322 982
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
I november 1949 trådte Gran inn i [[cistercienserordenen]], i ordenens abbedi på Caldey Island utafor Wales. Det tilhører greina av ordenen som er kjent som ''trappister'', som regnes som den strengeste greina. Der fikk han presteutdanning, samtidig som han jobba som mekaniker, organist og foreleser i klosteret. I 1957 ble han prestevia i klosterkirken. I årene 1959–1960 studerte han teologi i Roma, og i 1960 tok han en licentiatgrad på avhandlinga ''The Western Text of the New Testament''. Han var fra 1960 til 1963 ordenens økonomiske administrator ved hovedsetet i Roma. Han fikk også med seg starten på andre Vatikankonsil, den katolske kirkes store reformkonsil i 1960-åra. | I november 1949 trådte Gran inn i [[cistercienserordenen]], i ordenens abbedi på Caldey Island utafor Wales. Det tilhører greina av ordenen som er kjent som ''trappister'', som regnes som den strengeste greina. Der fikk han presteutdanning, samtidig som han jobba som mekaniker, organist og foreleser i klosteret. I 1957 ble han prestevia i klosterkirken. I årene 1959–1960 studerte han teologi i Roma, og i 1960 tok han en licentiatgrad på avhandlinga ''The Western Text of the New Testament''. Han var fra 1960 til 1963 ordenens økonomiske administrator ved hovedsetet i Roma. Han fikk også med seg starten på andre Vatikankonsil, den katolske kirkes store reformkonsil i 1960-åra. | ||
I desember 1962 utnevnt pave Johannes XXIII ham til hjelpebiskop i Oslo. Dette følte Gran seg ikke skikka til, og han ba om å få slippe. Slik gikk det ikke, og han ble utnevnt til koadjutor-biskop med etterfølgelsesrett i Oslo og til titularbiskop av Rafia den 27. desember 1962. Den 24. mars 1963 ble han bispevia i Oslo. Fram til 13. desember 1964 var han hjelpebiskop under [[Jacob Mangers]], og deretter tok han over roret. | I desember 1962 utnevnt pave Johannes XXIII ham til hjelpebiskop i Oslo. Dette følte Gran seg ikke skikka til, og han ba om å få slippe. Slik gikk det ikke, og han ble utnevnt til koadjutor-biskop med etterfølgelsesrett i Oslo og til [[titularbiskop]] av Rafia den 27. desember 1962. Den 24. mars 1963 ble han bispevia i Oslo. Fram til 13. desember 1964 var han hjelpebiskop under [[Jacob Mangers]], og deretter tok han over roret. | ||
Som biskop ble han involvert i andre Vatikankonsil fra 1963 til 1965. Dette var en avgjørende fase for reformarbeidet. Gran var tilhenger av religionsfrihet og økumenisk arbeid, og han fikk verv i Sekretariatet for kristen enhet fra 1963 til 1970 og i Sekretariatet for ikke-troende fra 1965 til 1978. Disse sekretariatene var organer for samtale mellom den katolske kirke og henholdsvis ikke-katolske kristne og ikke-troende. Fra 1978 til 1986 var han formann for [[Nordisk katolske bispekonferanse]]. | Som biskop ble han involvert i andre Vatikankonsil fra 1963 til 1965. Dette var en avgjørende fase for reformarbeidet. Gran var tilhenger av religionsfrihet og økumenisk arbeid, og han fikk verv i Sekretariatet for kristen enhet fra 1963 til 1970 og i Sekretariatet for ikke-troende fra 1965 til 1978. Disse sekretariatene var organer for samtale mellom den katolske kirke og henholdsvis ikke-katolske kristne og ikke-troende. Fra 1978 til 1986 var han formann for [[Nordisk katolske bispekonferanse]]. | ||