Skribenter
95 110
redigeringer
Johs. Myhren: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Lektor, rektor og fagkyndig i gymnasreformen
(fikser opp) |
|||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Johs myhren.jpeg|Johs. Myhren ca. 1940|Ukjent fotograf}} | <onlyinclude>{{thumb|Johs myhren.jpeg|Johs. Myhren ca. 1940|Ukjent fotograf}} | ||
'''[[Johs. Myhren]]' | '''[[Johs. Myhren|Johannes «Johs.» Myhren]]''' (født 22. mars 1915 i [[Sør-Fron]], død 28. april 2011 på [[Lillehammer]]) var filolog og skolemann. Fra 1959 til 1982 var han ansatt ved [[Gudbrandsdal offentlege landsgymnas]] på [[Vinstra (tettstad)|Vinstra]], han var skolens rektor 1976-82. Johs. Myhren hadde mange verv i skoleverket og i [[Norsk Lektorlag]]. Han var også engasjert i idrett, særlig i fotballadministrasjonen i [[Gudbrandsdalen]]. Som pensjonist var han redaktør for ''[[Årbok for Gudbrandsdalen]]''. På sine eldre dager bidrog han også med opplysninger om [[Nasjonal Samling]]s arbeid under krigen. Myhren var en betydelig NS-aktivist, noe han seinere var åpen om.</onlyinclude> | ||
== Oppvekst og utdanning == | == Oppvekst og utdanning == | ||
Myhren ble født i Sør-Fron, der faren hadde forretning. Han døde imidlertid da Johs. var bare ni år gammel, og familien flytta i 1926 til [[Søre Ål]] ved [[Lillehammer]]. Mora kjøpte garden Trangrud, der hun og de seks guttene bosatte seg. | Myhren ble født i Sør-Fron, der faren [[Olaf Myhren]] hadde forretning. Han døde imidlertid da Johs. var bare ni år gammel, og familien flytta i 1926 til [[Søre Ål]] ved [[Lillehammer]]. Mora Anna f. Stebergløkken kjøpte garden [[Trangrud (Lillehammer)|Trangrud]], der hun og de seks guttene bosatte seg. | ||
Johs. Myhren tok artium på Lillehammer og ble [[cand.philol.]] fra [[Universitetet i Oslo]] i krigsåret 1940. Året etter tok han [[pedagogisk seminar]]. I fagkretsen til embetseksamen hadde han tysk og engelsk bifag, men hovedfaget var norsk. Hovedoppgava om [[Tore Ørjasæter]]s dikting reflekterte ei livsvarig interesse for gudbrandsdalsdikterne, som ved siden av Ørjasæter inkluderte [[Olav Aukrust]], [[Jan-Magnus Bruheim]], [[Ragnar Solberg]] og [[Tor Jonsson]].<ref>Aftenposten, 7/5 2011.</ref> | Johs. Myhren tok artium på Lillehammer og ble [[cand.philol.]] fra [[Universitetet i Oslo]] i krigsåret 1940. Året etter tok han [[pedagogisk seminar]]. I fagkretsen til embetseksamen hadde han tysk og engelsk bifag, men hovedfaget var norsk. Hovedoppgava om [[Tore Ørjasæter]]s dikting reflekterte ei livsvarig interesse for gudbrandsdalsdikterne, som ved siden av Ørjasæter inkluderte [[Olav Aukrust]], [[Jan-Magnus Bruheim]], [[Ragnar Solberg]] og [[Tor Jonsson]].<ref>Aftenposten, 7/5 2011.</ref> | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
1. januar 1951 begynte Myhren igjen i skolen. Han fikk arbeid sjøl om han etter eget utsagn hadde «opplyst om mitt politiske forhold under krigen i alle stillingssøknader.»<ref>Myhren 1997, s. 1.</ref> Han var først midlertidig lektor ved Våler realskole (1951-52) og ble deretter tilsatt ved Målselv statsrealskole (1952-59). | 1. januar 1951 begynte Myhren igjen i skolen. Han fikk arbeid sjøl om han etter eget utsagn hadde «opplyst om mitt politiske forhold under krigen i alle stillingssøknader.»<ref>Myhren 1997, s. 1.</ref> Han var først midlertidig lektor ved Våler realskole (1951-52) og ble deretter tilsatt ved Målselv statsrealskole (1952-59). | ||
I 1959 kom han til landsgymnaset på Vinstra, der han i 23 år skulle sette preg på gudbrandsdalsungdom. [[Kristian Hosar]], en tidligere elev, skriver: «Elevar frå Vinstra vil minnast Johs. Myhren som ein framifrå pedagog, kunnskapsrik, morosam og målretta.» På grunn av Myhrens lidenskap for gudbrandsdalsdikterne ble særlig «timane hans i litteratursoge (....) minneverdige.»<ref>Aftenposten 7. mai 2011.</ref> | I 1959 kom han til [[Gudbrandsdal landsgymnas|landsgymnaset på Vinstra]], der han i 23 år skulle sette preg på gudbrandsdalsungdom. [[Kristian Hosar]], en tidligere elev, skriver: «Elevar frå Vinstra vil minnast Johs. Myhren som ein framifrå pedagog, kunnskapsrik, morosam og målretta.» På grunn av Myhrens lidenskap for gudbrandsdalsdikterne ble særlig «timane hans i litteratursoge (....) minneverdige.»<ref>Aftenposten 7. mai 2011.</ref> | ||
Ved gymnaset på Vinstra var han forsøksinspektør 1971-1973. Skolen var på den tida et såkalt [[reformgymnas]], som et ledd forberedelsene til overgangen fra gymnas til videregående skole. I perioden 1973-1976 var Myhren undervisningsinspektør og fra 1976 til pensjonsavgangen i 1982 rektor samme sted. | Ved gymnaset på Vinstra var han forsøksinspektør 1971-1973. Skolen var på den tida et såkalt [[reformgymnas]], som et ledd forberedelsene til overgangen fra gymnas til videregående skole. I perioden 1973-1976 var Myhren undervisningsinspektør og fra 1976 til pensjonsavgangen i 1982 rektor samme sted. | ||
| Linje 44: | Linje 44: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*[http://www.norgesdokumentasjon.no/rapporter/14-STATSGYM.PDF Johnsen, Ove: Statsgymnasene - et ledd i NS' skolepolitikk] (rapport fra prosjektet Norgesdokumentasjon/Norge under okkupasjonen), 1996. | |||
*[http://www.norgesdokumentasjon.no/rapporter/18-LANDSVIK.PDF Myhren, Johs.: Forholdene i: Landsvikoppgjørets fengsler og fangeleirer etter 9. mai 1945] (rapport fra prosjektet Norgesdokumentasjon/Norge under okkupasjonen), 1997. | |||
*[http://www.norgesdokumentasjon.no/rapporter/14-STATSGYM.PDF Johnsen, Ove: Statsgymnasene - et ledd i NS' skolepolitikk (rapport fra prosjektet Norgesdokumentasjon/Norge under okkupasjonen), 1996. | |||
*[http://www.norgesdokumentasjon.no/rapporter/18-LANDSVIK.PDF Myhren, Johs.: Forholdene i: Landsvikoppgjørets fengsler og fangeleirer etter 9. mai 1945 (rapport fra prosjektet Norgesdokumentasjon/Norge under okkupasjonen), 1997. | |||
*Myhren, Johs.: ''Skyldig? - Uskyldig? Ei bok om etterkrigsoppgjeret i Norge''. Samfunnstrykk, Elverum 1998. | *Myhren, Johs.: ''Skyldig? - Uskyldig? Ei bok om etterkrigsoppgjeret i Norge''. Samfunnstrykk, Elverum 1998. | ||
*Varden | *«Quisling startet eliteskole», Verdens Gang 11. april 1996. | ||
* | *Varden 5. april 1997. | ||
*[http://www.aftenposten.no/fakta/verdenskrig/article534185.ece «Jan Eidis krigsprosjekt»] av [[Arnfinn Moland]], Aftenposten 18. februar 1999. | |||
*«Johs. Myhren» av [[Kristian Hosar]], Aftenposten 7. mai 2011. | |||
*Dødsannonse, [[Gudbrandsdølen Dagningen]] 30. april 2011. | |||
{{DEFAULTSORT:Myhren, Johs.}} | {{DEFAULTSORT:Myhren, Johs.}} | ||