Johs. Myhren: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
7 092 byte lagt til ,  4. apr. 2020
m (født 1915)
(35 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
<onlyinclude>{{thumb|Johs myhren.jpeg|Johs. Myhren ca. 1940|Ukjent fotograf}}
'''[[Johs. Myhren|Johannes «Johs.» Myhren]]''' (født 22. mars 1915 i [[Sør-Fron]], død 28. april 2011 på [[Lillehammer]]) var filolog og skolemann. Fra 1959 til 1982 var han ansatt ved [[Gudbrandsdal offentlege landsgymnas]] på [[Vinstra (tettstad)|Vinstra]], han var skolens rektor 1976-82. Johs. Myhren hadde mange verv i skoleverket og i [[Norsk Lektorlag]]. Han var også engasjert i idrett, særlig i fotballadministrasjonen i [[Gudbrandsdalen]]. Som pensjonist var han redaktør for ''[[Årbok for Gudbrandsdalen]]''. På sine eldre dager bidrog han også med opplysninger om [[Nasjonal Samling]]s arbeid under krigen. Myhren var en betydelig NS-aktivist, noe han seinere var åpen om.</onlyinclude>
== Oppvekst og utdanning ==
Myhren ble født i Sør-Fron, der faren [[Olaf Myhren]] hadde forretning. Han døde imidlertid da Johs. var bare ni år gammel, og familien flytta i 1926 til [[Søre Ål]] ved [[Lillehammer]]. Mora Anna f. Stebergløkken kjøpte garden [[Trangrud (Lillehammer)|Trangrud]], der hun og de seks guttene bosatte seg.


'''[[Johs. Myhren]]''' (født 1915, død 2011) var filolog og skolemann. Fra 1959 til 1982 var han ansatt ved [[Gudbrandsdal offentlege landsgymnas]]; han var skolens rektor 1976-82. Johs. Myhren hadde mange verv i skoleverket og i [[Norsk Lektorlag]]. Som pensjonist var han redaktør for [[Årbok for Gudbrandsdalen]].
Johs. Myhren tok artium på Lillehammer og ble [[cand.philol.]] fra [[Universitetet i Oslo]] i krigsåret 1940. Året etter tok han [[pedagogisk seminar]]. I fagkretsen til embetseksamen hadde han tysk og engelsk bifag, men hovedfaget var norsk. Hovedoppgava om [[Tore Ørjasæter]]s dikting reflekterte ei livsvarig interesse for gudbrandsdalsdikterne, som ved siden av Ørjasæter inkluderte [[Olav Aukrust]], [[Jan-Magnus Bruheim]], [[Ragnar Solberg]] og [[Tor Jonsson]].<ref>Aftenposten, 7/5 2011.</ref>


Myhren ble født i Sør-Fron, der faren hadde forretning. Han døde imidlertid da Johs. var bare ni år gammal, og familien flytta til [[Søre Ål]] ved [[Lillehammer]]. Mora kjøpte en gard, der hun og de seks guttene bosatte seg.
== NS-aktivist og historisk NS-vitne ==
{{thumb|Viken kristelige ungdomsskole.jpg|[[Statsgymnas på Gjøvik|Statsgymnaset]] holdt til i den tidligere [[Viken (Gjøvik)|Viken gård]] i [[Vardal]]|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Mjøsmuseet]]}}
Myhren meldte seg inn i NS i november 1940. Han arbeidde med gjennomføringa av [[nasjonal ungdomstjeneste]] på Gjøvik 1942-43 og var kretsfører for [[Vestoppland krets av NS|NS]] i [[Vestoppland]] 1943-44. Fra 1. januar 1945 til kapitulasjonen var Myhren stabsleder i ungdomsførerens stab i [[NSUF]].


Johs. Myhren tok artium i [[Lillehammer]] og ble [[cand.philol.]] fra [[Universitetet i Oslo]] i krigsåret [[1940]]. I fagkretsen hadde han tysk og engelsk bifag, men hovedfaget var norsk. Hovedoppgava om [[Tore Ørjasæter]]s dikting reflekterte ei livsvarig interesse for gudbrandsdalsdikterne, som [[Olav Aukrust]], [[Jan Magnus Bruheim]] og [[Tor Jonsson]].
NS-aktivisten Johs. Myhren var samtidig lektor, først i midlertidig stilling på Kongsberg 1940-1941, så på Nasjonal Samlings [[statsgymnas på Gjøvik]] (1942-45). [[Viken folkehøgskole|Viken kristelige ungdomsskole]] ble overtatt av de nye myndighetene, som lokaler for «Statsgymnaset for særlig begavet ungdom». Myhren og alle fast ansatte lærere ved skolen var medlemmer i Nasjonal Samling. De fleste elevene, som kom fra hele landet, var også fra NS-miljø.<ref>Johnsen 1996.</ref>


== Lektoren ==
Myhren ble i 1946 dømt til 15 års tvangsarbeid. Han uttalte sjøl i ettertid at «i fangenskapet arbeidde jeg stort sett som tømmerhogger.» I likhet med de fleste andre landssvikdømte ble han løslatt flere år før dommen var ferdig sonet, nemlig 15. desember 1950, altså etter drøye fire år.<ref>Myhren 1997, s. 1.</ref>


Under andre verdenskrig begynte Myhren sin mangeårige yrkeskarriere i skolen. Han var først lektor på [[Kongsberg]] og [[Gjøvik]], etter krigen i Våler og Målselv.
Særlig på 1990-tallet var Myhren aktiv i å forklare og forsvare NS og sitt eget medlemsskap i partiet. Blant annet gav han ut boka ''Skyldig? - Uskyldig? Ei bok om etterkrigsoppgjeret i Norge'' (1998). Myhren ble også en av de viktigste informantene i [[Jan Eidi]]s prosjekt om «Norge under okkupasjonen». Her opplyste Myhren blant annet om statsgymnaset på Gjøvik og behandlinga av landssvikfangene.  


I 1959 kom han til landsgymnaset på Vinstra, der han i 23 år skulle sette preg på gudbrandsdalsungdom. [[Kristian Hosar]] husker .....
Eidis rapport om statsgymnaset skapte store overskrifter i flere aviser, og Myhren ble intervjua av ''Verdens Gang''.<ref>VG 11. juli 1996</ref> I historikermiljøet har imidlertid flere av Jan Eidis prosjekter vært omdiskuterte, og [[Arnfinn Moland]] har karakterisert rapporten om landssvikoppgjørets fengsler og fangeleirer som et «partsinnlegg» fra Myhren.<ref>Aftenposten 18. februar 1999.</ref> I rapporten gikk det fram at mange av fangene ble behandla dårlig. [[Tore Pryser]] mente at Myhren hadde framskaffa mye interessant stoff, men pekte samtidig på at rapporten måtte brukes med forsiktighet.<ref>Varden 5. april 1997. Pryser viste til at bare 268 av 1206 landsvikfanger som hadde blitt blitt bedt om å svare på undersøkelsen, faktisk hadde gjort det.</ref>


{{DEFAULTSORT:MYHREN, JOHS.}}
== Lektor, rektor og fagkyndig i gymnasreformen ==
1. januar 1951 begynte Myhren igjen i skolen. Han fikk arbeid sjøl om han etter eget utsagn hadde «opplyst om mitt politiske forhold under krigen i alle stillingssøknader.»<ref>Myhren 1997, s. 1.</ref> Han var først midlertidig lektor ved Våler realskole (1951-52) og ble deretter tilsatt ved Målselv statsrealskole (1952-59).


I 1959 kom han til [[Gudbrandsdal landsgymnas|landsgymnaset på Vinstra]], der han i 23 år skulle sette preg på gudbrandsdalsungdom. [[Kristian Hosar]], en tidligere elev, skriver: «Elevar frå Vinstra vil minnast Johs. Myhren som ein framifrå pedagog, kunnskapsrik, morosam og målretta.» På grunn av Myhrens lidenskap for gudbrandsdalsdikterne ble særlig «timane hans i litteratursoge (....) minneverdige.»<ref>Aftenposten 7. mai 2011.</ref>
Ved gymnaset på Vinstra var han forsøksinspektør 1971-1973. Skolen var på den tida et såkalt [[reformgymnas]], som et ledd forberedelsene til overgangen fra gymnas til videregående skole. I perioden 1973-1976 var Myhren undervisningsinspektør og fra 1976 til pensjonsavgangen i 1982 rektor samme sted.
Myhren var mye benyttet som fagkyndig i det store reformarbeidet som pågikk innen videregående utdannelse i 1970-åra. Han var i 1973-1975 formann i et utvalg under Forsøksrådet/Gymnasrådet som skulle lage ei handbok i eksamensordning og pensum for skoler med ny struktur. Fra 1973 var han konsulent for Gymnasrådet for godkjenning av lærebøker i norsk skriftlig og muntlig, og også i flere andre sammenhenger var han involvert i fastsettelse av innhold og eksamensformer i norskfaget.
Han var også sterkt språkpolitisk engasjert, og gikk inn for ei tilnærming mellom de to offisielle skriftmålformene «på norsk folkemåls grunn», det vil si den hovedlinja som [[Norsk språknemnd]] gikk inn for. Sjøl skreiv Myhren nynorsk med «samnorske» former, men innafor den offisielle rettskrivningsnormalen.
== Idrettsadministrator ==
Myhren var i tida på Vinstra også formann for [[Vinstra idrettslag|idrettslaget]]. Han var dessuten leder for blant annet [[Sør-Gudbrandsdal fotballkrets]] (1965-1966), [[Gudbrandsdal fotballkrets]] (1969-1972) og [[Lillehammer fotballklubb]] (1986-1990). Han har også hatt en rekke andre verv innen idretten, både innen idrettsorganisasjonene og i kommunalt ungdoms- og idrettsarbeid.
== Årbokredaktør  ==
Myhren ble som pensjonist redaktør for ''Årbok for Gudbrandsdalen'' (1983-1991). Han fortsatte en allerede påbegynt modernisering av form og innhold i boka, med støtte fra sin tidligere elev Kristian Hosar, som var billedredaktør.
I den første boka med Myhren som redaktør var det - i pakt med hans eget språksyn - innslag av bokmålsartikler, noe som knapt hadde skjedd tidligere. Men i forordet ble det understreket at hovedregelen fremdeles skulle være å presentere stoffet i årboka på enten nynorsk eller dialekt.
Johs. Myhren ble hele 96 år gammal. Han ble gravlagt ved [[Søre Ål kirke]] 5. mai 2011.
== Referanser ==
<references/>
== Kilder og litteratur ==
*[http://www.norgesdokumentasjon.no/rapporter/14-STATSGYM.PDF Johnsen, Ove: Statsgymnasene - et ledd i NS' skolepolitikk] (rapport fra prosjektet Norgesdokumentasjon/Norge under okkupasjonen), 1996.
*[http://www.norgesdokumentasjon.no/rapporter/18-LANDSVIK.PDF Myhren, Johs.: Forholdene i: Landsvikoppgjørets fengsler og fangeleirer etter 9. mai 1945] (rapport fra prosjektet Norgesdokumentasjon/Norge under okkupasjonen), 1997.
*Myhren, Johs.: ''Skyldig? - Uskyldig? Ei bok om etterkrigsoppgjeret i Norge''. Samfunnstrykk, Elverum 1998.
*«Quisling startet eliteskole», Verdens Gang 11. april 1996.
*Varden 5. april 1997.
*[http://www.aftenposten.no/fakta/verdenskrig/article534185.ece «Jan Eidis krigsprosjekt»] av [[Arnfinn Moland]], Aftenposten 18. februar 1999.
*«Johs. Myhren» av [[Kristian Hosar]], Aftenposten 7. mai 2011.
*Dødsannonse, [[Gudbrandsdølen Dagningen]] 30. april 2011.
{{DEFAULTSORT:Myhren, Johs.}}
[[Kategori:Skolefolk]]
[[Kategori:Skolefolk]]
[[Kategori:Lektorer]]
[[Kategori:Landsgymnas]]
[[Kategori:Landsgymnas]]
[[Kategori:Personer fra Sør-Fron kommune]]
[[Kategori:NS-politikere]]
[[Kategori:Personer fra Nord-Fron kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Utdanning i Nord-Fron kommune]]
[[Kategori:Sør-Fron kommune]]
[[Kategori:Personer fra Lillehammer kommune]]
[[Kategori:Lillehammer kommune]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Målselv kommune]]
[[Kategori:Nord-Fron kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1915]]
[[Kategori:Dødsfall i 2011]]
[[Kategori:Idrettsledere]]
{{F2}}
{{bm}}
Skribenter
94 777

redigeringer

Navigasjonsmeny