Skribenter
95 603
redigeringer
→Konflikt
({{bm}}) |
|||
| Linje 36: | Linje 36: | ||
Nyevangelismen som altså ble Jørgensens syn på hans forhold til Kristus og religionens utøving fikk uante konsekvenser i Jørgensens utøving av sitt yrke i det samvirket som skulle ha fungert mellom ham og presten ved Christiania Tukthus. | Nyevangelismen som altså ble Jørgensens syn på hans forhold til Kristus og religionens utøving fikk uante konsekvenser i Jørgensens utøving av sitt yrke i det samvirket som skulle ha fungert mellom ham og presten ved Christiania Tukthus. | ||
Johan Storjohann, i ettertid kjent som grunnleggeren av [[Den norske Sjømannsmisjon]], og i sin samtid beryktet som konservativ bibelforsker og stridbar debattant, ble konstituert som prest ved Strafanstalten for Kvinder (Tukthuset) i Kristiania i 1882. Fra [[1887]] kom Storjohann, som fra [[1864]] også var sekretær for [[Oslo indremisjon|Christanias Indremission]], og Johannes Jørgensen opp i hva samtiden betegnet som en kraftig strid.. En strid som ga gjenklang over hele landet. | Johan Storjohann, i ettertid kjent som grunnleggeren av [[Den norske Sjømannsmisjon]], og i sin samtid beryktet som konservativ bibelforsker og stridbar debattant, ble konstituert som prest ved Strafanstalten for Kvinder ([[Christiania tukthus|Tukthuset]]) i Kristiania i 1882. Fra [[1887]] kom Storjohann, som fra [[1864]] også var sekretær for [[Oslo indremisjon|Christanias Indremission]], og Johannes Jørgensen opp i hva samtiden betegnet som en kraftig strid.. En strid som ga gjenklang over hele landet. | ||
Striden som hadde sitt utgangspunkt i de to herrers forskjellige syn på nåden og forsakelsen endte 1890 med at Jørgensen etter pålegg fra Storjohann ble avskjediget, mens Storjohann selv ble permittert. Det vil si, enkelte kilder opplyser at Jørgensen søkte avskjed. Men uaktet denne divergens; et enstemmig [[Storting]] innvilget Jørgensen [[vartpenger]] på 1.200 kroner. Nå kunne han fortsette å arbeide for sine hjertesaker: Kristendommen og avholdssaken | Striden som hadde sitt utgangspunkt i de to herrers forskjellige syn på nåden og forsakelsen endte 1890 med at Jørgensen etter pålegg fra Storjohann ble avskjediget, mens Storjohann selv ble permittert. Det vil si, enkelte kilder opplyser at Jørgensen søkte avskjed. Men uaktet denne divergens; et enstemmig [[Storting]] innvilget Jørgensen [[vartpenger]] på 1.200 kroner. Nå kunne han fortsette å arbeide for sine hjertesaker: Kristendommen og avholdssaken | ||