46
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(8 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Under arbeid Tromsø}} | {{Under arbeid Tromsø}} | ||
[[Fil:Johnny Alf Hartvik Larsen.png|miniatyr|Foto tatt juni 1945 etter at Johnny Larsen (iført Wehrmacht uniform) hadde blitt ført tilbake til Bodø fra Mo i Rana.]][[Fil:Svolvær sett fra Svolværgeita.png|miniatyr|oversikt over Svolvær, Svinøya er øya som er babord for cruiseskipet på bildet|alt=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/3/30/Svolv%C3%A6r_fra_lufta.png]][[Johnny Alf Hartvik Larsen|'''Johnny Alf Hartvik Larsen''']] (født 31.januar [[1923]] i [[Svolvær]] i [[Vågan kommune|Vågan]], Død 29. Mai [[1947]] på [[Bremnes fort]] i [[Bodø]]. Johnny jobbet som tolk og politimann i [[Gestapo]] for Okkupasjonsmakten under krigen, og deltok også i avhør av flere fanger. Han ble etter krigen henrettet for flere tiltaler av grov psykisk og fysisk mishandling | [[Fil:Johnny Alf Hartvik Larsen.png|miniatyr|Foto tatt juni 1945 etter at Johnny Larsen (iført Wehrmacht uniform) hadde blitt ført tilbake til Bodø fra Mo i Rana.]][[Fil:Svolvær sett fra Svolværgeita.png|miniatyr|oversikt over Svolvær, Svinøya er øya som er babord for cruiseskipet på bildet|alt=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/3/30/Svolv%C3%A6r_fra_lufta.png]][[Johnny Alf Hartvik Larsen|'''Johnny Alf Hartvik Larsen''']] (født 31.januar [[1923]] i [[Svolvær]] i [[Vågan kommune|Vågan]], Død 29. Mai [[1947]] på [[Bremnes fort]] i [[Bodø]]. Johnny jobbet som tolk og politimann i [[Gestapo]] for Okkupasjonsmakten under krigen, og deltok også i avhør av flere fanger. Han ble etter krigen dømt til døden og henrettet for flere tiltaler av grov psykisk og fysisk mishandling. | ||
== Barndom == | == Barndom == | ||
Familien bestod av far, mor og fire barn. De fikk sine inntekter fra et småbruk på [[Svinøya]]. Johnny jobbet for foreldrene på småbruket og bidro blant annet med å samle inn matrester fra lokalbefolkning som kunne brukes til mat for dyrene ved bruket. Han gikk på skole i Svolvær under barndommen og hadde bemerket seg som begavet i språk.<ref name=":2">https://tv.nrk.no/serie/de-siste-doedsdoemte/sesong/1/episode/7/avspiller</ref> | Familien bestod av far, mor og fire barn. De fikk sine inntekter fra et småbruk på [[Svinøya]]. Johnny jobbet for foreldrene på småbruket og bidro blant annet med å samle inn matrester fra lokalbefolkning som kunne brukes til mat for dyrene ved bruket. Han gikk på skole i Svolvær under barndommen og hadde bemerket seg som begavet i språk.<ref name=":2">https://tv.nrk.no/serie/de-siste-doedsdoemte/sesong/1/episode/7/avspiller</ref> | ||
==== | ==== Foreldre ==== | ||
Josefa Larsen | Josefa Larsen og Alfred Larsen | ||
Alfred Larsen | |||
====== Søsken ====== | ====== Søsken ====== | ||
Linje 20: | Linje 17: | ||
== Medlemskap i NS == | == Medlemskap i NS == | ||
Johnny, Kjell og Lillian Larsen melder seg sammen inn i ungdomsavdelingen til [[Nasjonal Samling|Nasjonal samling]]. Johnny sier selv at han meldte seg inn i [[Nasjonal Samling|NS]] for han mente at Norge lettere kunne bli uavhengig av okkupasjonsmakten hvis Norge hadde en nasjonalsosialistisk regjering.<ref name=":2" /> | Johnny, Kjell og Lillian Larsen melder seg sammen inn i ungdomsavdelingen til [[Nasjonal Samling|Nasjonal samling]]. Johnny sier selv at han meldte seg inn i [[Nasjonal Samling|NS]] for han mente at Norge lettere kunne bli uavhengig av okkupasjonsmakten hvis Norge dannet et nasjonalsosialistisk parti og hadde en nasjonalsosialistisk regjering<ref name=":2" />. Johnny ble også preget av den enorme Tyske propagandaen som flyter rundt i Europa og var interessert i krigen og Tyskland generelt.<ref name=":2" /> | ||
== Tjeneste for Gestapo == | == Tjeneste for Gestapo == | ||
Linje 30: | Linje 27: | ||
== Arbeidet i Gestapo == | == Arbeidet i Gestapo == | ||
Johnny hadde i starten av karrieren sin hos [[gestapo]] jobbet for Hans Wolff, men Volden tok nye høyder da [[Schutzstaffel|SS]]-Sturmscharfuhrer Josef Franz Roleff tok over som [[Sipo|SIPO]] sjef i Bodø November 1944<ref name=":1" />. under vitneforklaring under rettsaken til Johnny, kom det fram at han hadde hånet [[Erling Nordmann Eide]] mens han hang over en radiator som forsaket | Johnny hadde i starten av karrieren sin hos [[gestapo]] jobbet for Hans Wolff, men Volden tok nye høyder da [[Schutzstaffel|SS]]-Sturmscharfuhrer Josef Franz Roleff tok over som [[Sipo|SIPO]] sjef i Bodø November 1944<ref name=":1" />. under vitneforklaring under rettsaken til Johnny, kom det fram at han hadde hånet [[Erling Nordmann Eide]] mens han hang over en radiator som forsaket forbrenningsskader, og tvunget Erling til å synge salmer fulgt av videre grov mishandling. Dette er bare et av mange eksempler på en av de 45 tortur tilfellene Johnny ble tiltalt for.<ref name=":1" /> | ||
== Flykten etter Frigjøringen == | == Flykten etter Frigjøringen == | ||
Flukten startet ettermiddagen 8.mai 1945 etter den betingelsesløse kapitulasjon til Tyskland. Da de hadde kommet unna et stykke fra byen hadde de skiftet til [[Wehrmacht]] uniformer i håp om å unnslippe straffen til deres egentlige virke. Hjemmefronten hadde hørt om dette og begynte å lete etter Johnny blant tyske soldater, derfor måtte han fortsette flukten alene som ledet han til militærleiren på Erikstad i Salten, flukten fortsatte videre til Ytteren i Mo i Rana, her oppholdte han seg helt til juni måned, da Norsk politi hadde kommet inn i leiren med bildet av Johnny og ettersøkte han. Han ga opp flukten da han ble funnet og 4. juni ble han satt i arrest<ref name=":1" />. imens Johnny var på flukt så hadde hans yngre bror Kjell Larsen blitt arrestert av politi tropper grunnet hanes medlemskap i ungdomslaget til [[Nasjonal Samling]]. Under oppholdet i [[Kabelvåg]] fengsel ble Kjell mishandlet og døde senere av skadene på en sykestue i Svolvær 4.juni 1945. | |||
<ref name=":0" /> | <ref name=":0" /> | ||
== Rettsoppgjøret == | == Rettsoppgjøret == | ||
Johnny larsen ble stilt i Hålogaland | Johnny larsen ble stilt i Hålogaland lagmannsrett 13. Desember 1946. Der ble han konfrontert med 45 tilfeller av grov fysisk og psykisk mishandling blant annet Slag i hodet og mot kroppen, straffegymnastikk, plassering av fanger nært elektrisk stråleovn, grov vold mot en ung gutt som var med på å arrangere karneval på [[Ihlens pensjonat]] i Bodø 1945 og mye mer. her vitnet flere mot Johnny for å stadfeste mishandlingen han hadde begått. Statsadvokat Roald Angell fra Bodø mente at dødsstraffen var riktig straff for Johnny sine lovbrudd. I rettsalen erkjente Johnny det meste av anklagene mot han som kunne bevises og da dommen falt ble straffet livsvarig fengsel<ref name=":1" />. Noen til grunnene for at Johnny unnslapp dødsstraff i første runde var hans unge alder og at ingen hadde dødd av torturen han sto ansvarlig for. Domsmennene som dømte Johnny til Livsvarig fengsel var [[Julius, P, Næstby]], [[Eilif Pedersen]], [[Ole Johannesen]] og [[Ivar Orestad]] | ||
== Dødsdom == | == Dødsdom == | ||
Livstids dommen til Johnny ble anket av ordre av riksadvokaten fordi han mente dommen skulle endt i dødsdom, da de nye høyesterettsdommerne fikk saken var det ingen benådning å få og 9.mai 1947 ble | Livstids dommen til Johnny ble anket av ordre av riksadvokaten fordi han mente dommen skulle endt i dødsdom, da de nye høyesterettsdommerne fikk saken var det ingen benådning å få og 9.mai 1947 ble Johnny dømt til døden. Dommerne som så over benådning og avslo den var høyesterettsdommerne [[Ferdinand Schjeldrup]], [[Andreas Schei]], [[Sigurd Fougner]] og justitiarius [[Emil Stang]]. Johnny skrev i eget brev om benådning som siste forsøk på at dommen blir trukket i brevet sier han at han ser tilbake på tiden i SIPO som et mareritt og at han bare er ett menneske som begår menneskelige feil og at han angrer på alt det han har gjort, dette brevet viser seg og ha ingen nytte. Bare 20 dager etter benådningen ble avslått. På Bremnes fort ble Johnny bundet til en påle med bind for øynene og ble skutt død klokken kvart over tre på natten av politikorpset i Bodø.<ref name=":1" /> | ||
=== Referanseliste<ref name=":1">Jaklin, Asbjørn. ''De dødsdømte''. Utg. Gyldendal. 2011. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013100305034}}.</ref> === | === Referanseliste<ref name=":1">Jaklin, Asbjørn. ''De dødsdømte''. Utg. Gyldendal. 2011. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013100305034}}.</ref> === |
redigeringer