Johannes Norvik: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Johannes Norvik|Johannes (Knutsen) Norvik]]''' (født 18. september 1885, død 27. desember 1980) var skolemann. Han var blant annet lærer og skolebestyrer på [[Rjukan]], fra 1938 skoledirektør i [[Oslo]]. Under [[andre verdenskrig]] var han ekspedisjonssjef i [[Kirkedepartementet]].

Han var sønn av Sigrid og Knut Norvik, [[Vaksdal kommune|Vaksdal]] i [[Bruvik]]. Han gikk først landbruksskolen på Stend ved [[Bergen]] og tok deretter eksamen ved [[Volda lærarskule]]. Norvik hadde middelskoleeksamen fra [[Langesund]] og tok artium i Oslo, der han også tok språklig-historisk embetseksamen ved universitetet.

Johannes Norvik var lærer ved Bergens guttehjem 1913-14, lærer i [[Stathelle]] 1914-16, ved Åmot fortsettelsesskole 1916-17 og Vaksdal bruksskole 1917-19.

I 1919 kom han til [[Rjukan]] i [[Telemark]], der han ble ansatt ved [[Tinn kommune|Tinn]] kommunale høyere allmennskole. Johannes Norvik ble i 1930 bestyrer for [[Rjukan folkeskole|Rjukan skole]], ei stilling han hadde til 1934, da han ble skoleinspektør i [[Sarpsborg]].

I 1938 ble Norvik utnevnt til skoledirektør i Oslo, da han etterfulgte [[Tøger Hagemann]] i embetet. I 1941, året etter at Norge ble okkupert, ble Norvik ekspedisjonssjef i det [[NS]]-kontrollerte Kirkedepartementet. Skolehistorikeren [[Odd Asbjørn Mediås]] skriver at Norvik var en av de tre skoledirektørene som gikk over til Nasjonal Samling.  

Historikeren Andreas Bagås Lien har påvist at Norvik som ekspedisjonssjef la stor vekt på at historiefaget skulle gi grunnlag for fellesskap med andre land, altså et germansk folkefellesskap. Norvik undertegna også flere brev til lærerne, der det blant annet ble trua med at de som ikke meldte seg inn i det nazifiserte [[Lærersambandet]], ikke ville få lønn. De to siste krigsåra, fra 1943 til 1945, var Norvik rektor ved Berg skole utafor Oslo.

25. mai 1945, to uker etter frigjøringa, meldte ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' at «Skoledirektør Norvik på Høvik er arrestert». Han ble i 1947 dømt til 1 års fengsel, i tillegg til at han ble fradømt rettigheter i 10 år og retten til å ha offentlige stillinger og tillitsverv for alltid. I omtalen av dommen skreiv ''[[Aftenposten]]'' at han ble «frifunnet for å ha innehatt stillingen som ekspedisjonssjef i Kirkedepartementet og for sitt virke i denne stilling».