276 671
redigeringer
Johanne Samueline Pedersen (1887–1961) (vis kilde)
Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 08:56
, 26 aprilRobot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)
(Ny side: {{thumb|Johanne Samueline Pedersen full.jpg|Johanne Samueline Pedersen.|Stortinget}} '''Johanne Samueline Pedersen''' (født 15. mars 1887 i…) |
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Johanne Samueline Pedersen full.jpg|Johanne Samueline Pedersen.|Stortinget}} | {{thumb|Johanne Samueline Pedersen full.jpg|Johanne Samueline Pedersen.|Stortinget}} | ||
'''[[Johanne Samueline Pedersen (1887–1961)|Johanne Samueline Pedersen]]''' (født 15. mars 1887 i [[Innvik kommune|Innvik]], død 16. september 1961) var [[jordmor]], lokalpolitiker og stortingsrepresentant | '''[[Johanne Samueline Pedersen (1887–1961)|Johanne Samueline Pedersen]]''' (født 15. mars 1887 i [[Innvik kommune|Innvik]], død 16. september 1961) var [[jordmor]], lokalpolitiker og stortingsrepresentant for [[Arbeiderpartiet]] i [[Hedmark]]. | ||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Hun vokste opp på flere husmannsplasser i Innvik. I 1906, et drøyt år etter at hun ble gift, reiste hun og ektemannen til [[USA]]. Med seg på lasset hadde de den vesle sønnen Kristian Ragnvald. De planla å slå seg ned i [[Minnesota]], og oppga bedre fortjeneste som grunnen til at de utvandra. Etter en tid kom hun hjem igjen. Det er enn så lenge uklart hva som skjedde med ektemannen. Graving i amerikanske kilder vil kunne avsløre hva som skjedde, men det virker mest sannsynlig at hun ble enke. Det ser heller ikke ut til at Kristian Ragnvald ble med henne hjem, men sønnen Georg som var født i Minnesota i 1907 hadde hun med seg. | Hun vokste opp på flere husmannsplasser i Innvik. I 1906, et drøyt år etter at hun ble gift, reiste hun og ektemannen til [[USA]]. Med seg på lasset hadde de den vesle sønnen Kristian Ragnvald. De planla å slå seg ned i [[Minnesota]], og oppga bedre fortjeneste som grunnen til at de utvandra. Etter en tid kom hun hjem igjen. Det er enn så lenge uklart hva som skjedde med ektemannen. Graving i amerikanske kilder vil kunne avsløre hva som skjedde, men det virker mest sannsynlig at hun ble enke. Det ser heller ikke ut til at Kristian Ragnvald ble med henne hjem, men sønnen Georg som var født i Minnesota i 1907 hadde hun med seg. | ||
I 1911 tok hun eksamen ved jordmorskolen i [[Kristiania]]. Hun fikk jobb som jordmor i [[Brandval kommune|Brandval]], og ble gift for andre gang der. I 1915 eller 1916 dro hun igjen til USA og jobba som jordmor i Minneapolis en tid. På det tidspunktet var hun fortsatt gift, og en kan jo ane at ekteskapet kanskje ikke var helt som det skulle være. Tilbake i Norge hadde hun kortvarige jobber som jordmor i [[Varteig kommune|Varteig]], [[Løten kommune|Løten]] og [[Riska]]. Hun kom så tilbake til Brandval i 1918 og ble distriktsjordmor. Det er trolig ikke tilfeldig at hun venta til 1918 – ektemannen Bernt Olsen døde det året. Jobben som | I 1911 tok hun eksamen ved jordmorskolen i [[Kristiania]]. Hun fikk jobb som jordmor i [[Brandval kommune|Brandval]], og ble gift for andre gang der. I 1915 eller 1916 dro hun igjen til USA og jobba som jordmor i Minneapolis en tid. På det tidspunktet var hun fortsatt gift, og en kan jo ane at ekteskapet kanskje ikke var helt som det skulle være. Tilbake i Norge hadde hun kortvarige jobber som jordmor i [[Varteig kommune|Varteig]], [[Løten kommune|Løten]] og [[Riska]]. Hun kom så tilbake til Brandval i 1918 og ble distriktsjordmor. Det er trolig ikke tilfeldig at hun venta til 1918 – ektemannen Bernt Olsen døde det året. Jobben som distriktsjordmor hadde hun helt til 1956. Hun gifta seg for tredje gang i 1920. | ||
Johanne Samueline Pedersen ble tidlig politisk aktiv, og i 1930 kom hun inn i styret i Lundeseter arbeiderlag. I 1932 ble hun leder av fattigstyret og skolestyret i Brandval, og i 1934 ble hun valgt inn i kommunestyret. I 1937 ble hun tredje vararepresentant til Stortinget for [[Arbeiderpartiet]] i [[Hedmark]]. Ettersom neste planlagte valg ikke kunne gjennomføres, ble hun sittende til 1945. Da ble hun valgt som representant nr. 5 for Hedmark, og i 1950 ble hun valgt som representant nr. 7. I den første perioden satt hun i helsekomiteen, og i den andre i administrasjonskomiteen. Hun fortsatte også i flere lokale verv. Fra 1937 til 1951 var hun leder i [[Arbeiderkvinnelaget]]. | Johanne Samueline Pedersen ble tidlig politisk aktiv, og i 1930 kom hun inn i styret i Lundeseter arbeiderlag. I 1932 ble hun leder av fattigstyret og skolestyret i Brandval, og i 1934 ble hun valgt inn i kommunestyret. I 1937 ble hun tredje vararepresentant til Stortinget for [[Arbeiderpartiet]] i [[Hedmark]]. Ettersom neste planlagte valg ikke kunne gjennomføres, ble hun sittende til 1945. Da ble hun valgt som representant nr. 5 for Hedmark, og i 1950 ble hun valgt som representant nr. 7. I den første perioden satt hun i helsekomiteen, og i den andre i administrasjonskomiteen. Hun fortsatte også i flere lokale verv. Fra 1937 til 1951 var hun leder i [[Arbeiderkvinnelaget]]. | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
*{{Hbr1-1|pd00000017455402|Johanne Samueline Pedersen}}. | *{{Hbr1-1|pd00000017455402|Johanne Samueline Pedersen}}. | ||
*[https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=JOPE Johanne Samueline Pedersen], Stortingets representantinformasjon. | *[https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=JOPE Johanne Samueline Pedersen], Stortingets representantinformasjon. | ||
*Amundsen, Rolf. ''Brandvalboka - Finnskogen : slekts- og gardshistorie : bosetting og slekter på Brandval Finnskog''. Utg. Brandval historielag i samarbeid med Kongsvinger kommune. | *Amundsen, Rolf. ''Brandvalboka - Finnskogen : slekts- og gardshistorie : bosetting og slekter på Brandval Finnskog''. Utg. Brandval historielag i samarbeid med Kongsvinger kommune. 2008. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015112008002}}. | ||
*Amundsen, Rolf. ''Brandvalboka - Hokåsen : slekts- og gardshistorie : bosetting og slekter på Hokåsen''. Utg. Brandval historielag i samarbeid med Kongsvinger kommune. | *Amundsen, Rolf. ''Brandvalboka - Hokåsen : slekts- og gardshistorie : bosetting og slekter på Hokåsen''. Utg. Brandval historielag i samarbeid med Kongsvinger kommune. 2012. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013071708057}}. | ||
*''Kongsvinger : byen og folket''. Utg. Kongsvinger kommune. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011092708012}}. | *''Kongsvinger : byen og folket''. Utg. Kongsvinger kommune. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011092708012}}. | ||
*''Strynesoga. Bind I : Randabygda – Hopland, Blakset – Fjelli, Markane – Faleide''. Utg. [Stryn historielag]. Stryn. 2022. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2023011048035}}. | *''Strynesoga. Bind I : Randabygda – Hopland, Blakset – Fjelli, Markane – Faleide''. Utg. [Stryn historielag]. Stryn. 2022. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2023011048035}}. | ||