Johanne Marie Syljulien

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Johanne Marie (Larsdatter) Syljulien (født 1816, død 1886) var ei småbrukerkone som bodde i SyljuliaTotenåsen.

Hun var datter av Lars Johansen Nøkleby og Johanne Corneliusdatter Skinstad. Foreldrene hadde ...unger, men ble skilt før 1831.

Hun ble i 1844 gift med Ole Gundersen Syljulien, sønn av Gunder Pedersen (1785-1857) og Berte Johannesdatter f. Skjefstadstuen. Oles slekt hadde i flere generasjoner hatt bruket, som opprinnelig var en del av allmenningen og tilhørte kongen. Ole og Johanne Marie Syljulien fikk disse ungene:

Beane Juline (født 1845), gift med Lars Martinsen Grønvold. Mathine (1846-48) Gustav (1850-1921), småbruker på Rårengen i Kolbu. Klara Matilde Olsdatter (født 1853) Olaus Olsen (født 1857), gardbruker på Hol i Kolbu. Syverine Andersdatter (pleiedatter/legdebarn, født ca. 1862) Petra Mathiasdatter (pleiedatter, født ca. 1865)

En svært kort jakthistorie

Ole og Johanne Marie hadde sannsynligvis ekstrainntekter av å hjelpe gardbrukerne som hadde dyr på åsbeite. Johannes Lunde i Lensbygda var en av dem som hadde sau på åsen, og en gang i 1870-åra var sønnen Edvard med foreldrene til Syljulia da sauen skulle klippes. Edvard Lunde (1866-1958) hadde ei noteringsbok der han skreiv:

Vi avsluttet vort arbeide og gik saa efter mor til Syljulien. Her var alt i god tur. Ole Syljulien havde funnet sauen og stengt den ind i fjøset, og mor og Johanne Marie Syljulien skulde til at klippe bare kaffen var drukket. Vi satte os ogsaa til bords, men med det samme kom Ole ind og sa at Rapp hadde los ute ved Kardalen. Far styrte ut efterfulgt av Ole, som ogsaa tog sin børse og mig som blev i følge med Ole. Vi var ikke kommet lenger end ytterst i jordet, vi, før det smalt vest i Kardalsveien efterfulgt av los. Da vi kom op igjen i stuen i Syljulien var ikke kaffen enda kold men dog saapas avkjølet at den maatte varmes lidt igjen. Slik kan det gaa somme tider naar heldet er med.