322 603
redigeringer
Johanne Marie Garmann: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Johanne Marie Garmann]]''' (født [[1799]], død [[1884]]) var lærer. Hun drev en tid skole sammen med [[Dorothea Arentz]] i [[Stavanger]] | '''[[Johanne Marie Garmann]]''' (født [[20. april]] [[1799]] på [[Utstein kloster]], død [[15. november]] [[1884]]) var lærer. Hun drev en tid skole sammen med fotograf [[Dorothea Arentz]] i [[Stavanger]]. | ||
I [[folketellinga 1801]] finner vi henne i forstaden i Stavanger hos mora | Hun var datter av godseier [[Johan Garmann (1755–1799)|Johan Garmann]] (1755–1799) og hans andre kone [[Malene Margretha Heiberg (1772–1843)|Malene Margretha Heiberg]] (1772–1843). Faren var fra slekta [[Garmann]] og eier av [[Utstein kloster], og døde to uker før Johanne Marie ble født. Mora var fra slekta [[Heiberg]], og var Garmanns andre kone. | ||
I [[folketellinga 1801]] finner vi henne i forstaden i Stavanger hos mora Malene Margretha Heiberg, som var enke og levde «af sine faae midler». Da hennes mann døde i 1799 fikk hun en arv på 1276 riksdaler, mens barna fikk 2094 riksdaler hver. Huset på [[Pedersgjerdet]] ble kjøpt for denne arven. Det var også tre søsken av Johanne Garmann i huset.<ref>{{folketelling|pf01058346002929|Johanna Maria Garman|1801|Stavanger prestegjeld}}.</ref> | |||
Etter moras død i 1843 begynte Johanne Marie Garmann å leie ut værelser i hjemmet. Hun annonserte for dette i ''[[Stavanger Amtstidende og Adresseavis]] i 1844.<ref>Pahr-Iversen 2006: 146.</ref> | |||
I 1858 ble hun forstander for [[Stiftelsen for eldre ugifte fruentimmere av embeds- og borgerklassen i Stavanger]]. | |||
I [[folketellinga 1865]] finner vi henne bosatt i 8. rode i Stavanger sammen med Dorothea Arentz. Hun levde da av et legat.<ref>{{folketelling|pf01038196011029|Johanne Marie Garmann|1865|Stavanger kjøpstad}}.</ref> Vi finner dem også boende sammen i [[folketellinga 1875]], da i [[Hetlandsgata (Stavanger)|Hetlandsgata]] 796. Her står det at hun lever av privat pensjon, og at hun forsørger Arentz.<ref>{{folketelling|pf01052234012758|Johanne Garmann|1875|Stavanger kjøpstad}}.</ref> | I [[folketellinga 1865]] finner vi henne bosatt i 8. rode i Stavanger sammen med Dorothea Arentz. Hun levde da av et legat.<ref>{{folketelling|pf01038196011029|Johanne Marie Garmann|1865|Stavanger kjøpstad}}.</ref> Vi finner dem også boende sammen i [[folketellinga 1875]], da i [[Hetlandsgata (Stavanger)|Hetlandsgata]] 796. Her står det at hun lever av privat pensjon, og at hun forsørger Arentz.<ref>{{folketelling|pf01052234012758|Johanne Garmann|1875|Stavanger kjøpstad}}.</ref> | ||
Johanne Marie Garmann regnes som hovedinitativtaker til [[Jomfrustiftelsen (Stavanger)|Jomfrustiftelsen]] i Stavanger, som ble oppretta i 1860-åra. | |||
Da hun døde var det Dorothea Arentz som rykka inn dødsannonse, og hun var også Garmanns arving. Hun flytta inn på Jomfrustiftelsen, der hun bodde til sin død i 1914. | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
| Linje 9: | Linje 19: | ||
<references/> | <references/> | ||
== | ==Litteratur og kilder== | ||
*{{Preusfotograf|734|Johanne Marie Garmann}} | *{{Preusfotograf|734|Johanne Marie Garmann}} | ||
*{{Bonge 1980}} | *{{Bonge 1980}} | ||
* {{hbr1-1|pf01058346002929|Johanna Maria Garmann}}. | |||
* Heiberg, G.F.: ''Slekten Heiberg : genealogiske oplysninger og personalhistorie''. Oslo. 1942. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012092608241}}. | |||
* Pahr-Iversen, Engwall: ''Mirakelbrødre og klosterjomfruer''. Utg. Commentum. 2006. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2016030248189}}. | |||
{{Preus fotoregister}} | {{Preus fotoregister}} | ||
{{DEFAULTSORT:Garmann, Johanne Marie}} | {{DEFAULTSORT:Garmann, Johanne Marie}} | ||
| Linje 22: | Linje 34: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1799]] | [[Kategori:Fødsler i 1799]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1884]] | [[Kategori:Dødsfall i 1884]] | ||
{{kvinner i lokalhistoria}} | {{kvinner i lokalhistoria}}{{bm}} | ||