tufteland sin skrivemaskin, fleire av publikasjonane hans, lokalhistorisk litteratur frå Austevoll og ei [[Fiskeri- og sjøfartshistorisk samling (Austevoll)|fiskeri- og sjøfartshistorisk samling]] på omkring 400 bind som tilhøyrer [[Selbjørn fiskerisogelag]], er plassert på rommet. Her er det og tre studieplassar.|Nils Steinar Våge}}.


==Munnlege kjelder==
==Kjelder og litteratur==
*Jan Torstein Tufteland, son til forfattaren
 
*Reidar Storaas, tidlegare kulturjournalist i Bergens Tidende
Munnlege kjelder:
*Jan Torstein Tufteland, son til forfattaren.
*Reidar Storaas, tidlegare kulturjournalist i Bergens Tidende.


==Kjelder og litteratur==
Litteratur:
*Ellingsen, Svein Ellingsen: ''Med hyllings ljod. Salmar frå andre land og kyrkjer i nynorsk omsetjing''. Antologi. Innleiinga finn ein her:  http://www.nynorsklaget.no/default.asp?meny=5&id=451  
*Ellingsen, Svein: ''Med hyllings ljod. Salmar frå andre land og kyrkjer i nynorsk omsetjing''. Antologi. Innleiinga finn ein her:  http://www.nynorsklaget.no/default.asp?meny=5&id=451  
*Hevrøy, Olav: «Johan Tufteland – poeten frå Gåsneset». Kronikk i ''Marsteinen'' 16. desember 2010.
*Hevrøy, Olav: «Johan Tufteland – poeten frå Gåsneset». Kronikk i lokalavisa [[Marsteinen (avis)|Marsteinen]] 16. desember 2010.
*Johansen, Rune: «Møte vestpå med en stillfaren dikter». ''Arbeiderbladet'' 10. januar 1983.
*Johansen, Rune: «Møte vestpå med en stillfaren dikter». ''Arbeiderbladet'' 10. januar 1983.
*Skrede, Ragnvald: «Litt av ein sensajon i nynorsk lyrikk». ''Dagbladet'' 1965.  
*Skrede, Ragnvald: «Litt av ein sensajon i nynorsk lyrikk». ''Dagbladet'' 1965.  
*Solheim, Peder A.: «En annerledes bygdesaga». ''Bergens Tidende'' 21. oktober 1986.
*Solheim, Peder A.: «En annerledes bygdesaga». ''Bergens Tidende'' 21. oktober 1986.
*Stegane, Idar og Reidar Storaas: ''Johan Tufteland. Dikt og prosa i utval''. Bergen 2013.
*Stegane, Idar og Reidar Storaas: ''Johan Tufteland. Dikt og prosa i utval''. Bergen 2013.
*Storaas, Reidar: «Ein diktar frå havet i vest». Minneord over Johan Tufteland i ''Bergens Tidende'' i februar 1998.  
*Storaas, Reidar: «Ein diktar frå havet i vest». Minneord over Johan Tufteland i ''Bergens Tidende'' 28. februar 1998.  
*Tufteland, Johan: «Glimt frå ein lagnad». I ''Vestlandsdiktarar. Ein antologi frå Norsk forfattarsentrum. Vestlandsavdelinga''. Oslo 1978.
*Tufteland, Johan: «Glimt frå ein lagnad». I ''Vestlandsdiktarar. Ein antologi frå Norsk forfattarsentrum. Vestlandsavdelinga''. Oslo 1978.
*{{hbr1-1|pa00000000205490|Johan Tufteland}}
{{DEFAULTSORT:TUFTELAND; JOHAN}}


==Referansar==
==Referansar==
<references/>
<references />


[[Kategori:Lyrikere]]
[[Kategori:Diktere]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Forfattere]]
Linje 69: Linje 78:
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Austevoll kommune]]
[[Kategori:Austevoll kommune]]
[[Kategori:Kvam kommune]]
[[Kategori:Kvam herad]]
[[Kategori:Fødsler i 1913]]
[[Kategori:Fødsler i 1913]]
[[Kategori:Dødsfall i 1998]]
[[Kategori:Dødsfall i 1998]]
{{F2}}
{{F2}}
{{nn}}
[[Kategori:Skulehistorie i Hordaland]]
Administratorer, Skribenter
12 310

redigeringer