Johanne Hagen: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert)
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert))
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Johanne Hagen]]''' (født [[24. mars]] [[1861]], død [[1942]]) var mor til [[Hedmark]]-[[forfatter]]en og stifteren av [[Suttung-bevegelsen]], [[Ingeborg Refling Hagen]].
'''[[Johanne Hagen]]''' (født [[24. mars]] [[1861]], død [[1942]]) var mor til [[Hedmark]]-[[forfatter]]en og stifteren av [[Suttung-bevegelsen]], [[Ingeborg Refling Hagen]].
[[Fil:Bodding-gården i Storgata 17 på Gjøvik i 1883.jpg|right|thumb|'''Bodding-gården i Storgata 17 på Gjøvik''': Bygningen ligger i bildet som nr. 2 fra venstre, fotografert i 1883: Her bodde på 1880-tallet både Johanne Hagen, [[Anders Sandvig]] og [[Paul Olaf Bodding]]. [[Lars Olsen Skrefsrud]] var hyppig gjest i Bodding-familiens hjem der Johanne var tjenestepike.]]
{{thumb|Bodding-gården i Storgata 17 på Gjøvik i 1883.jpg|'''Bodding-gården i Storgata 17 på Gjøvik''': Bygningen ligger i bildet som nr. 2 fra venstre, fotografert i 1883: Her bodde på 1880-tallet både Johanne Hagen, [[Anders Sandvig]] og [[Paul Olaf Bodding]]. [[Lars Olsen Skrefsrud]] var hyppig gjest i Bodding-familiens hjem der Johanne var tjenestepike.}}
Johanne var datter av ''Johanne Jensdatter Angelset'', [[1818]]–[[1905]] og [[overjeger]] Ole Simensen Lier Refling, [[1805]]–[[1888]], begge fra [[Ringsaker]]. Hun vokste opp som yngst av sju søsken. Moren var enke, og de øvrige barna hadde en annen far. Johanne møtte faren sin en gang i løpet av oppveksten – og foreldrene valgte å ikke gifte seg, noe som var kontroversielt på den tiden.
Johanne var datter av ''Johanne Jensdatter Angelset'', [[1818]]–[[1905]] og [[overjeger]] Ole Simensen Lier Refling, [[1805]]–[[1888]], begge fra [[Ringsaker]]. Hun vokste opp som yngst av sju søsken. Moren var enke, og de øvrige barna hadde en annen far. Johanne møtte faren sin en gang i løpet av oppveksten – og foreldrene valgte å ikke gifte seg, noe som var kontroversielt på den tiden.


Linje 15: Linje 15:
Hjemmet var preget av åpenhet, med gjester som kom og gikk. Interessen for fortellinger og overleverte [[folkeminner]] var stor, og barna ble selv  tradisjonsbærere, i særlig grad Louise og Ingeborg. Moren Johanne Angelset bodde sine siste år på Fredheim. Den eldste datteren, Louise, emigrerte til [[Amerika]] i [[1905]], og broren Hjalmar gikk til sjøs samme år.
Hjemmet var preget av åpenhet, med gjester som kom og gikk. Interessen for fortellinger og overleverte [[folkeminner]] var stor, og barna ble selv  tradisjonsbærere, i særlig grad Louise og Ingeborg. Moren Johanne Angelset bodde sine siste år på Fredheim. Den eldste datteren, Louise, emigrerte til [[Amerika]] i [[1905]], og broren Hjalmar gikk til sjøs samme år.


I [[1907]] ble Hans Petter Hagen utsatt for en arbeidsulykke, som gjorde at han døde påsken [[1908]]. Dette førte til at Johanne måtte selge huset til svogeren, og sammen med de gjenværende barna tok hun de jobbene hun kunne få. For å lette på byrdene emigrerte Gustav i [[1908]], og Ingeborg reiste til England som barnepike i [[1910]]. Etterhvert som familien langsomt kom seg på fote igjen, fortsatte Johanne å drive søndagsskole på Tangen. Den ble en institusjon i bygda. Hun kjempet hardt for [[avholdssaken]], og møtte motstand fordi mange arbeidet på det lokale brenneriet på Tangen. Likefullt var hun høyt respektert ettersom årene gikk.  
I [[1907]] ble Hans Petter Hagen utsatt for en arbeidsulykke, som gjorde at han døde påsken [[1908]]. Dette førte til at Johanne måtte selge huset til svogeren, og sammen med de gjenværende barna tok hun de jobbene hun kunne få. For å lette på byrdene emigrerte Gustav i [[1908]], og Ingeborg reiste til England som barnepike i [[1910]]. Etter hvert som familien langsomt kom seg på fote igjen, fortsatte Johanne å drive søndagsskole på Tangen. Den ble en institusjon i bygda. Hun kjempet hardt for [[avholdssaken]], og møtte motstand fordi mange arbeidet på det lokale brenneriet på Tangen. Likefullt var hun høyt respektert ettersom årene gikk.  


Med hjelp fra datteren Hilda, som tjente penger som lærerinne i Stange, fikk de kjøpt huset tilbake i [[1930]]. Johanne Hagen fikk gleden av bo sine siste år der, og kunne ta imot slekt og familie årvisst gjennom [[1930-årene]].
Med hjelp fra datteren Hilda, som tjente penger som lærerinne i Stange, fikk de kjøpt huset tilbake i [[1930]]. Johanne Hagen fikk gleden av bo sine siste år der, og kunne ta imot slekt og familie årvisst gjennom [[1930-årene]].