Johannes Emil Johansson Hagberg: Forskjell mellom sideversjoner

'''Johannes Emil Johansson Hagberg''', (født [[25. juni]] [[1877]] i Svenarum, Jønkøpings Len, Sverige, død 1941) var en bondedreng som senere ble [[steinhogger]]. Han tok slektsnavnet Hagberg ca. 1894, etter torpet Hagenborg som hans far eide.

Johannes Emil var gruvearbeider i Jønkøping, og som 19-åring falt han ned i en av gruvegangene og ødela benet sitt – noe han måtte slite med i alle år, og som var årsaken til hans død i 1941 etter amputasjon.

Den unge Johannes Emil flyttet fra Jønkøpings len i 1896. Han reiste til Bohuslän, hvor det var arbeid som steinhogger. Det var meningen at han skulle bli der, men etter en episode med slåsskamp på en dans, måtte han rømme. Det var jo sånn på disse tider, at en som kom utenfra, ikke skulle prøve seg på jentene til de lokale gutta. Emil, som var en stor og staut kar, brydde seg ikke om dette, og danset vel både med den ene og den andre Bohuslensflickan. Det ble en voldsom slåsskamp pga. dette og Emil rømte til Strömstad. Der traff han på noen fiskere fra [[Gressvik (Fredrikstad)|Gressvik]] ved [[Fredrikstad kommune|Fredrikstad]]. De var i [[Strömstad]] og solgte fisk. Emil var en omgjengelig og likendes kar, som lett kom i kontakt med folk. Han fikk derfor lett være med fiskerne til Norge, og la til ved [[Kråkerøy (Fredrikstad)|Kråkerøy]] en sommerdag i 1901.

Han fikk fort høre at det fantes en steinhogger på Kråkerøy som var svensk, og het Karl Magnus Andersson. Han hadde kommet til Norge for å arbeide i [[stenindustrien]] på midten av 1880-tallet. Emil fikk leie et rom der og tok strøjobber som steinhogger en stund, før han giftet seg med Anderssons datter, Hulda, i 1902.