Veiledere, Administratorer
9 136
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Tillegssoppl) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[John Aage Gjestrum]]''' (født 19. mars 1953, død 6. april 2001) var museumsmann. | '''[[John Aage Gjestrum]]''' (født 19. mars 1953, død 6. april 2001) var museumsmann. | ||
Gjestrum var alt i tenåra assistent for museumsbestyrer [[Johannes Sivesind]] på [[Toten Museum]]. Etter examen artium på norrønlinja ved Gudbrandsdal gymnas 1972, studerte han ved Telemark distriktshøgskole. I 1977 ble han bestyrer ved museet på Toten, da Sivesinds etterfølger, [[Pål Gihle]], gikk av med pensjon. Gjestrum var da bare 24 år, og ble regna som den yngste museumssjefen i Norge. | Gjestrum var alt i tenåra assistent for museumsbestyrer [[Johannes Sivesind]] på [[Toten Museum]]. Etter examen artium på norrønlinja ved [[Gudbrandsdal gymnas]] 1972, studerte han ved Telemark distriktshøgskole. I 1977 ble han bestyrer ved museet på Toten, da Sivesinds etterfølger, [[Pål Gihle]], gikk av med pensjon. Gjestrum var da bare 24 år, og ble regna som den yngste museumssjefen i Norge. | ||
I hans tid på Toten ble museet omdøpt til ''Toten økomuseum'', noe som blant annet reflekterte at hele bygda, og ikke bare museumsanlegget, skulle få oppmerksomhet i det lokalhistoriske arbeidet. Gjestrum fornya også den lokalhistoriske sjangeren, som han mente hadde stivna. I [[Totens bygdebok|Totens bygdebok IV]] fulgte forfatteren [[Svein-Erik Ødegaard]] opp Gjestrums tanker om at den moderne bygdeboka ikke bare skulle handle om garden og bondebefolkningen, men være en nærmiljøstudie, der alle sosiale grupper fikk belyst sin historie. | I hans tid på Toten ble museet omdøpt til ''Toten økomuseum'', noe som blant annet reflekterte at hele bygda, og ikke bare museumsanlegget, skulle få oppmerksomhet i det lokalhistoriske arbeidet. Gjestrum fornya også den lokalhistoriske sjangeren, som han mente hadde stivna. I [[Totens bygdebok|Totens bygdebok IV]] fulgte forfatteren [[Svein-Erik Ødegaard]] opp Gjestrums tanker om at den moderne bygdeboka ikke bare skulle handle om garden og bondebefolkningen, men være en nærmiljøstudie, der alle sosiale grupper fikk belyst sin historie. | ||