276 671
redigeringer
m
Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert)
(bytta bildemal for tellingas skyld) |
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert)) |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Hjemmet var preget av åpenhet, med gjester som kom og gikk. Interessen for fortellinger og overleverte [[folkeminner]] var stor, og barna ble selv tradisjonsbærere, i særlig grad Louise og Ingeborg. Moren Johanne Angelset bodde sine siste år på Fredheim. Den eldste datteren, Louise, emigrerte til [[Amerika]] i [[1905]], og broren Hjalmar gikk til sjøs samme år. | Hjemmet var preget av åpenhet, med gjester som kom og gikk. Interessen for fortellinger og overleverte [[folkeminner]] var stor, og barna ble selv tradisjonsbærere, i særlig grad Louise og Ingeborg. Moren Johanne Angelset bodde sine siste år på Fredheim. Den eldste datteren, Louise, emigrerte til [[Amerika]] i [[1905]], og broren Hjalmar gikk til sjøs samme år. | ||
I [[1907]] ble Hans Petter Hagen utsatt for en arbeidsulykke, som gjorde at han døde påsken [[1908]]. Dette førte til at Johanne måtte selge huset til svogeren, og sammen med de gjenværende barna tok hun de jobbene hun kunne få. For å lette på byrdene emigrerte Gustav i [[1908]], og Ingeborg reiste til England som barnepike i [[1910]]. | I [[1907]] ble Hans Petter Hagen utsatt for en arbeidsulykke, som gjorde at han døde påsken [[1908]]. Dette førte til at Johanne måtte selge huset til svogeren, og sammen med de gjenværende barna tok hun de jobbene hun kunne få. For å lette på byrdene emigrerte Gustav i [[1908]], og Ingeborg reiste til England som barnepike i [[1910]]. Etter hvert som familien langsomt kom seg på fote igjen, fortsatte Johanne å drive søndagsskole på Tangen. Den ble en institusjon i bygda. Hun kjempet hardt for [[avholdssaken]], og møtte motstand fordi mange arbeidet på det lokale brenneriet på Tangen. Likefullt var hun høyt respektert ettersom årene gikk. | ||
Med hjelp fra datteren Hilda, som tjente penger som lærerinne i Stange, fikk de kjøpt huset tilbake i [[1930]]. Johanne Hagen fikk gleden av bo sine siste år der, og kunne ta imot slekt og familie årvisst gjennom [[1930-årene]]. | Med hjelp fra datteren Hilda, som tjente penger som lærerinne i Stange, fikk de kjøpt huset tilbake i [[1930]]. Johanne Hagen fikk gleden av bo sine siste år der, og kunne ta imot slekt og familie årvisst gjennom [[1930-årene]]. | ||