John Lærum: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(mer korr.)
m (kat, leveår)
Linje 19: Linje 19:
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater]
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater]


{{DEFAULTSORT:LÆRUM, JOHN}}
{{DEFAULTSORT:Lærum, John}}


[[Kategori:Ordførere i Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Ordførere i Gjøvik kommune]]
[[Kategori:NS-politikere]]
[[Kategori:NS-politikere]]
[[Kategori:Fødsler i 1875]]
[[Kategori:Dødsår ikke angitt]]

Sideversjonen fra 12. jan. 2011 kl. 11:00

John Lærum (født 7. juli 1875 på Gjøvik, død?) var ingeniør og politiker. På 1930-tallet var han bystyrerepresentant på Gjøvik og varamann til Stortinget for Høyre. I 1941 ble han som NS-medlem utpekt til ordfører og rådmann på Gjøvik.

Lærum vokste opp på Gjøvik, som sønn av lege Diderik Lærum (1838-1894) og Aurora Mathilde Olava f. Hovind (1853-1927). Etter artium tok han krigsskolen og ble vernepliktig offiser. På slutten av 1890-tallet utdanna Lærum seg til elektroingeniør i Dresden i Tyskland.

Etter ulike ingeniør- og lederjobber i Norge og utlandet kom han rundt 1920 tilbake til Gjøvik, der han starta elektrisk forretning i Storgata. I tidsrommet 1928-1934 satt han i bystyret for Gjøvik Borgerparti, et listesamarbeid mellom Høyre og Frisinnede Venstre. I kommunepolitikken på Gjøvik markerte han seg blant annet som en av motstanderne av Niels Ødegaards bedriftsstøttepolitikk, den såkalte ødegaardismen. 1931-1933 var han Høyres 1. suppleant på Stortinget for bykretsene i Hedmark og Oppland.

Lærum skal ha gått tidlig inn i NS, trulig midt på 1930-tallet, og ble i 1941 utnevnt til ordfører og rådmann på Gjøvik.

I 1947 ble han dømt til fengsel i 2 år og 3 måneder for landssvik. Etter soning av dommen flytta John Lærum til Drammen, der han ble konsulent for en fabrikk. Som pensjonist bosatte han seg i Stokke i Vestfold, i nærheten av barn og barnebarn.


Kilder og litteratur